Ingvill Thorson Plesner

5    0

Åpner Grunnloven for å gi Den norske kirke fordeler?

Vi håper Kirkemøtet vil fatte et vedtak som gjør at kirken vi er medlemmer av også kan bruke tid på å revurdere om den virkelig ønsker å legge opp til økte privilegier for seg selv og dermed øke forskjellsbehandlingen i stedet for å redusere den.

Publisert: 12. apr 2018 / 254 visninger.

Innlegget er skrevet av Tore Lindholm og Ingvill Thorson Plesner, medlemmer 
i Den norske kirke.



Kirkemøtet i Den norske kirke skal denne uken behandle forslaget til en ny felles lov om tros- og livssynssamfunn som også skal inneholde et eget kapittel om Den norske kirke. Forslaget berører sentrale sider ved norsk religions- og livssynspolitikk, ikke bare for medlemmer av Den norske kirke.

Klar advarsel. Denne uken ble også kritikken fra FNs menneske­rettighetskomité mot grunnlovsbestemmelser om Den norske kirke lagt fram. Kritikken innebærer blant annet en klar advarsel mot å bruke Grunnlovens bestemmelse om «folke­kirken» som legitimering av forskjellsbehandling. Dette har betydning for lovforslaget som Kirkemøtet nå skal drøfte.

Kirkerådets innstilling innebærer på sentrale punkter en forbedring av lovforslaget når det gjelder vilkår for livssynsminoriteter. Men den er utydelig på videreføring av dagens ordning med økonomisk likebehandling.

Både som medlemmer av Den norske kirke og som menneskerettighetsforskere er vi glade for å se at Kirkerådet i sitt saksframlegg avviser forslaget om å
stille krav om 500 medlemmer til trossamfunn som skal ha offentlig tilskudd. Dette ville ha fratatt en rekke minoritetssamfunn, herunder kristne frimenigheter, offentlig støtte.

Vi er også enig i Kirkerådets kritikk av forslaget om å legge inn en bestemmelse om at tros- og livssynssamfunn skal kunne miste støtte om de har praksiser som er skadelige for barn, selv der disse ikke bryter med norsk lov. For hva skal være grunnlaget for å vurdere hva som er skadelig?

Trudomssamfunn. Det er positivt at en omsider legger fram forslag til en felles lov om tros- og livssynssamfunn. Lovforslaget som har vært på høring i vinter skal erstatte dagens ordning med tre lover: en Lov om Den norske kirke, en Lov om trudomssamfunn og en Lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Lovforslagets formål skulle være å bidra til økt likebehandling og forenkling, ikke minst når det gjelder tilskuddsordningen. Men om den vedtas uten endringer, kan den komme til å bidra til det motsatte.

Med Lov om trossamfunn i 1969 fikk vi en ordning der andre trossamfunn får samme
årlige overføring som Den norske (Dnk) kirke får per medlem i året. Fra 1981 ble også livssynssamfunn inkludert i samme ordning. Slik varierer den samlede støtten med medlemstall. Livssynsminoriteter bidrar dermed ikke til å finansiere majoritetskirkens religiøse virksomhet.

Det nye lovforslaget innebærer at summen Dnk får i det året ordningen innføres, gis andre livssynssamfunn ut fra
antall medlemmer de har det året. Så skal støtten til andre tros- og livssynssamfunn økes prosentvis i takt med det Dnk får i prosentvis økning per år uavhengig av utvikling i denne kirkens antall medlemmer.

Ikke i takt. De siste tiårs utvikling viser at medlemsantallet i Dnk stadig går ned. Samtidig opplever mange mindre tros- og livssynssamfunn en jevn økning i medlemsmassen. Dermed vil den nye ordningen føre til at støtten minoritetene får per medlem i praksis ikke øker i takt med
økning per medlem i Dnk.

Lovforslaget legger altså i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av majoritet og minoriteter fra statens side. Dette bryter med den lange tradisjonen for lik støtte til Dnk og andre tros- og livssynssamfunn per medlem per år.

I tillegg til virksomheten for sine medlemmer, har Dnk et forvaltningsansvar for viktige deler av norsk kulturarv, blant annet eldre kirkebygg. Kirken utfører dessuten fortsatt visse opp­gaver på vegne av det offentlige. Det er kulturhistoriske og saklige grunner til at visse utgifter til Den norske kirkes virksomhet holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn, slik ordningen også er i dag. Så lenge Dnk tar seg av slike forvaltningsoppgaver, bør de fortsatt unntas
beregningsgrunnlaget slik lovforslaget legger opp til.

Særskilt støtte. Men det nye lovforslaget innfører en formulering om at «det som følger av Den norske særlige stilling» i tillegg skal unntas beregningsgrunn­laget. Den norske kirke er en viktig kulturbærer og samfunns­institusjon. Men det bør presiseres i loven hva en mener majoritetskirken skal ha særskilt støtte til utover de saklige formål som er angitt i punktene over, slik at det ikke åpnes for vilkårlighet i vurderingene av hva som er saklig forskjellsbehandling på dette området.

Beskrivelsen av Den norske kirke som «folkekirke» kom inn i Grunnloven i 2012 (paragraf 16). Det står i den nye grunnlovsbestemmelsen at folkekirken skal «understøttes» av staten. Men samtidig ble også prinsippet om at andre tros- og livssynssamfunn skal støttes «på lik linje», grunnlovsfestet.

Overføringer til minoriteter har siden 1969 vært en form for kompensasjon for de betydelig offentlige overføringene til Den norske kirke over stats- og kommunebudsjett. Slik unngår man at livssynsminoriteter i praksis støtter majoritetens trosutøvelse.

Forslaget til ny lov legger i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av livssynsminoriteter, og dermed til at de finansierer Den norske kirkes virksomhet som trossamfunn. Det er ikke bare i utakt med Grunnlovens bestemmelse om like­behandling. Det er også i strid med etiske normer om rettferdighet og ikke-diskriminering som ellers får en stadig sterkere stilling både norsk og internasjonal rett.

Gir politikerne tid. Trine Skei Grande informerte sist uke Stortinget om at regjeringen likevel ikke vil be Stortinget behandle ny felles lov om tros- og livssynssamfunn nå. I stedet skal forslaget til en slik lov behandles sammen med den varslede Stortingsmeldingen neste år om en helhetlig religions- og livssynspolitikk. Dette gir politikerne tid til å finne fram til et menneskerettslig mer akseptabelt lovforslag enn det som ble langt fram i 2017 og som nå er til diskusjon på Kirkemøtet.

Vi håper Kirkemøtet vil fatte et vedtak som gjør at kirken vi er medlemmer av også kan bruke tid på å revurdere om den virkelig ønsker å legge opp til økte privilegier for seg selv og dermed øke forskjellsbehandlingen i stedet for å redusere den.


Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Vårt Lands agenda
av
Egil Olaussen
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
rundt 7 timer siden / 1251 visninger
3 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 11 timer siden / 305 visninger
1 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 13 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 15 timer siden / 456 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 82 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 725 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vårt Lands agenda
av
Egil Olaussen
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
rundt 7 timer siden / 1251 visninger
3 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 11 timer siden / 305 visninger
1 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 13 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 15 timer siden / 456 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 82 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 725 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
6 minutter siden / 1894 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
12 minutter siden / 1894 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Personlig åpenbaring
14 minutter siden / 1894 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
16 minutter siden / 378 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
18 minutter siden / 378 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
18 minutter siden / 1894 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
19 minutter siden / 779 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
22 minutter siden / 1665 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Personlig åpenbaring
34 minutter siden / 1894 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Personlig åpenbaring
39 minutter siden / 1894 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1894 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1894 visninger
Les flere