Omvendelse - helliggjørelse - frelse?

Jeg har merket meg at ordene “frelse” og “omvendelse” ofte brukes hulter til bulter i kristen sammenheng. Ordet “frelse” brukes ofte om omvendelse. Mens ordet “omvendelse” ikke brukes så ofte lenger. Vi hører om slike uttrykk som “frelsesbønn”, eller den eller de ble frelst ved den eller den anledning. Så mange ble frelst ved arrangementet. De har bedt frelsesbønn med x antall, så det samme antall er blitt frelst. Kan dette stemme? Helliggjørelse hører man nesten aldri noe om i det heletatt.

Omvendelse.

Bibelen skiller bestemt mellom disse uttrykk. I Bibelen brukes ordet omvendelse om det som skjer når et menneske vender om fra vantro til tro på Jesus. Når et menneske snur om på sitt liv, vender om fra urettferdige gjerninger til rettferdige, fra ulydighet mot Gud til lydighet. Vender om fra sitt tidligere syndige liv til et liv i lydighet til Gud. På en måte, blir et nytt og annerledes menneske. Så radikalt at det av og til kalles å bli født på ny. Fordi DHÅ tar bolig i den som vender om og tror.

Noen eksempler er på sin plass.

Døperen Johannes sto frem og sa: Matt, 3, 2 Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

Jesus kom med det samme budskap,Matt, 4 17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! Vend om fra ditt verdslige liv, og tro, nå er anledningen her.

Luk, 24, 46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

I følge disse sitater er det omvendelse som først skjer med et menneske, et menneske som vender seg til evangeliet og tror. Omvendelsen settes her i forbindelse med grunnvollen, utgangspunktet på livet som troende. Omvendt, begynt på en ny vei, men ikke utenfor fare. Hebr 6, 1La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.

Mennesket kan fremdeles gå tilbake til urettferdigheten og vantro.

Jeg tror det blir feil å fortelle nyomvendte at de er frelst. Det høres, og kan oppfattes som om nå er all fare over. Ingen vansker eller prøvelser, ingen kamp mot det onde. Ingen fare for frafall. Slik er det ikke. Men, de som er omvendt har begynt å vandre på den smale vei, den vei som har den trange port, omvendelse, som inngang.

Helliggjørelse

Helliggjørelse er å vandre på den smale vei, etter en har entret gjennom den smale port. Helliggjørelsens vandring fører oss nærmere Jesu liv. Jesus er en kristens eksempel på et rett og gudfryktig liv. Paulus sier 2,Kor 7, 1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!

Helliggjørelse er å avlegge det syndige, urene i liv og levnet og leve i tråd med Guds ord og vilje.

Helliggjørelse er å oppøves i rettferdige og hellige gjerninger og holdninger. Ofte blir det sagt at vi ikke skal gjøre lovgjerninger, det er faktisk feil, for helliggjørelse er nettopp å gjøre dette. Matt,16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

Ef 2, 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

Skal vi prøve å forstå hva Paulus sier, så sier han ikke at vi ikke skal gjøre gode gjerninger, tvert imot. Våre gode gjerninger skal fremheve Gud til pris og ære. Derimot sier Paulus at vi ikke skal tro at disse våre gode gjerninger virker til vår rettferdiggjørelse, det er det kun troen som gjør. Gjerninger fører oss aldri nærmere fettferdiggjørelse, men vi skal gjøre dem som lydighetsgjerninger til Gud. Han sier det er Gud som har lagt disse gjerninger ferdige for oss. Både lovgjerninger og andre gode gjerninger er øvelser i vår helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Gud.

Dette er den smale vei Jesus snakker om. Det er ingen enkel vandring vi har foran oss. Vi har mange motstandere på veien, menneskefrykt, djevelens fristelser, og vårt eget kjød. Jeg er vel egentlig min verste fiende.

Loven, de ti bud, er vår rettesnor i livet som kristen. Ofte hører vi “Loven er bare du skal gjøre du skal ikke. Bare tvang.” Er den det? Eller er den det bibelen kaller den, en mur til vern. Loven  er faktisk også gitt til vern for oss mennesker, vern mot ondt. Dersom vi følger Loven vil den bevare oss fra mange vansker i livet vårt. Å følge Loven er også en del av vår helliggjørelse.

Da Jesus vasket disiplenes føtter sier han noe til Peter som vi bør legge oss på minne. Joh, 13 8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. 9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

Peter var badet, og var ren, han trengte bare å få vasket bort støvet fra dagens vandring. Forstår vi dette? Ved omvendelsen blir vi badet rene for synd, men på vår daglige vandring gjør vi ting vi trenger tilgivelse for. Javel, så er da Loven fremdeles virksom og gyldig. En rettesnor for helliggjørelsens arbeid i våre liv.

Frelse.

La oss så ta for oss ordet “frelse”, og hvordan det brukes i Bibelen.

Heb, 10,39 Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.

Jak, 5, 5 I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

1 Pet 2, 1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, 2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, for at I kan vokse ved den til frelse, 3 så sant I har smakt at Herren er god!

Frelse synes her å bli brukt om frelse fra fortapelsen. Denne frelse er hva som skjer ved tidens ende. Frelse fra dom. For, ifølge Bibelen skal det skje en oppstandelse for de rettferdige først. Dette kalles den første  oppstandelse. For å oppnå denne frelse må en omvendelse fra det onde finne sted i dette liv. Merk deg at dette ikke er snakk om gjerninger til frelse i den hensikt å frelse seg selv ved gode gjerninger, men mer hva Paulus mener med det han skriver i Er, 2,12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

Så frelse er ikke noe som oppnås her og nå, men ved et senere tidspunkt, tidenes ende. Frelst og utenfor fare. For de som har del i den første oppstandelse (oppstandelse fra dødsriket når Jesus kommer igjen) har den annen død (ildsjøen, etter Guds dom) ingen makt over.

Jesus bruker ofte ordet frelst, men i en annen sammenheng. Matt, 9,22 Men han vendte sig på om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen ble helbredet fra samme stund. I dette tilfellet ble denne dama frelst fra sin sykdom, ikke som frelst fra dommen. Også mange andre steder bruker Jesus ordet frelse, som i reddet fra, som fra sykdom besettelse. Men han bruker det også i betydningen frelse fra dommen. I denne betydning brukte han det i samtalen med Nikodemus. Joh, 3, 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 17 for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. Og i sin tale til de 12 da han sendte dem ut for å evangelisere i byene og bygdene Matt 10, 22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Her må også frelsen sees som noe som skal komme ved enden.

Så å omtale omvendelse som frelse og glemme bort helliggjørelsen er ikke helt rett. De som blir omvendt her i tiden må fremdeles jobbe med seg selv og arbeide på sin frelse for å oppnå den ved tidenes ende. Først da skal vi bli frelst fra død og dom. I mellomtiden må vi kjempe, kjempe mot djevelen og kjødets begjær. Kjempe med seg selv for å leve i lydighet til Gud. Men de som omvender seg og tror på Jesus er lovet guddommelig hjelp til å leve etter Guds normer. Vi er også lovet tilgivelse i Jesus Kristus når vi feiler på vår vandring mot målet? Dette er nåden.

Så å bruke ordet frelse om det som skjer når et menneske omvender seg og tror, synes jeg blir feil. Det kan fort skape forventninger til noe som ikke er. Å være omvendt og ville leve som en kristen er ofte en kostbar affære. Det koster mye for mange.

Men Jesus lovte oss ikke noen enkel vandring, han sender oss som lam ut blant ulver. Luk, 12, 51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. 52 For fra nå av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, 53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. Mange omvendte kan oppleve det Jesus nevner her. Dette er vi ikke frelst fra her og nå, selv om vi er vendt om for å følge Jesus. Om det oppleves kamp på utsiden er det på innsiden hjertefred og håp. Og i tillegg er vi lovet Himmelens fryd og glede i en evighet, og slippe ildsjøen og dens gråt og tenners gnissel. En liten henvisning til Jesu liknelse om Lasarus og den rike mannen, Luk 16,25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nå trøstes han her, og du pines.

1 Tim 6, 12 Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til.

God vandring.