Anne Franks dagbok på nytt i fokus.

“Do we want to remain Jews? Should we want to remain Jews? Are we uniquely subjected to hatred and persecution because we are Jews? Or is our Judaism a meaningless distinction that attracts no unique animus and violence? Should we stand together to defend ourselves, and our rights as Jews, recalling that the Holocaust was caused by annihilationist hatred directed against assimilated and devout Jews alike, just because they were Jewish? Or should we view the Holocaust as just another bad thing that some people did to other people?

Should we aspire to write the next chapters of our history as our forefathers authored our past, or would it be better to throw caution and history to the winds, embrace a universalist identity and depend on the internal morality of judges or communists or progressive American Jews to prevent us from becoming Nazis or becoming victims once again?”

De jødiske samfunn i diasporaen har i dag tydeligvis mistet mye av sin tradisjonelle “Jewishness. Mange har blitt sekulære jøder som ønsker å inngå som andre borgere i sine respektive nasjonalstater.  Disse jødene har alliert seg med den israelske, politiske venstreside, som i Knesset står for en liberal innvandringspolitikk. Hva Bibelen sier om det jødiske folk, er irrelevant og bare tåketale for dem. Israelernes jødiske identitet kan godt viskes ut.

Det er det også for den politiske venstresiden i Israel. Derfor har det blitt strid om hva staten skal gjøre med de tusener (i Tel Aviv-området) av arabiske innvandrere, muslimer, kristne og sekulære ikke-jøder, som ulovlig tok seg inn i Israel, før de fikk bygget gjerdet mot Egypt i Sinai-ørkenen for kort tid siden. Til store protester fra den sekulære verden.

Stort sett blir Israels restriktive iinnvandringspolitikk, som statsminister Netanyahu og de fleste høyrepartiene i Knesset, står for, krtisert av alle land både i FN og i EU. (men ikke av USA)  Det striden i bunn og grunn dreier seg om, vet de poltiske  aktørene, men ikke utenforstående med liten sans for Israels sak: Kan Israel på samme tid være både en jødisk og en demokratisk stat?

Et flertall av jøder i Israel mener at det går an. Det er megetsigende at et flertall av FNs medlemsland mener det motsatte, likedan lederskapet i EU, som heller ikke liker at andre land forsvarer sin nasjonale identitet med en restriktiv innvandringspolitikk, jmf. Ungarn.

En liten gruppe Messias-troende jøder og mange kristne i hele verden, vil av religiøse grunner forsvare Israels rett til å være en jødisk stat - av frykt for å gjøre Jesus til en løgner.

Han sa jo at han ville komme tilbake på samme måte og på samme sted om han for opp på Kristi himmelfartsdag for 1985 år siden, på “Oljebjerget”, noen hundre meter fra Sion- og Moria- høyden i sentrum av Jerusalem. Ved den anledning må byen være på jødiske hender. Ellers kunne Jesus risikere å bli lynsjet.

Les på Google: Israel and Anne Frank's Jewishness - Caroline B. Glick