Verdidebatt

Når samfunnet blir en krigssone

Jeg forundres over politikere som fremmer forslag om rusmidler og setter dem opp mot hverandre. Jeg har tre "barn" som har jobbet i kriminalomsorgen/hjemmesykepleien, med mennesker med funksjonsutfordringer og i næringslivet. Denne erfaringskompetansen kommer alltid godt med når man skal ut i egne kompetansejobber senere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvis man forskånes fra verden, blir man bortskjemt og egenrådig. Man mangler ydmykhet. "Diskusjonen om narkotika og alkohol er som å spørre om man vil drepes i hodet eller hjertet, utbrød minsten. Man dør etterhvert uansett".

De har kunnskaper som mange bruker hele livet på å skaffe seg. Innenfor murene sliter ungdommen med begge deler. Hjernen er i utvikling,  og giften fra stoffene, pillene og dopen lager feilstruturering i hjernen som kan vedvare hele livet. Samtidig vet man at bruk av rusmidler kan skyldes underliggende psykiske tilstander som ikke er diagnostisert og behandlet.

Skolen er en arena for læring. Å røyke en plante hører friskt og sunt ut, men når det tar av kan det gjøre familien til en krigssone.

Jeg kom fra et hjem der Jesus var viktigere enn djevelen. Ordene vi brukte inneholdt ikke trusler og besværgelser, men takknemmelighet og glede. Visst hadde man diskusjoner-til å bli klokere av. Det var eldre som hysjet ned tonen og fant ut det rette, ikke hvem som hadde rett. Klemmen var aldri langt unna.

Ord er mektige. Det har jeg forstått senere i livet. Forbannelsene haglet og fanden var nærmere enn Gud selv. Ikke rart man opplever verden som truende og fientlig. Krigsretorikk skaper krig. Rusmidler skaper krig.

Kjærlighet skaper fred. Så enkelt, og så komplisert. Jeg har jobbet med spinnville mennesker. Angsten kan være pågående synlig. Stress og uro gjør mye med kroppene og sinnet. Selvmordet føles befriende. Å hente ned folk som kjører berg og dalbane ufrivillig, er et krevende og livsviktig prosjekt. Det står om livet. Verdiene er smuldret bort og følelsen av tomhet er slående. Mamma hvor er du? "Jeg trenger deg". Nå !. En kosestund i regresjon hjelper på motet. Du har ikke sviktet meg allikevel. Å føre noen nær hverandre igjen er en befriende følelse- om enn for en stakket stund. Livet går videre for alle involverte. Noen veier skilles for godt. Man er vokst fra hverandre.

Krigshisserne må roe seg betraktelig ned. Tonen må justeres. Bare de som går på rusmidler, eskalerer tonen i frustrasjoner over at andre stjeler deres "gleder". Å være moden og lede verden krever at man styrer seg.

Bibelen sier; "Den som styrer sitt sinn er bedre enn en som inntar en hel by".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt