Det nærmer seg 1. mai og i mange kirker inviteres det til gudstjeneste på arbeidernes dag. Det syns jeg er bra. I Norge overså den offisielle kirken altfor lenge arbeidernes rettferdige kamp for sine rettigheter.
Men hvorfor gjør kirken i så stor grad dette til et partipolitisk arrangement? Flere steder ser gudstjenesten nærmest ut til å være en Ap-tilstelning. I Oslo domkirke skal for eksempel en fremtredende Ap-politiker holde «politisk tale».
Det er flere problemer med dette:
1. Jeg er blant de som mener at kirken må ta del i verdidebatten. Det betyr at man noen ganger må være politisk. Men man bør vokte seg vel for å bli «partipolitisk». Det er helt utenkelig at en politiker fra KrF eller Høyre, eller for ikke å snakke om Frp, hadde blitt invitert til å holde en politisk tale i kirken under en gudstjeneste. Det syns jeg er bra, men da bør samme regler gjelde for andre.
2. Når kirken i så stor grad gjør 1. mai til et Ap-arrangement, sier man det bare er Arbeiderpartiet som står for de verdiene som kirken markerer den dagen. Det er jo ikke riktig. Andre partier på venstresiden vil nok mene at de i større grad representerer arbeiderne. Men også andre partier kan med rette si at de har gjort mye for arbeidere og småkårsfolk. På en dag som også markerer internasjonal solidaritet vil enkelte kanskje kjenne seg særlig forbigått.
Kirken bør fortsette å markere 1. mai. Det er en god anledning til å få frem hva den kristne sosialetikken sier om solidaritet og det felles beste. Men ved å gjøre det til en Arbeiderparti-dag, legger den bare opp til smash for dem som mener kirken har blitt en partipolitisk aktør.
Erik Lunde, leder for Kristendemokratisk Forum