Sigmund Svarstad

47

I begynnelsen er subjektet - Del III av III

Hvor, hvorfor og når på veien fra "jeg og Moderen, vi er ett" til "jeg og ikke-Moderen, vi er ett" stoppet mitt subjekts utviklings-, omstillings- og modningsprosess opp ved «vi og Gud, er ett», «vi og Staten, er ett», "Staten, det er jeg», «All makt i denne sal», «jeg tenker, altså er Jeg», "Alt er ett" eller noe annet – i den dur?

Publisert: 12. apr 2018 / 58 visninger.

Del II avsluttet med spørsmålet: «Hvorfor velger ikke Jesus å bruke Moderen i stedet for Faderen i Joh. 10, 30?» Etter å ha vist at det aksiologiske uttrykket «jeg og Faderen, vi er ett», kan gjelde for mennesker generelt. Ikke bare for et spesielt menneske. Aksiologi er læren om religiøse eller etiske verdier.

Mitt svar på spørsmålet er at alternativet – jeg og Moderen, vi er ett – kan oppfattes som et aksiologisk uttrykk for noe ufødt eller uforløst. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare for mennesket som objekt eller legeme. Det kan også vedrøre mennesket som fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig subjekt.

At «jeg og Moderen, vi er ett» – som objekt, fra unnfangelse til fødsel – finnes ingen grunn til å bestride. Heller ikke at dette også kan angå mitt subjekt. Etter fødselen eller forløsningen som objekt, er «jeg og Moderen, vi er ikke ett» mer treffende – for ikke å si: «jeg og ikke-Moderen, vi er ett». Når inntreffer denne forandringen eller omvendelsen i underbevisstheten? Min forløsning som kosmologisk selvbevissthet – fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig subjekt – inntraff neppe samtidig med fødselen som universelt objekt, (himmel)legeme eller kropp. – Om førstnevnte overhode ennå har inntruffet …

«Etterslengen» åpner for flere tanker og utfordrende spørsmål – for ikke å si bekymringer. Tenk om min «fosterperiode» som subjekt begynner når jeg fødes som objekt. Hvor lenge er jeg «jomfru» som subjekt – når og hvordan befruktes og føder jeg? Tenk om jeg i mitt miljø på fosterstadiet som subjekt, er like sart og sårbar for ytre påvirkninger og/eller miljøgifter som i min fosterperiode som objekt. Hva er da faren for at jeg er blitt mentalt indoktrinert – hvit- eller hjernevasket – utviklingshemmet, invalidisert eller – verre? Er jeg avrettet, dødfødt eller – i beste fall – ufødt som kosmologisk eller hel(het)lig subjekt? I verste fall – når, hvor og hvordan skjedde det? I hjemmet, helsevesenet, barnehagen, grunnskolen eller videregående? Statens utallige «camper» for konsentrasjon og åndelig av- eller ensretting? Hvis primære formål er å fremstille arbeidskraft? Til andre «arbeidgjørfri-camper»? I et stadig mer globalt omseggripende – for ikke å si selvutslettende – omsorgs- og/eller velferds-kannibali? Selv om jeg objektivt sett er i live, er jeg det ennå som menneskelig subjekt – skapt i Guds bilde? Eller svimer jeg rundt omkring som en levende død – en mother-fucker eller zombie? Tør jeg stå opp – fra de døde?

Mer eller mindre selvinnlysende og tankevekkende spørsmål strømmer på meg – «so eg knapt kan anda». For om mulig å finne svar på slike spørsmål, har jeg forsøkt å danne meg et bilde av min åndelige utviklings-, omstillings- og modningsprosess som subjekt. For å finne frem til stedet og årsaken til at det på veien fra «jeg og Moderen, vi er ett» til «jeg og ikke-Moderen, vi er ett», stoppet opp i «vi og Gud, er ett», «vi og Staten, er ett», "Staten, det er jeg»,  «All makt i denne sal», "jeg tenker, altså er jeg", «Alt er ett» – eller noe annet i den dur. Men den redegjørelsen får jeg komme tilbake til – ved neste korsvei.

Om du i mellomtiden får en stadig sterkere følelse av at 1 ≤ 0 – at ditt rike ikke er av denne verden – begynner det ikke å rable for deg. Du er bare i ferd å bli forløst som hel(het)lig åndsbevisst subjekt – i smerte.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

11 innlegg  2003 kommentarer

Dypt og godt

Publisert 9 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
I et stadig mer globalt omseggripende – for ikke å si selvutslettende – omsorgs- og/eller velferds-kannibali? Selv om jeg objektivt sett er i live, er jeg det ennå som menneskelig subjekt – skapt i Guds bilde?

Ja Sigmund Svarstad, en kan svimle av mindre!  Jeg har absolutt følelsen av at ett er mindre eller lik null, så det er positivt.

Om noen leser dine tanker og og ikke klarer å følge med eller vekkes opp, er de nok truffet av ditt faresignal: "Hva er da faren for at jeg er blitt mentalt indoktrinert – hvit- eller hjernevasket – utviklingshemmet, invalidisert eller – verre?"

Takk for I, II og III gode artikler, - de er lagt i Word og printet ut sammen med de forrige V.(Parforhold).

Jeg fortsetter å tenke.

Kommentar #2

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Hjertelig takk for oppmuntringen

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 193 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 92 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 459 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 954 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82170 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44631 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28875 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22089 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3095 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 193 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 92 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 459 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 954 visninger
Les flere