Joachim Grün

11

Lekfolkets myndighet og prestemangelen

La det bli menigheter med forskjellige profiler under samme tak i DnK, med et mer myndig lekfolk. Det vil kunne bidra til å bevare den enhet vi tross alt fortsatt har. En enhet som også ved eventuelle nye lærevalg i framtiden kan bli stående. Da kan DnK virkelig bli rausere med mer plass for unge prestespirer og annerledes-menigheter enn folkekirkens strømlinjete gjennomsnitts- modell tillater! Jeg håper og ber om at den nye valg -og kirkeordningen ikke må svekke den lokale menigheten enda mer.

Publisert: 12. apr 2018 / 174 visninger.

Det som nå på kirkemøte (KM) og etterpå danner seg som en felles forståelse av menighetenes og lekfolkets autoritet, kan bli avgjørende for DnKs framtid. Det vil trolig bli avgjørende for hvor mange aktive lekfolk og frivillige den vil beholde eller som velger sågar å komme tilbake fra sitt indre eller ytre exodus.

Lekfolkets og dermed menighetens fornyede myndighet vil - helt uavhengig av den nå underliggende striden om samlivet - bli avgjørende for om DnK virkelig blir åpnere og levende demokratisk forankret. Her tenker jeg på de lokaldemokratiske røtter, ikke på de demokratiske valg av de sentralkirkelige organer

 

Vinner ikke DnK det aktive lekfolket, vinner den ikke framtiden! Får lekfolket ikke en ny iver, et «åndelig empowerment», blir folkekirken bare et skalkeskjul for umyndige menigheter. Det kan også skje når vi erstatter «lekfolk» med «velgere.»

 

Etter siste KM har det reist seg et helt nytt og meget avgjørende spørsmål: hvilken

myndighet, ja autoritet, har soknet/menighetsmøtet og lekfolket etter kirkeretten?

Skal de lokale lekfolkene som deltar -fortsatt- i gudstjenesten med sine tjenester, tid og penger og forbønn være delaktig i den læren som menigheten forkynner og underviser om, eller er det bare presten og bispe-/kirkemøtet som skal bestemme troens innhold? Skal de deltakende, aktive og støttende lekfolk på lokalplanet møtes med en uttalt eller uuttalt forventning om å delta i og formidle en tro de ikke deler? Skal bare prestene ha myndighet og rett til å handle i tråd med sin tro? Prestene har jo i vår aktuelle lærestriden fått rett til å beholde sin teologi, men KM ga også rett til å forkynne og undervise i den klassiske tro. Det kan jo ikke presten uten lekfolkene i menigheten. Det er derfor ingen løsning å gi presten alene denne retten. Menighetene ved menighetsmøter bør sammen med sin prest kunne bekrefte hva som skal læres. Særlig når ny lære velges, nå vedr. samliv i morgen vedr. andre lærespørsmål. Lekfolkets autoritet kommer kanskje tydeligst til uttrykk i menighetsmøter, som kirkens lokaldemokratiske sentrum.    

 

Vårt lutherske fundament for myndige menigheter

Skal lekfolket og dermed menighetsmøtet få beholde denne rettigheten å være medansvarlig i den læren som formidles som troens innhold? Kirkelovens § 11.1, vår lutherske trosbekjennelse, Augustana, f.eks. § 28, og ikke minst Det nye Testamentet gir lekfolket og menighetene rettighet, ja autoritet, til å si nei til ny lære som ikke er i overensstemmelse med den overleverte læren. Skal denne rettigheten tas fra menighetene slik noen kirkeledere har antydet?

Reformasjonen frigjorde enhver troende til å delta i det «allmenne prestedømme» som det gjerne kalles. Det blir særlig relevant når det også gjelder medansvar for den sanne lære. Ansvaret kan i lengden ikke bare reduseres til tekstlesning, menighetsråd, musikalsk deltakelse, kollektinnsamling, koking av kirkekaffe osv. Ja til frivillighetens mangfoldige medvirke, ikke minst blant arbeid med barn og ungdom og i menighetens diakoni. Men ja også til de lekfolk som kan og vil være med å bedømme læren. Det allmenne prestedømme er mer en en frivilligetssektor, derfor bør vi ikke erstatte «lekfolket» med «frivillig».

 

Jeg tror vi står foran et paradigmeskifte: enten svekker vi ytterlig det «allmenne prestedømme» og dermed en pilar fra reformasjonen, eller vi fornyer det nå og får et mye mer myndig lekfolk og menigheter i framtiden.

 

Kirkeloven §11.1 beskriver lekfolkets medansvar for den læren som stadig formidles i liturgien. Forkynnelsens pastorale læreformidling er prestens, hyrdens oppgave. Men liturgiens lære, som er lærens essens, den skal enhver troende forstå mer og mer av etter hvert. Den troende skal kunne tilslutte seg den hver søndag, i hver gudstjeneste og forsvare den.  Liturgien bør derfor enhver lek-kvinne og lekmann kunne gjenkjenne som sin personlige tro. NT oppfordrer enhver troende å bedømme læren. Alle som tror og er døpt er prester som skal bedømme. Peter taler om de troende som «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk …» (1.Pet 2:9). I GT skulle prestene skille mellom hellig og ikke hellig, mellom urent og rent. NT beskriver Guds folk som prester som må ta et medansvar for læren. Luther vier dette reformatoriske anliggende en hel bok med den betegnende tittelen: «At en kristen forsamling eller menighet har rett og makt til å bedømme enhver lære og til å kalle, innsette og avsette lærere» (1523). Denne retten står nå på spill etter Lutheråret og det bør lekfolket nå ta tilbake!

 

Hvilken myndighet skal de lokale lekfolkene ha ved sokne- og menighetsråd og menighetsmøte når «sentrale maktinstanser» som kirke- og bispemøte vil innføre en ny lære som de lokale lekfolkene med teologisk begrunnelse oppfatter som vranglære? Skal lekfolket instrueres ved bli påtvunget en ny lære? Menigheter og lekfolket må ta, og Biskoper og kirkemøte bør anerkjenne, den myndigheten, ja autoriteten som kirkeloven, den lutherske bekjennelsen og ikke minst Bibelen gir til å si nei til ny ubibelsk lære. Om ikke, vil mange flere av oss miste frimodigheten til fortsatt å være medlem av DnK.

 

La oss derfor begynne en ny, saklig debatt fri fra samlivsspørsmålet, om lekfolkets medansvar for menighetens lære. Det bør bli en del av den debatten som skal konkludere med en ny valg- og kirkelov. Den nye loven bør ikke svekke lokaldemokratiet og det allmenne prestedømmet.

 

Spørsmålet er naturligvis ikke bare om lekfolket har en rett, men også om de vil ta det ansvaret de har. Eller om de ikke våger eller orker. Eller om de bare har tro på å ta slikt ansvar i nye «bedehus-menigheter». Men det er også et spørsmål til biskopene og kirkens ledere om de opptrer ved å sette mot i lekfolket og den lokale menigheten eller om de heller velger å ta frimodigheten fra dem. Men det spørres også om lekfolket vil si ja til det dette ansvaret som «koster».

 

Det vil jeg snart ta opp som et spørsmål til lekfolket i verdidebatten.

 

Vil kirkens ledere, også de lokale prester, sette mot i lekfolket til å bli myndig eller fortrekker de faktisk den passive deltaker og sier heller ja til at de aktive går ut av kirken? Det er jo et nytt samspill mellom kirkens lederskap og det lokale lekfolket som nå på nytt må utvikles.  Lekfolket bør få vite om at DnKs trosbekjennelse forplikter menighetene ifølge f.eks. CA 28 til å ta ansvar for læren. Dette ansvaret har reformasjonen fornyet for lekfolket, derfor bør lekfolket ta ansvar nå etter 500-års reformasjonsjubileet. Kanskje har og får den lutherske kirken sin egentlige åndelige autoritet fra det allmenne prestedømme?

 

Prestemangel og tomme kirker

Hvis man virkelig ønsker lekfolkets åndelige myndighet, så må kirkeledelse si ja til at de lokale menigheter sammen med sine prester står sammen for den læren som formidles som troens innhold i menigheten. Da blir det igjen levelig i menighetene. For å få denne friheten må det bli lov til at menigheter får forskjellige profiler med ulik teologi og forskjellige spirituelle uttrykksformer. Statskirkelig ensretting «ovenfra» må da oppgis selv om den nå kan ta på seg demokratiske klær, i verste tilfelle parti-klær. Forskjelligheten kan også finne sin ramme i en rausere og mer fleksibel ordning for valgmenigheter. Men også vanlige soknemenigheter må kunne velge ulik profil slik som f.eks. i England. Dette ville gi ny frimodighet for mange av oss til å brette opp ermene og ikke bare forvalte, men bygge menigheter, sammen med prestene!

Lytt til det nye nettverket «Frimodig Kirke» som tar til ordet for «annerledes-menigheter». Lekfolkets forventede engasjement må finne sin rette balanse i forhold til lekfolkets innflytelse. Og lekfolkets allmenne prestedømme må finne sin rette og nye balanse i forhold til prestenes kall og embete. Her bør vi be om at dette forholdet forløses i framtiden også i en ny kirkeordning og lov. Annerledes-menigheter hvor prest og myndig lekfolk går samme vei vil sette mot i de unge som har et kall, til å velge å la seg utdanne til prester. Denne frimodigheten svekkes blant de unge å ville bli prest i DnK fordi de med sin teologiske overbevisning passer ikke inn i den strømlinjeformete gjennomsnittsmodell som statskirken kunne påtvinge. Hvis DnK som folkekirke skal fortsette med å forme byråkratisk ovenfra alle menigheter etter en felles mal, da vil lekfolket blir enda mer umyndig og prestemangelen vil øke og enda flere kirkebygg blir nedlagt.

 

Jeg har tatt før og tar igjen til ordet for at det bør bli menigheter med forskjellige profiler under samme tak i DnK og at akkurat det vil kunne bidra til å bevare den enhet vi tross alt fortsatt har, en enhet som også ved eventuelle nye lærevalg i framtiden kan bli stående. Da kan DnK i sannhet bli rausere! 

Joachim F Grün

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

11 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Joachim Grün. Gå til den siterte teksten.
Hvilken myndighet skal de lokale lekfolkene ha ved sokne- og menighetsråd og menighetsmøte når «sentrale maktinstanser» som kirke- og bispemøte vil innføre en ny lære som de lokale lekfolkene med teologisk begrunnelse oppfatter som vranglære? Skal lekfolket instrueres ved bli påtvunget en ny lære? Menigheter og lekfolket må ta, og Biskoper og kirkemøte bør anerkjenne, den myndigheten, ja autoriteten som kirkeloven, den lutherske bekjennelsen og ikke minst Bibelen gir til å si nei til ny ubibelsk lære. Om ikke, vil mange flere av oss miste frimodigheten til fortsatt å være medlem av DnK

Joachim Grün, du er i en umulig situasjon.  Glem Kirken, den er ikke en levende menighet.  Troende lekfolk kan ikke lenger leve der!

Ja vi er alle et hellig presteskap, men når læren er feil og Guds Ord blir fornektet, da må du komme sammen med folk som tror Bibelen og lærer rett.  Prester og biskoper i kirken har ingen autoritet i Jesu menighet lenger.  Kirken er blitt en ren kulturinstitusjon krydret med religiøse følelser.  

Guds Ord er ikke vanskelig å forstå.  Mange har vanskeligheter med å lyde Ordet, men da er de neppe gjenfødt.

Gud har myndighet.

Og jeg må spørre deg, - hvem har myndighet i ditt liv?  

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
26 minutter siden / 10 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
26 minutter siden / 52 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 10 timer siden / 383 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 113 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 35 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82179 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44635 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35545 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28880 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22100 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 35 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 24 timer siden / 389 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3105 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 380 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 164 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
26 minutter siden / 10 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
26 minutter siden / 52 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 10 timer siden / 383 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 113 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 35 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Les flere