Verdidebatt

Særlige kvalifikasjoner ?

Vi hører stadig at voksne prester er en ressurs for kirken, men hvor dypt stikker det ? Er det i egenskap av prestevikarer – som ansettes for et halvår om gangen, som kan flyttes rundt på som sjakkbrikker for å dekke opp der det er mest behov? Svar til Biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses. VL 13. april.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er skummelt å tale en biskop midt i mot, spesielt siden jeg kan tenke meg å bli prest.  Men jeg ser at biskopen henviser til §5. Nå er ikke bare denne paragrafen det er snakk om. Noen av oss voksne prestespirer ønsker å ordineres etter § 6.Særlige kvalifikasjoner. Som prest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i § 2 bokstavene a), c) og d), og som Evalueringsnemnda har truffet vedtak om å gjøre unntak fra § 2 bokstav b) for.
Vilkår for at nemnda kan treffe slikt vedtak er at det foreligger helt særlige grunner fremlagt i søknad fra vedkommende biskop. Vedkommende må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt er særlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må også foreligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste.

Skrikende behov.

Jeg vil vel påstå at det framover blir et skrikende behov for «vedkommendes tjeneste». Kanskje det ikke ser sånn ut i skrivende stund sett fra Kristiansand, men ta en tur til Trondheim og se nordover ...
I løpet av de neste ti årene vil forøvrig omkring tretti prosent av de nåværende prestene pensjoneres.  
Jeg jobbet som prestevikar i Hattfjelldal i to år, trivdes veldig godt og menigheten var fornøyd med meg.
Hva var det som var tanken med § 6? Var det ikke å bruke voksne menneskers livs og arbeidserfaring som grunnlag for en prestetjeneste?

Jeg undrer meg også over at det skal være så forferdelig vikitg med så mange teologiske fag for oss «ufaglærte», mens man på den annen side ietter §5 kan få godkjent en master i for eksempel biologi, ta praktikum og bli ordinert.

Bare skriftlærde.

Er det sånn nå at kirken anno år 2018 ikke trenger snekkere og fiskere, men bare skriftlærde? I år 33 var det såvidt jeg har lest en teologisk uskolert fisker som fikk jobben som pastor. Han hadde imidlertid gått sammen med Jesus i tre år. Noen av oss har gått med Jesus i 40-50 år, teller ikke det lenger?
«Voksne» prester som har jobbet som predikanter på heltid eller deltid – og faktisk studert Bibelen på egen hånd eller ved institusjoner som ikke gir de samme studiepoengene som MF, KUN eller VID, skal være diskvalifisert til en tjeneste i Herrens vingård i Den norske kirke. Det virker underlig.
Og så var det denne «snarveien», da.
Det kjennes faktisk ganske provoserende når preses skriver at «man som yngre student ikke skal bruke § 5 som en «snarvei»». (§&) Vi over 40 (jeg er 56) kan ikke kalle oss «yngre studenter», syns jeg, og noen av oss har dyrekjøpt livserfaring som kommer svært godt med i en prestetjeneste. Erfaring man ikke verken kan lese seg til eller kjøpe, og da kan man ikke kalle det en snarvei. Den veien har for noen av oss vært ganske plundrete og lang.

Jeg har imidlertid fått en fantastisk jobb i vingården, og trives med den. Der får jeg gjøre nesten det samme jeg gjorde som prest og opplever at Gud kan bruke meg som jeg er. Uten teologisk embedseksamen.

Trykket i Vårt land 17. april 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt