Øyvind Håbrekke

40    28

Forlater Venstre sin liberale arv?

Venstre mener at barn skal kunne ha fire juridiske foreldre. Er Trine Skei Grande i ferd med å forlate den liberale arven fra Johan Castberg?

Publisert: 14. apr 2018 / 1047 visninger.

Partileder Grande har ved flere anledninger stolt vist til arven fra Johan Castberg. I 1915 fikk Castberg, som ofte omtales som venstremann, flertall på Stortinget for nye barnelover. Alle barn fikk rett til sin far, uavhengig om barna var født i eller utenfor ekteskap. Menn som satte barn til verden måtte ta ansvar, gift med mor eller ikke, også om de var gift på en annen kant.

Fremsynte politikere bygde enkle prinsipper for foreldreskap som har preget barnepolitikken i 100 år: Kvinnen som føder barnet er barnets mor. Mannen som sammen med kvinnen startet svangerskapet blir far.

100 år etter Castberg står Venstre i front i en utvikling der arven fra Castberg erstattes av andre tanker.

Dagens debatt preges av at politikerne har oppdaget den enorme maktposisjonen staten får ved å samle inn og dele ut sædceller og eggceller som gir borgerne muligheter til å få barn. Politikerne får valget: Hvem skal få barn? Hvem skal ikke få?

Castbergs prinsipp om at mannen må ta ansvar for barnet utfordres. Det samme gjelder det etablerte prinsippet om at kvinnen som føder barnet er barnets mor.

En av den liberale statens viktigste oppgaver er å sikre friheten til mennesker som ikke kan ivareta egne interesser.

Voksnes høyst forståelige ønske om barn må derfor veies opp mot hensynet til barnas frihet og rettigheter.

Barnekonvensjonen av 1989 gir barna så langt det er mulig rett til «å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Men allerede i 1915, da Stortinget fattet sitt historiske vedtak, sa Johan Castberg fra Stortingets talerstol: «..det er samfundets plikt at hjælpe ethvert barn til at kjende sine foreldre.»

Venstre er i helgen samlet til landsmøte. I forslaget til uttalelse om bioteknologi er barnekonvensjonens anliggende omtalt slik:

«Venstre mener statens oppgave først og fremst bør være å legge til rette for at alle barn skal sikres gode vilkår for en god oppvekst, så lenge barnet uansett har anledning til å kjenne sitt biologiske opphav ved fylte 18 år.»

Castberg ville ta et oppgjør med «mandens legaliserte ansvarsløshet» og «hans lovbeskyttede anonymitet». Hvordan kan Venstre forsvare anonym sæddonasjon i hele barndommen, dvs. i barnets første 18 år?

Politikere fra flere partier gir inntrykk av at barnekonvensjonen er ivaretatt ved at barnet i voksen alder får oppgitt donorens navn og fødselsnummer. Slik sæddonasjon praktiseres i Norge, importeres sæd fra ulike land via danske sædbanker. Hvis barnet i voksen alder skal få kjenne sitt opphav, så forutsetter det at donor faktisk er å finne, hvis han er i live. Hun vil sannsynligvis også håpe på at han snakker litt engelsk.

Vil Venstre i tråd med sine liberale ideer sikre barnets frihet til å kjenne sine foreldre og sin slekt? 

Over 90 % av par som i dag mottar assistert befruktning kan benytte egne kjønnsceller. Det er derfor mulig å hjelpe mange ufrivillig barnløse og samtidig ivareta barnets rett til å kjenne sine foreldre.

I et samfunn preget av liberale ideer skal staten ha avgrenset makt for å sikre mennesker frihet.

Johan Castberg la til grunn at familierelasjoner og foreldreskap eksisterte uavhengig av staten. Lovenes oppgave var å ansvarliggjøre foreldrene, også fedrene, overfor barnet.

Først i 1997 fikk barneloven en bestemmelse som fastslår det selvfølgelige: Kvinnen som føder er barnets mor.

Dagens barnelov bygger på prinsippet om at staten ikke oppretter familiene. Den fastsetter foreldreskapet på grunnlag av et eksisterende slektskap.

«Skal du gripe inn og forby at folk som er motiverte, dyktige og ressurssrsterke skal få barn, så skal du ha ganske gode argumenter for å gjøre det», sa venstreideologen Sveinung Rotevatn om ensliges rett til sæddonasjon på politisk kvarter i NRK P2 på onsdag.

Men hvem er det som griper inn?

Der Castberg la til grunn at morskapet er gitt, vil Venstre at staten skal ta en ny maktposisjon. Staten definerer hvem som er din mor. Ved eggdonasjon er det fødemor ikke genetisk mor som gjelder. Ved surrogati, som partiet også går inn for, er det ikke fødemor men den som har leid surrogatmor til å gjøre jobben.

Barnet har ingen valgfrihet. Det må innrette seg etter det som Venstre og staten bestemmer.

Venstre har tatt denne tenkningen et steg videre. Hvis du først avviser biologien som premiss for foreldreskapet, er det da noen grunn til at barn skal ha bare en eller to foredre? Hvorfor ikke tre eller fire?

Noen likekjønnede par velger å samarbeide med andre om å få barn. Barn kan ha en god oppvekst i mange slags familier og man trenger ikke være biologiske foreldre for å være gode foreldre. Det rettslige foreldreskapet er et annet spørsmål.

De fleste vil bare ved å ta et lite blikk på arveloven og dagens rettssaker om samværsrett, se at dette er et forslag langt bortenfor det sunne bondevett. Men i det en gang så liberale Venstre, så er det nå staten som har makten over slektskap og foreldreskap. Det kan fordeles, på barnets vegne, til ulike konstellasjoner som ønsker barn. 

I et liberalt samfunn er det sivilsamfunnet, og ikke bare staten, som sikrer felleskap og velferd. Forpliktelsen og ansvaret mellom generasjonene er fundamentet.

Vi kan håpe at dette fundamentet er like sterkt når du den ene dagen signerer på at du slipper ansvaret for barn født ved dine egg, og den neste dagen lurer på hvem av dine fire pleietrengende foreldre du skal prioritere å hjelpe. Kanskje lever et par av dine åtte juridiske besteforeldre også. Det vil være en fordel å samarbeide godt både med halvsøsken og ¼- søsken for å få kabalen til å gå opp – for arveoppgjøret kan bli vanskelig.

Med Venstres program tar staten en større plass i ditt liv. Er det liberalt?

Det er en lang vei fra Johan Castberg og til Trine Skei Grande. Kanskje ser partiet at tiden er inne for en bredere ideologisk debatt, der frihetsbegrepet også i større grad inkluderer barn.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Marit Johanne Bruset

12 innlegg  25 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Etter å ha opplevd argumentasjonen til Sveinung Rotevatn i Politisk kvarter på P2 sist onsdag (der eg forøvrig også var deltakar), så er min kommentar ; Venstre gløymer barna i debatten om bioteknologi. Eg oppfatta at Rotevatn, til trass for at han kom med utsagn om at ein må ta eit breiare perspektiv i spørsmåla om eggdonasjon og Venstre sitt forslag om dobbeldonasjon, var repeterande i sin argumentasjon om at dei vaksne sine ønskar og behov må vege tyngst.

Venstre har valt mottoet " Folk først" i samband med det pågåande landsmøtet denne helga. Eg meinar at mottoet "Vaksne først" ville ha passa langt bedre for dette partiet- i alle fall når det gjeld desse store viktige bioteknologiske og bioetiske spørsmåla.

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Øyvind Håbrekke

40 innlegg  28 kommentarer

Rotevatns valgfrihet

Publisert 5 måneder siden

Det ble veldig tydelig i debatten at Rotevatns valgfrihet gjelder de voksne, og ikke barna. Det var veldig interessant å høre på dine refleksjoner. Han viser jo til forskning. Jeg spurte han på Twitter etterpå om han mener at vi kan utsette barn for alt som forskning på makronivå ikke kan dokumentere på målbare parametere at barn tar skade av. Svaret var ganske talende: "Eg har ei kjensle av at det ikkje finst den forsking i verda som kunne overbevist deg om ei meir liberal linje i bioteknologi-spørsmål." Jeg fulgte opp med å bemerke at nettopp dette svaret viser at han ikke er liberal i disse spørsmålene, og at det ut fra liberal tenkning er feil å spørre hvorfor staten ikke skal hindre barn i å vokse opp med sitt opphav. Spørsmålet er hvorfor staten skal tilta seg en rett til et slikt inngrep.

Han svarte ikke. Det blir interessant å se om de svarer på innlegget over. Min erfaring i løpet av den måneden boken har vært ute til debatt, er at de ikke trives godt med å bli utfordret på hva de liberale ideene egentlig betyr.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Solli

3 innlegg  1110 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Øyvind Håbrekke. Gå til den siterte teksten.
ut fra liberal tenkning er feil å spørre hvorfor staten ikke skal hindre barn i å vokse opp med sitt opphav. Spørsmålet er hvorfor staten skal tilta seg en rett til et slikt inngrep.

Jeg må innrømme at jeg finner dette innlegget og tilsvarende rundt om kring, nokså uryddig i sin kritikk av kampen for det gode, dvs eggdonasjon.  I tillegg er det en snodig fremstillingen av hva som er liberalt.

Selve spørsmålet i det siterte er jo helt snudd på hodet. Her er det ikke staten som tar seg en rett, men foreldre som gjør det som voksne mennesker alltid har gjort. Voksne har alltid bestemt over sine barn, bestemt hvem som er deres foreldre, hvor barnene skal vokse opp og hvem som forsørger dem. Det er intet nytt under solen. At enkelte ønsker å blande staten inn i dette, får stå for deres regning. Det er intet ved eggdonasjon som staten trenger å regulere, i prinsippet.

Jeg tviler særdeles på at det egentlig argumenteres for at barn skal få større frihet til å velge sine foreldre. Det er nok kun et dårlig retorisk knep, uten argumentativ verdi. Barnets foreldre er barnets foreldre, slik har det alltid vært og slik forblir det. Her er det ingen stat som griper inn.

De ufine antydningene om at barnets foreldre ikke egentlig er barets foreldre om ikke alt har foregått på gamlemåten, er bare nedrig. Det kommenteres ikke videre.

Videre kommer det med skremmebilder om en skråplaneffekt. Slik argumentasjon er ikke gyldig. Generell argumentasjon om at hvis vi innfører A så kan en ikke hindre B, er ugyldig. Hvis det er en skråplaneffekt jeg heller frykter er det denne å forby goder i dag fordi det eventuelt muligens kan medføre noe vi ikke kan se konsekvensene av i fremtiden. På denne måten kan en argumentere mot alt av endringer.

Et donorbarn kjenner sine foreldre sannsynlig bedre enn andre barn i snitt. De er formodentlig lykkeligere, sunnere og bedre stillet enn gjennomsnittet. All argumentasjon om barnets beste, fokus på barnet etc som nå virker å dominere debatten, er kvasiargumenter. Skal det bli substans bak slikt må en komme med noe konkret. Det ille i slik argumentasjon om barnets beste oppfattes umiddelbart når det er en Frper som kommer med slikt. Argumentasjonen mot bioteknologi og eggdonasjon kan sørge for at folk får samme ryggmargrefleks mot uttalelser fra Krfere som ved Frpere.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Øyvind Håbrekke

40 innlegg  28 kommentarer

Det finnes en lov som heter Lov om barn og foreldre

Publisert 5 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Voksne har alltid bestemt over sine barn, bestemt hvem som er deres foreldre, hvor barnene skal vokse opp og hvem som forsørger dem. Det er intet nytt under solen. At enkelte ønsker å blande staten inn i dette, får stå for deres regning. Det er intet ved eggdonasjon som staten trenger å regulere, i prinsippet.

Barneloven regulerer hvem du rettslig sett er i slekt med. Det har betydning for en rekke forhold i livet, både i barndommen og resten av livet. Hvem har foreldreansvar og kan ta beslutninger på vegne av barnet, hvem er pårørende, arv osv. Derfor har staten en rolle i dette. 

I barneloven "fastsetter" staten foreldreskap, Grunnen til at loven bruker et slikt begrep er at staten som hovedregel ikke tiltar seg retten til å opprette slektskapsforhold eller å avskjære slektskap ved å gi mennesker en annen slekt enn hva det faktisk har. Barneloven legger til grunn at familien eksisterer uavhengig av staten, og at det eksisterer foreldreskap og slektskap uavhengig av staten. Den bygger på biologien. Barnets rett til å kjenne sine biologiske foreldre er også beskyttet av FNs barnekonvensjon. I det man åpner for egg- og sæddonasjon kan ikke staten bare fastsette foreldreskapet, men må opprette disse familieforholdene. Den avskjærer dermed også barnets slektskapsforhold til foreldre, onkler og tanter, besteforeldre, søsken osv.. Derfor argumenterer jeg for at det er et større statlig inngrep å innføre eggdonasjon enn å la være å gjøre det. Staten tar en annen og sterkere rolle i det meste private i menneskers liv. Dersom man forsvarer liberale ideer og forsvarer enkeltmenneskets frihet så kan man ikke se bort fra den maktposisjon som dette gir staten overfor familier og enkeltmennesker. Man kan ut fra liberale ideer heller ikke diskutere eggdonasjon med utgangspunkt i frihet til å velge selv, uten samtidig å inkludere barnets frihet og mulighet til å velge. Barnet har rettigheter til sin familie.

Så kan livets mange veier og utfall føre til at vi vokser opp i ulike typer familier. Man trenger ikke biologisk tilknytning for å være en god foreldre, og barn kan ha en god oppvekst i mange slags familier. De "ufine antydninger" du snakker om kan du ikke tillegge meg ut fra hva jeg har skrevet.

Du mener skråplaneffekten ikke er et gyldig argument fordi B ikke trenger å følge av A. Det har du helt rett i. Politikerne kan velge å stoppe ved A, B eller C ut fra hva de selv mener er riktig. Så vidt jeg husker har jeg heller ikke brukt dette argumentet i innlegget ovenfor. Men jeg har skrevet et eget kapittel om det i boken Den liberale familien, som kom ut for få uker siden. Poenget med skråplanargumentet på dette området er ikke at B automatisk følger av A. Det som gir grunn til å peke på skråplan er når politikernes argumentasjon for A prinsipielt sett åpner for B og C. Dette feltet kjennetegnes av at politikerne diskuterer en og en sak, mens man i liten grad diskuterer den prinsipielle implikasjonen av argumentasjonen. Typisk mener flere nå at: "Siden vi har tillatt sæddonasjon så bør vi åpne for at alle kvinner bør få det samme tilbudet, enslige og de som lever i par, og vi bør åpne for eggdonasjon." Men dette premisset ble i liten grad drøftet da man innførte sæddonasjon. Da regjeringen i 2008 foreslo at man for første gang skulle åpne for at assistert befruktning skulle gis på andre grunnlag enn medisinsk kriterier, så er det opplagt at dette åpnet for helt nye anvendelser og en ny tenkning. Dette ble imidlertid i liten grad drøftet. Skråplanargumentet har ikke allmenn gyldighet, men man bør ta politikernes argumentasjon på alvor og forutsette at de legger de samme prinsipper til grunn ved neste korsvei. Derfor er det høyst aktuelt i denne debatten.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Geir Solli

3 innlegg  1110 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Øyvind Håbrekke. Gå til den siterte teksten.
Barnets rett til å kjenne sine biologiske foreldre er også beskyttet av FNs barnekonvensjon.

Det siterte er en omstridt tolkning av barnekonvensjonen. Den er ikke fulgt i de landene som har hatt eller har anonym donasjon, hvilket er de aller fleste. Ved eggdonasjon er foreldrene også barnets biologiske foreldre i de fleste tilfeller.

Jeg synes fortsatt det er "ufine antydninger".  Blant annet når det skrives "Barnet har rettigheter til sin familie". Barnet bor og vokser opp hos sin familie som alle andre barn. Det er barnets familie. Å antyde at det ikke er barnets familie er ufint og medisinsk galt. Barnet er på alle måter i slekt med fødende mor.

At staten tillater mennesker selv å definere hvem som er barnets foreldre og slekt ved å lage liberale lover gir neppe staten en stor makt. Det er i prinsippet ikke nødvendig for staten å lage lover som regulerer alt dette, dette kan foregå helt uten statlig styring i privat regi. Slik det faktisk foregår allerede nå. Vil vi si at staten er mektig ved sæddonasjon eller var mektigere da den tillot anonym sæddonasjon?  Hva kan staten gjøre med familier og enkeltmennesker ved eggdonasjon? For det er evne til å gjennomføre sin vilje, som er definisjonen på makt.

Du skriver mye rett om skråplanseffekten. Men vi er uenige i om du mener at en kan velge bort noe godt nå eller velge bort et godt argument fordi dette argumentet kan brukes til noe som er galt senere. Hvis en ikke kan vise at det er vesensforskjell mellom det en argumenterer for med de samme argumentene, kan man faktisk ikke si at det ene er galt og det andre godt. Hvis sæddonasjon var et gode i 2008 så trengs det argumenter for å si at eggdonasjon er vesensforskjellig hvis det ikke skal implisere at eggdonasjon også er et gode.







Svar
Kommentar #6

Øyvind Håbrekke

40 innlegg  28 kommentarer

Slekt og foreldreskap eksisterer

Publisert 5 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Det er i prinsippet ikke nødvendig for staten å lage lover som regulerer alt dette, dette kan foregå helt uten statlig styring i privat regi. Slik det faktisk foregår allerede nå.

Det er uklart for meg hva du mener med dette. I dag finnes det en lov som regulerer foreldreskap. Det er mulig du mener at det er helt unødvendig men det er i tilfelle et svært radikalt standpunkt. Barneloven "fastsetter" foreldreskap og bygger på en forståelse av foreldreskapet som noe som allerede eksisterer, uavhengig av staten, uavhengig av jussen. Dersom du vil endre på dette så er det en ærlig sak, men da er det en helt fullstendig omveltning av hele dette feltet du tar til orde for. Hovedregelen er at staten fastsetter foreldreskapet basert på biologien, den oppretter og avvikler ikke slektskap og familieforhold. (Derfor har vi blant annet reglene om endring av farskap hvis det viser seg at barnet har en annen far enn den man først la til grunn.) I de tilfeller hvor den likevel "oppretter" foreldreskap, som i dag ved sæddonasjon, så må den likevel forholde seg til at det eksisterer slektskapsbånd. Fordi politikerne, fra alle partier, erkjenner at det har betydning. Det samme gjør FNs barnekonvensjon. FNs barnekomite har påpekt at anonym donasjon er i strid med konvensjonen.

Det er et fullverdig foreldreskap selv om man ikke er biologiske foreldre, enten det gjelder adoptivforeldre eller man er blitt foreldre etter kjønnscelledonasjon. Det er likevel ikke til hinder for at det eksisterer et biologisk foreldreskap som også har betydning. Det legger lovverket til grunn, og barnekonvensjonen. Det her derfor ikke noe med "ufine antydninger" å gjøre.

Ref skråplan tror jeg ikke vi er så uenige. Et argument er verdt det det er verdt. Hvis det inneholder et prinsipp som gir en konsekvens så må man legge det til grunn. Hvis man argumenterer for A uten at argumentene får følger for vurderingen av B, så er det heller ikke sammenheng mellom å akseptere A og akseptere B. Jeg påpeker bare at det i denne diskusjonen er en del eksempler på at argumentene for A får følger for B. 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Geir Solli

3 innlegg  1110 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Øyvind Håbrekke. Gå til den siterte teksten.
Hovedregelen er at staten fastsetter foreldreskapet basert på biologien

Tja. Det siterte er vel mer hva som har vært tradisjon i familierelasjonene i uminnelige tider og som er grunnlaget for staten. Kanskje en egentlig burde se mer på denne Pater est-regelen da den er slår feil i 1-2% av tilfellene.

Jeg har nå lånt din bok på biblioteket og begynt lesningen av den (jeg liker innledningenJ ).
I boken gjør du et stort poeng ut av at staten fastsetter foreldreskap, ikke oppretter det. Det er vi enige i er et gode i et liberalt samfunn. Men spranget videre, til at staten oppretter foreldreskap der kjønnscelledonasjon er inne i bildet, finner jeg ikke gangbar. For meg virker det nokså innlysende at staten kan fastslå foreldreskapet på samme måte der.  Det gjøres jo i stor grad allerede. Det er mange norske kvinner som har fått eggdonasjon i utlandet, disse er fullt ut barnets mor (også biologisk) uten at staten har måttet endre noen lover for å fastsette dette. Hvis staten hadde overlatt dette medisinske området til private klinikker, ville behovet for endringer av  barneloven være minimal.

Jeg frykter i langt større grad at barn med donorbakgrunn kan bli utsatt for baksnakking, hvisking og tisking og regelrett mobbing i kristne sammenhenger, enn samfunnsmessige konsekvenser av at noen få barn har en litt annen tilblivelseshistorie. Derfor er det for meg viktig med en presis språkbruk som ikke kan misforstås når det gjelder foreldreskapet. Ord som å «opprette» foreldreskap er et av disse. Det kan tyde på at staten må gripe inn da foreldrene ikke er de egentlige foreldrene. Eller som i ditt opprinnelige innlegg:
Barnekonvensjonen av 1989 gir barna så langt det er mulig rett til «å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem» …
 Johan Castberg fra Stortingets talerstol: «..det er samfundets plikt at hjælpe ethvert barn til at kjende sine foreldre.»
Jeg synes det er en nokså plausibel tolkning av dette at du skriver at et barn kommet til ved hjelp av en donor, ikke kjenner sine foreldre. Bare det å antyde at det paret som har fått dette barnet ikke er barnets eneste, riktige og reelle foreldre synes jeg er svært problematisk. At det skulle være noe biologisk opphav et annet sted utenfor familien er så, men foreldrene er de som har fått barnet. En biologisk far eller mor er ikke nødvendigvis en forelder, hverken juridisk eller sosialt.

Vi er nok ikke så uenige angående skråplan nei. Eller Alfabetprinsippet som du kaller det. Men jeg liker ikke det du skriver på side 44 «Forbudet mot eggdonasjon er en av barrierene mot surrogati i lovverket i dag per i dag». Jeg liker bedre det du fortsetter med «Også for de som forsvarer eggdonasjon vil det likevel være flere sterke argumenter mot å åpne for surrogati». Tanken er at vi kan forby et gode fordi forbudet er en barriere mot noe mer tvilsomt. Det er neppe en gangbar leveregel. Hvert spørsmål og hvert argument må ha sin selvstendige vurdering, et argument svekkes ikke av at det også er et argument for noe mindre bra.





Svar
Kommentar #8

Øyvind Håbrekke

40 innlegg  28 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
At det skulle være noe biologisk opphav et annet sted utenfor familien er så, men foreldrene er de som har fått barnet. En biologisk far eller mor er ikke nødvendigvis en forelder, hverken juridisk eller sosialt.

Beklager sent svar. Vi kommer vel kanskje ikke så mye lenger. Oppfatter at du er ganske konsistent i svarene dine, selv om jeg ikke helt får tak i den prinsipielle linjen i det du skriver.

Fint at du leser boka! Jeg har ikke noe sted brukt som et selvstendig argument at noe ikke skal tillates fordi det fører til noe annet. Jeg peker på hvilke premisser politikerne bruker i argumentasjonen sin. Det første unntaket fra barnelovens hovedregel er tilbudet om sæddonasjon, som ble innført uten en bred gjennomgang av hvilke prinsipielle implikasjoner dette medførte. Likevel brukes dette tilbudet som et premiss i debatten for at vi da må åpne for nye grep, uten at premisset er diskutert. Det er riktig som du sier at det gjøres allerede fordi man i lang tid har tilbudet om sæddonasjon. Mine prinsipielle argumenter mot dette er svært tydelig i boka: Barnets rett til å kjenne sitt opphav, og ikke minst at det reduserer farsansvaret til noe situasjonsbetinget, som ikke er absolutt. Det er basert i juss, ikke i moral. For de øvrige argumentene viser jeg til boka.

Ingen av de aktuelle forslagene skal derfor avvises bare fordi det fører til noe annet, det er mer enn nok prinsipielle argumenter å ta av. 

Forstår ikke hvorfor du trekker inn eierskapet til klinikkene. For fastsettelsen av foreldreskapet i barneloven spiller det ingen rolle om det er private eller offentlige klinikker.

Det er riktig at hovedprinsippet for fastsettelsen av morskapet i barneloven ikke endres av eggdonasjon. Kvinnen som føder barnet er barnets mor, uansett. Forholdet til eggdonor må uansett reguleres, slik forholdet til sædgiver er regulert i barnelovens §9, og i bioteknologiloven. Det gjelder bl.a. barnets rett til å få vite hvem dette er når det fyller 18 år.

Poenget er jo at da har staten på barnets vegne bestemt at det ikke er så viktig med  det genetiske opphavet. Det er fødemoren som betyr noe. Men straks diskusjonen går over til surrogati er det mange som understreker hvor fint det er at den sosiale moren kan være eggdonor og at fødemoren slett ikke betyr så mye. Her går argumentene i alle retninger og alle kan ha noe for seg, bortsett fra at barnet ikke blir spurt. Vi skal bestemme dette på barnets vegne, uansett hva barnet måtte mene er viktig for sin identitet og oppfattelse av tilhørighet osv. Ved å åpne for eggdonasjon så oppstår et helt unødvendig behov: Staten må bestemme hva som er viktigst av genetisk morskap og svangerskap/fødselsmorskap.

Siden du later til å være svært opptatt av at lovene egentlig bare skal tilpasse seg de voksnes avtaler og det sosiale foreldreskapet så vil jeg oppfordre deg til å lese leserinnlegget i Aftenposten nylig fra "anonymt donorbarn". Søk på "donorbarn" på Aftenposten.no.  Dette er viktige forhold i menneskers liv, og det er sterke inngrep i menneskers liv dette handler om. 

Ja, foreldre uten biologiske bånd kan være like gode foreldre som andre, men vi kan ikke definere ut betydningen av biologiske bånd, foreldreskap og slektskap i generasjoner på andre menneskers vegne.

At du mener de voksnes høyst forståelige ønsker om barn skal trumfe dette hensynet er en konklusjon du selvsagt kan trekke. Men du kan ikke avvise at betydningen av biologi, ved mene at det er ufint å poengtere at det finnes biologiske foreldre og at dette betyr noe. Du illustrerer jo dette ganske godt selv i sitatet ovenfor...At du mener mine ordvalg er "ufine" klarer jeg ikke å forstå men når du mener Barnekonvensjonens artikkel 7 også er det, så betyr det kanskje at det ikke er bare meg du er uenig med, men det prinsipielle grunnlaget for norsk barnelovgivning..

Med det utgangspunktet er det også litt vanskelig å forstå at du problematiserer Pater Est siden det kan være feil i noen tilfeller. Det skulle vel ut fra dine resonnementer ikke spille noen rolle så lenge far er den som er gift med mor og lever sammen med barnet..

Det er mange gode grunner til at barnelovgivningen tar utgangspunkt i biologien og fastsetter foredreskap med det som utgangspunkt. Når du skriver at foreldrene er de som har "fått barnet" oppstår spørsmålet: Hvem har "fått barnet" og hvordan har de evt "fått barnet"? Dersom staten bare skal forholde seg til hvem som har avtalt hva voksne i mellom, oppstår det store utfordringer og dilemmaer på statens hånd for at de skal kunne vite at de ikke tar del i noe som kan være press, utnyttelse eller menneskehandel. Jeg er ikke jurist, men du skal ikke lese mye barne- og familierett før man ser at det er et sentralt underliggende hensyn i disse spørsmålene. Hvem har "fått barnet" og hvordan her de det? Hvilket ansvar tar staten på seg når de tar rollen som den som tildeler og oppretter foreldreskap uavhengig av biologi.

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Geir Solli

3 innlegg  1110 kommentarer

Mobbingen av donorbarn

Publisert 5 måneder siden

Takk for godt svar. Det er ingen grunn til å forhaste seg i debatter. Jeg svarer utfyllende senere en gang.

I dag er jeg mest opptatt av den stygge mobbingen jeg synes Vårt Land har på forsiden. Den legger opp at donorbarn kan bli en utsatt gruppe i fremtiden når de får slengt etter seg at de ikke har en mor.

Svar
Kommentar #10

Geir Solli

3 innlegg  1110 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Øyvind Håbrekke. Gå til den siterte teksten.
Det er mange gode grunner til at barnelovgivningen tar utgangspunkt i biologien og fastsetter foredreskap med det som utgangspunkt.

Ja, det er mange gode grunner til at biologien er utgangspunkt for lovgivningen. Den fremste er at vi tidligere ikke hadde mange gode alternativ til biologien.  Det er også mange grunner for andre utgangspunkt. Dette går du forøvrig grundig igjennom i din bok og forsøker nok å hamre inn det biologiske utgangspunktet. Nå er for øvrig ikke biologien utgangspunkt for de fleste fastsettelser av farskap, det er det skattefuten som styrer gjennom å holde rede på hvem som er gift i landet. Pater est tar utgangspunkt i jus og bryr seg lite om at flere barn kommer til verden der bare mor vet at den juridiske faren ikke er den biologiske, enn det er snakk om donorbarn av samtlige kategorier. Jeg problematiserer ikke denne regelen, men finner det inkonsistent at motstandere av eggdonasjon eller sæddonasjon ikke også er motstandere av denne regelen eller i det minste ser den som problematisk. For meg er dette en indikasjon på at det biologiske prinsipp ikke er så viktig allikevel for motstanderne. En lurer da på hva som er deres egentlige grunn til å være på forbudslinjen.

Jeg oppfatter det slik at det var du som trakk inn eierskap til klinikkene ved for eksempel å skrive "den enorme maktposisjonen staten får ved å samle inn og dele ut sædceller og eggceller". Vi har diskutert noe om hvor meget staten må lage nye lover og poenget var det lille at hvis staten overlater dette til private klinikker blir behovet for retningslinjer for statlige foretak mindre. Så er det opp til Stortinget hvor mye som skal reguleres. Formodentlig vil vi få endel nye bestemmelser.

Jeg har lest innlegget i Aftenposten. Det finnes mange slike innlegg rundt omkring i verden. Av de mange millionene donorbarn er det selvsagt et uttall av historier. Men det er ingen som jeg har sett som hevder at ders liv blir så skadelidende grunnet dette opphavet, at de ikke burde eksistert. At det er fint og godt å kjenne sitt biologiske opphav fullt ut, betyr ikke at det ikke er godt å sette et barn til verden uten en slik kjennskap. Dette er et eksempel på at en setter det beste opp som det godes fiende. Ingen mennesker er født under optimale forhold, at politikerne skal si at dette forholdet er verre enn alle andre forhold for et barn, virker særdeles uproporsjonal. Litt ala Tybring-Gjedde.

I det siste har jeg, som du kanskje har fått med meg, diskutert mye vedrørende språkbruk. Ord er viktige. Det er ikke kritikk fra meg mot Barnekonvensjonens artikkel 7 som sier "rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem". Spekulative tolkninger av den, er jeg dog ikke glad i. Denne artikkelen handler om at barn er foreldrenes "eiendom", iallfall til en viss grad, og at staten ikke kan overta ansvaret for dem uten videre. Det blir altså ikke, slik Platon ønsker det, et statlig anliggende å oppdra og ha omsorg for barnene. Konvensjonen sier ikke noe om at kun de biologiske foreldrene er foreldre, de eneste foreldrene eller de rettmessige/egentlige foreldre. Dette sier igrunn konvensjonen intet om.

Men tilbake til språkbruken. I boken er du så langt jeg har lest, god på dette.  Til dels følger du det som kalles "positiv adoption language" og det er bra. Det er derfor jeg reagerte tidligere på setninger som "Barnet har rettigheter til sin familie", "sine foreldre og sin slekt".  Der burde det stått "sin biologiske slekt" (jeg er uenig i at barnet har rettigheter til dem) og "sine biologiske foreldre". Det er slike ord og uttrykk som virker enerverende, det antyder at barn som ikke er helgefyllbarn eller glemtepillenbarn, vokser opp i andres familier uten ekte mor og far.

Ditt siste avsnitt oppfatter jeg som mer aktuelt i en evt surrogatidebatt. Jeg ser ikke at dette er vanskeligere for staten ved eggdonasjon enn ved sæddonasjon eller  IVF. Men ved surrogati er det nok av temaer der å ta tak i, men det er en annen debatt. En helt annen faktisk.




Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 240 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 240 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 240 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 8 timer siden / 1938 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 8 timer siden / 92 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 9 timer siden / 1938 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 10 timer siden / 190 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 10 timer siden / 1042 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 10 timer siden / 1650 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 1938 visninger
Les flere