Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Det nye Venstre

Venstres inntreden i regjering ble ­mindre smertefull enn kritikerne ­trodde. Gjennom flere år har Venstre beveget seg i mer borgerlig-liberal retning. Det gjorde skrittet kortere.

Publisert: 13. apr 2018 / 841 visninger.

I fjor på denne tiden lagde Venstre-leder Trine Skei Grande rabalder i borgerlig leir. Slik lød en overskrift i VG 29. mars: «Venstre-Trine vil felle Høyre/Frp-regjeringen ­etter valget». I intervjuet slo hun fast at hun var villig til å bruke vippe­makten til å felle Solbergs blåblå regjering. Venstrelederen håpet Solberg deretter ville danne ny regjering sammen med Venstre og KrF. «Den makten må vi kunne­ bruke», sa Grande.

Ett år etter er Venstre vel etablert i en blågrønn regjering, sammen med fløypartiet Frp. Ved inngangen til helgens Venstre-landsmøte forteller Grande, til samme avis, at «Venstre og Frp er likere enn jeg trodde».

Går godt sammen

Hennes ­uttalelser kan ikke være oppsiktsvekkende for de som har fulgt norsk politikk de siste årene­. Mange ser at Venstre og Frp har mye fellesgods gjennom liberale eller liberalistiske holdninger. Det betyr at Venstres og Frps topper i regjeringssystemet finner hverandre i mange saker. Dette blir ytterligere forsterket ved Tor Mikkel Waras inntreden som justisminister.

Mye tyder på at også brorparten av Venstres velgere har samme, positive syn på Frp. For til tross for både utmeldinger og ubekvemme politikere i distrikts-Venstre, har partiet Venstre åpenbart skallet mindre av enn de mest pessimistiske trodde.

Riktignok har ikke regjeringsdeltagelsen gitt Venstre en «boost» på meningsmålingene slik enkelte håpet. Men partiet har heller ikke falt nevneverdig i oppslutning. De befinner seg omtrent på samme nivå som rundt valget: Rundt sperregrensen.

På kort tid

Det interessante er hvordan Venstre har maktet å skifte samarbeidsposisjon på så kort tid, uten formelle vedtak. Og at dette har ikke har gitt voldsom avskalling på venstre fløy.

Svaret ligger i partiets utvikling, nyrekruttering og avskalling over år. Venstres tillitsvalgte og velgere har beveget seg bit for bit i en mer liberalistisk, urban og borgerlig retning. Når partiet nå samles til landsmøte er det et helt annet parti enn for 20 år siden. Dette synes særlig på partiets ungdomsorganisasjon. Ikke minst er den gamle venstrefløyen borte.

Raddisparti

Ser vi tilbake på 70- og 80-tallet framsto Venstre som et aktivistisk miljøparti, med tydelige elementer av selvbergingstenkning. Det var et sosialliberalt raddisparti, med mange likhetstrekk med SV. Et eksempel som illustrerer partiets posisjon på 80-tallet er at de i 1985 gikk inn for å støtte­ Gro Harlem Brundtland som statsminister. Dagens Venstre-folk omtaler i dag med gru det ­legendariske valgkampmaterialet: Venstres leder ble dresset opp sammen med Brundtland på et «brudebilde».

I Sponheims periode fra 1996 til 2009 forsøkte partiet å riste av seg stempelet som miljøraddisser. Partiet ville bli bredere og mer næringsorientert. Mantraet ble «kampen for små og mellomstore bedrifter» og de begynte å omtale seg selv som «borgerlige». For hvert år som gikk ble avstanden til både Ap og Sp større. På midten av 2000-tallet var avstanden mellom Venstre og Sp blitt så stor at Venstres leder ikke ønsket å stille opp til felles­ sentrumspolitiske intervjuer sammen med Sp-lederen.

Borgerlige Trine

I Grandes tid har denne utviklingen, bort fra sentrum, og inn i en mer definert borgerlig rolle, gått raskere. Sponheims slagord «heller Jens enn Jensen» viste hans åpenhet mot Ap. Den forsvant raskt etter at Grande overtok lederklubba. Hun har brukt mye av sitt politiske liv til å kjempe mot Ap, men også mot Sp.

Under hennes ledelse har dessuten de unge liberalistene for ­alvor inntatt sentrale posisjoner i Venstre. En av dem er Sveinung Rotevatn, som de ­senere årene har hatt tung innflytelse på ­utformingen av Venstres politikk, og dratt den i mer liberalistisk retning.

Ved valget i 2013 kom Rotevatn med sin mye omtalte liste over «21 ting vi kan tillate». På lista hans sto blant annet: Aktiv dødshjelp, vin i butikker, vin i park, alkoholreklame, cannabis, poker, rasistiske ytringer, egg­donasjon, surrogati, kjøp av seksuelle tjenester, genmodifisert mat og søndagsåpne butikker.

Rotevatn har hatt stort gjennomslag i partiet, og flere av punktene er blitt Venstres vedtatte politikk. Andre kan snart bli vedtatt i Stortinget.

Det nye Venstre. Det nye Venstre er blitt et tvers igjennom borgerlig parti med klare liberalistiske trekk. Dette var svært tydelig da Venstre i høst la fram sitt alternative budsjett. De ville ha større skattelettelser enn den daværende blåblå regjeringen. Venstre har ligget i front med å fatte vedtak for å liberalisere gen- og bioteknologien. De har gått betydelig lengre enn Høyre i å kjempe mot fagbevegelsen for å liberalisere norsk arbeidslivspolitikk. Og de har stått først i kampen for å fjerne forbud mot sex-kjøp.

Venstre er blitt et parti der ­individualistisk frihet står sterkt, og dette har en betydelig appell til unge og urbane velgere. Særlig unge menn.

Alt dette har en svært god match med liberalistfløyen i Frp. Det må ha vært en ønskedrøm for Sveinung Rotevatn og hans likesinnede i Venstre da Listhaug forsvant ut av justisdepartementet, for å bli erstattet med liberalisten Tor Mikkel Wara.

Grønt skifte

Det er særlig på ett punkt Venstre har dratt de andre partiene markant i sin retning. Det er innenfor klima og miljø. Det synes i regjeringsplattformen. Men også Høyres landsmøte viste fram en politikk som til forveksling er lik Venstres. Det grønne skiftet har mange år vært Venstres mantra. Nå er det også blitt Høyres. Dette vil gjøre det betydelig lettere for Venstre i ­regjeringen i tiden som kommer.

I dag fremstår det utvidede­ ­regjeringsprosjektet som det mest naturlige i verden for Venstre. Riktignok har enkelte fra det gamle «Bygde-Venstre» forsvunnet ut. Men når alt kom til alt, hadde mange av dem for lengst forlatt partiet.

Det store spørsmålet som gjenstår er om dette nye Venstre kan nå ut til flere velgere gjennom sin regjeringsdeltagelse. Den største utfordringen blir å skille seg ut fra både Høyre og Frp. Men de kan også trekke velgere fra disse to.

Så må partiet leve med at de gamle Venstre-raddisene har forsvunnet til Miljøpartiet eller SV. Men disse ville uansett vært en plage for det nye Venstre.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

167 innlegg  13209 kommentarer

Jeg er skremt

Publisert 3 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Ved valget i 2013 kom Rotevatn med sin mye omtalte liste over «21 ting vi kan tillate». På lista hans sto blant annet: Aktiv dødshjelp, vin i butikker, vin i park, alkoholreklame, cannabis, poker, rasistiske ytringer, egg­donasjon, surrogati, kjøp av seksuelle tjenester, genmodifisert mat og søndagsåpne butikker.

Rotevatn har hatt stort gjennomslag i partiet, og flere av punktene er blitt Venstres vedtatte politikk. Andre kan snart bli vedtatt i Stortinget.

Det nye Venstre. Det nye Venstre er blitt et tvers igjennom borgerlig parti med klare liberalistiske trekk. Dette var svært tydelig da Venstre i høst la fram sitt alternative budsjett. De ville ha større skattelettelser enn den daværende blåblå regjeringen. Venstre har ligget i front med å fatte vedtak for å liberalisere gen- og bioteknologien. De har gått betydelig lengre enn Høyre i å kjempe mot fagbevegelsen for å liberalisere norsk arbeidslivspolitikk. Og de har stått først i kampen for å fjerne forbud mot sex-kjøp.

Venstre er blitt et parti der ­individualistisk frihet står sterkt, og dette har en betydelig appell til unge og urbane velgere. Særlig unge menn.

av Rotevatn-fløyen og de unge, urbane liberalistene i Venstre.  Jeg har et bestemt inntrykk av at hensynet til individualistisk frihet trumfer etiske hensyn når disse kolliderer.  Det er særlig den tilsynelatende uhemmede begeistringen for bioteknologiens muligheter som skremmer meg. 

Trøsten får være at Venstre stadig slåss mot sperregrensen, men ultraliberalismen kan likevel få større innflytelse enn Venstres størrelse tilsier, særlig fordi - som du også er inne på i innlegget - Rotevatn-fløyen kan alliere seg med likesinnede i andre partier, særlig i FrP.

Så får jeg vel føye til at jeg verken er ung eller urban (selv om jeg har bodd mesteparten av mitt voksne liv i en by).  

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Ben Økland

13 innlegg  4067 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Det interessante er hvordan Venstre har maktet å skifte samarbeidsposisjon på så kort tid, uten formelle vedtak.

Ja, dette er interessant. 

Gjennom mange år ble Venstre uhøytidelig omtalt som "vinglepartiet". Jeg tror det skyldes partiets merkelige trang til ikke å opptre særlig formelt i sine beslutningsprosesser. Kanskje er det et utslag av "liberalistiske holdninger", men når alt kommer til alt, så skyldes det antakelig mer mangel på struktur og saklighet i prosessene. 

Det betyr mindre hva lokal- og fylkeslag mener: Man samles på landsmøter, lederen forventes å opptre karismatisk, og så klapper og jubler delegatene og voterer slik lederen vil de skal votere. Følgelig kan en partileder i Venstre ta sjansen på å "fornye" partiets politikk mellom landsmøter, uten å forankre beslutningene gjennom formelle vedtak i organisasjonen.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  821 kommentarer

Venstre tilbake til røttene

Publisert 3 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Så må partiet leve med at de gamle Venstre-raddisene har forsvunnet til Miljøpartiet eller SV. Men disse ville uansett vært en plage for det nye Venstre.

Historisk har Venstre ikke vært et 'raddisparti' på linje med Rødt og SV. Venstres tradisjon er som statsbærende parti innen den 'borgerlige' fløyen.  Dit hørte også Senterpartiet og KrF som et nasjonale og nærmest reaksjonære partier.

I dag er Senterpartiet på linje med de røde 'raddissene' og trives bedre der enn  KrF. Noe statsbærende alternativ utgjør disse partiene knapt i dag.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

8 innlegg  1572 kommentarer

Liberale

Publisert 3 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Ved valget i 2013 kom Rotevatn med sin mye omtalte liste over «21 ting vi kan tillate». På lista hans sto blant annet: Aktiv dødshjelp, vin i butikker, vin i park, alkoholreklame, cannabis, poker, rasistiske ytringer, egg­donasjon, surrogati, kjøp av seksuelle tjenester, genmodifisert mat og søndagsåpne butikker.

Om vestre tillater alt dette, betyr det ikke at de anbefaler det eller påstår at det godt for alle.

Dette er jo menneskets lodd, vi velger vår vei og våre handlinger, vi høster selv det vi sår.

Venstre vil gi oss personlig frihet og ansvar, noe vel også er sterkt fremme hos FrP.

Listen i det siterte over er jo stort sett skadelig og negativt.  Vil du ødelegge livet ditt kan ikke jeg hindre deg, ingenting blir sunnere fordi det blir tillatt!

Venstre er forøvrig flinke i mangt.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
18 minutter siden / 1669 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1669 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1669 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 1 time siden / 1153 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1466 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 2 timer siden / 1153 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1669 visninger
Les flere