Sigmund Svarstad

47

Noen tanker om gudsmord

Er jeg jøde – jeg også? Skjedde omskjæringen i hjemmet, barnehagen, grunnskolen eller videregående?

Publisert: 13. apr 2018 / 82 visninger.

«Gud er død» annonserte Nietzsche i 1889. Døde han av naturlige årsaker? Ble ham drept?  I så fall – av hvem eller hva? Av Nietzsche? Av naturvitenskapen? Av jødene – de som er blitt anklaget og/eller dømt for guds-mord en gang tidligere? Jeg begynner å tenke: – Den som fisen først blir var, den er …

Det er Ervin Kohn som får meg til å tenke. Etter å ha lest hans innlegg med overskriften «Anklager om gudsmord» i Vårt Land den 10. april som han innleder slik: «På Facebook-siden til Internasjonalt Forum Oslo AP kunne vi sist lørdag lese om «jødene, som for øvrig tok livet av Jesus». Og senere avleverer følgende hjertesukk: «Jødene og jødiske samfunn har lidd under denne anklagen siden før middelalderen og frem til i dag. Til og med i vår tid, i Norge, har vi erfaring med anklagen.» Er anklagen urettferdig? Hvorfor ikke romerne og Pilatus? De(n) som legaliserte – felte og overvåket – dødsdommen?

Å anklage jødene alene, for Jesu død, er altfor enkelt og urettferdig. Like urettferdig som å anklage dem for at «Gud er død». Etter å ha studert saksdokumentasjonen, les: Matt. 26 og 27, Mark. 14 og 15, Luk. 22 og 23 samt Joh. 18 og 19, kan  den snarere skyldes en folkerettslig systemsvikt – den rådende regjeringsform m.a.o. En regjeringsform jeg får en lei følelse av å ha erfaring med – i dag. Også i Norge – hvis jeg bytter ut datidens Judea med Norge, Romerriket med EU samt geistlige, fariseere og skriftlærde med våre dagens fargerike «munkeordensmangfold» av presteskap, politikere og akademikere.

Alt dette til tross for nåværende bestemmelse i § 1: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.» Paragrafen som fastslår at  at regjeringsformen hverken kan endres til uinnskrenket eller demokratisk parlamentarisk. Paragrafen som den 17. mai på Eidsvoll i 1814 ble vedtatt med følgende ordlyd: «Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.» Paragrafen som sikrer hver enkelt innfødt rett til å bli oppfattet og respektert som et fritt, uavhengig og udelelig subjekt. Samt bestemmelsen i § 2 som i Stortinget den 6. mai 2014 også endret, til følgende ordlyd: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Endret fra bestemmelsen som ble vedtatt 17. mai 1814: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpliktede til at oppdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Riget.» Paragrafen som sikrer hver enkelt innfødt rett til å bli forstått og respektert i samsvar med evangelisk-luthersk livs- og menneskesyn – i og av statens offentlige virksomhet i kongeriket. Paragrafen som skal hindre lignende guds-mord som i «det glade budskap».

Grunnlovens to alt overordnede formålsparagrafer utgjør kapittel A: Om statsformen. At bestemmelsene er både rettslig forpliktende og uforanderlige fremgår av §§ 86 og 121. Forpliktende – av § 86 som 17. mai 1814 ble vedtatt med følgende ordlyd: «Lagthingets Medlemmer tillige med Høiesterett udgjøre Rigsretten, som i første og sidste Instants dømmer i de Sager, som af Odelsthinget anlægges, enten mod Statsraadets, eller Høiesteretts Medlemmer for Embedsforbrydelser, eller mod Storthingets Medlemmer for de Forbrydelser, de som saadanne begaae. I Rigsretten har Præsidenten i Lagthinget Forsædet. Etter vedtak i Stortinget 6. mai 2014, innledes bestemmelsen slik: «Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts og Medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.» Uforanderlige – av følgende bestemmelse i § 121: «Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandre denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.» Bestemmelsen er likelydende med den som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. INNSKRENKINGEN BETYR at Stortinget ikke kan endre hverken §§ 1 eller 2 – osv. Selv ikke med 4/4 flertall – over flere valgperioder.

Døde Jesus for vår skyld – les: fordi ingen våget å stille opp for ham? Er jeg jøde – jeg også? Født slik? Hvor ble jeg omskåret – i hjemmet, barnehagen, grunnskolen eller videregående?

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 295 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 101 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 182 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 460 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 966 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82172 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28878 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22094 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 182 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3098 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 295 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 101 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 182 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 460 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 966 visninger
Les flere