I begynnelsen er subjektet - Del III av III

Del II avsluttet med spørsmålet: «Hvorfor velger ikke Jesus å bruke Moderen i stedet for Faderen i Joh. 10, 30?» Etter å ha vist at det aksiologiske uttrykket «jeg og Faderen, vi er ett», kan gjelde for mennesker generelt. Ikke bare for et spesielt menneske. Aksiologi er læren om religiøse eller etiske verdier.

Mitt svar på spørsmålet er at alternativet – jeg og Moderen, vi er ett – kan oppfattes som et aksiologisk uttrykk for noe ufødt eller uforløst. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare for mennesket som objekt eller legeme. Det kan også vedrøre mennesket som fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig subjekt.

At «jeg og Moderen, vi er ett» – som objekt, fra unnfangelse til fødsel – finnes ingen grunn til å bestride. Heller ikke at dette også kan angå mitt subjekt. Etter fødselen eller forløsningen som objekt, er «jeg og Moderen, vi er ikke ett» mer treffende – for ikke å si: «jeg og ikke-Moderen, vi er ett». Når inntreffer denne forandringen eller omvendelsen i underbevisstheten? Min forløsning som kosmologisk selvbevissthet – fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig subjekt – inntraff neppe samtidig med fødselen som universelt objekt, (himmel)legeme eller kropp. – Om førstnevnte overhode ennå har inntruffet …

«Etterslengen» åpner for flere tanker og utfordrende spørsmål – for ikke å si bekymringer. Tenk om min «fosterperiode» som subjekt begynner når jeg fødes som objekt. Hvor lenge er jeg «jomfru» som subjekt – når og hvordan befruktes og føder jeg? Tenk om jeg i mitt miljø på fosterstadiet som subjekt, er like sart og sårbar for ytre påvirkninger og/eller miljøgifter som i min fosterperiode som objekt. Hva er da faren for at jeg er blitt mentalt indoktrinert – hvit- eller hjernevasket – utviklingshemmet, invalidisert eller – verre? Er jeg avrettet, dødfødt eller – i beste fall – ufødt som kosmologisk eller hel(het)lig subjekt? I verste fall – når, hvor og hvordan skjedde det? I hjemmet, helsevesenet, barnehagen, grunnskolen eller videregående? Statens utallige «camper» for konsentrasjon og åndelig av- eller ensretting? Hvis primære formål er å fremstille arbeidskraft? Til andre «arbeidgjørfri-camper»? I et stadig mer globalt omseggripende – for ikke å si selvutslettende – omsorgs- og/eller velferds-kannibali? Selv om jeg objektivt sett er i live, er jeg det ennå som menneskelig subjekt – skapt i Guds bilde? Eller svimer jeg rundt omkring som en levende død – en mother-fucker eller zombie? Tør jeg stå opp – fra de døde?

Mer eller mindre selvinnlysende og tankevekkende spørsmål strømmer på meg – «so eg knapt kan anda». For om mulig å finne svar på slike spørsmål, har jeg forsøkt å danne meg et bilde av min åndelige utviklings-, omstillings- og modningsprosess som subjekt. For å finne frem til stedet og årsaken til at det på veien fra «jeg og Moderen, vi er ett» til «jeg og ikke-Moderen, vi er ett», stoppet opp i «vi og Gud, er ett», «vi og Staten, er ett», "Staten, det er jeg»,  «All makt i denne sal», "jeg tenker, altså er jeg", «Alt er ett» – eller noe annet i den dur. Men den redegjørelsen får jeg komme tilbake til – ved neste korsvei.

Om du i mellomtiden får en stadig sterkere følelse av at 1 ≤ 0 – at ditt rike ikke er av denne verden – begynner det ikke å rable for deg. Du er bare i ferd å bli forløst som hel(het)lig åndsbevisst subjekt – i smerte.