Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
214    114

Frihet til å tro og mene

Jeg sliter med å forstå hvorfor mange troende mennesker har allergi mot sekulære verdier. Trosfriheten er jo en sekulær verdi.

Publisert: 11. apr 2018 / 1013 visninger.

Få ting var mer utskjelt i frimenigheten der jeg vokste opp enn sekulariseringen.
Dette skjellsordet havnet gjerne først i en oppramsing av vederstyggeligheter som avkristning, verdsliggjøring, fritenking og postmodernitet.
Begrepet sekulært ble langt på vei brukt som et synonym for anti-religiøst. Ingen så ut til å tenke på at trosfriheten – i likhet med ytringsfriheten – i langt større grad er en sekulær enn en religiøs verdi.
For der hvor de store monoteistiske religionene får dominere, har det historisk sett ofte vært trangt for alle som tror annerledes.
Det har vært trangt for halvparten av dem som tror «riktig» også. Kvinner som har kjempet for likestilling vet at det ikke har vært mye ideologisk hjelp å få fra mennene som har hatt definisjonsmakten i kirker, moskeer og synagoger.

DIDRIK SØDERLIND: Religionsfriheten er truet

Pålagt tro. En viss ironi var det i at sekulariseringen ble den store stygge ulven i en frimenighet. For frimenighetene kan takke sekulære lovgivere for Dissenterloven som i 1845 opphevet forbudet mot å etablere andre kristne trossamfunn i Norge enn Statskirken.
Den ble for øvrig avviklet så sent som for et drøyt år siden. Fortsatt holder en femtedel av landene i verden seg med en statlig religion. 27 av dem sverger til islam, 12 til kristendom.
Totalt er det 80 land i verden som favoriserer innbyggere med en bestemt religion. I fire av disse landene er innbyggerne til og med pålagt å følge denne religionen. Det gjelder Saudi-Arabia, Mauretania, Maldivene og Komorene.
Tilsvarende er det ti land som enten forbyr religionsutøvelse eller legger hindringer i veien. Dette gjelder for eksempel Kina og Nord-Korea. Kommunisme har her tatt plassen som monoteistisk isme og blir dermed en trussel mot tros- og ytringsfrihet.

Klam hånd. «Sekularismens klamme hånd» var tittelen på et leserinnlegg av Kristine Kråvik her i avisen for en måned siden. Hun bekymret seg for et religionsnøytralt samfunn der all trosutøvelse blir skjøvet ut av det offentlige rommet.
Jeg har ventet for å se om noen skulle svare på innlegget. For eksempel ved å vise til at sekulære verdier gir dem frihet til å ytre seg og tro som de vil. Og at det er det motsatte av å leve under en klam hånd.
Kanskje ville denne motsetningen vært lettere å forstå om vi var vokst opp med sharia, der religionen tar monopol på lovgivningen og autoriserer i detalj hvordan borgernes privatliv skal være. Man kan si mye om et slikt samfunnssystem, men det er vanskelig å se at menneskerettigheter som tros- og ytringsfrihet har gode kår.

Livssynsfrihet. Ordet sekulær kommer fra latinske saeculum, som betyr sekel eller århundre. Vi bruker gjerne begrepet for å vise til en tidsepoke som kommer etter den sakrale eller hellige epoken.
Mange kristne mener at kristendommen la grunnlaget også for de sekulære verdiene. Det henvises da gjerne til Matteusevangeliet oppfordring om å «gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er». Her kan man spore ideen om å skille de to regimentene, slik Luther gjorde seg til talsmann for.
Samtidig er det vanskelig å bestride at kristne kirker sjelden frivillig har gitt fra seg sine privilegier og sin definisjonsmakt over sjelenes destinasjoner. Mange velger derfor å si at utviklingen av livssynsfrihet først skjøt fart for alvor da FN kom med sin menneskerettserklæring i 1948.

Misjon. Religioner har bidratt til å gi sårbare samfunnsstrukturer overmenneskelig legitimitet. Forfatteren bak bestselgeren Sapiens, Yuval Noah Harari, argumenterer for at religionene har vært en av driverne i menneskenes evne til å samarbeide med hverandre.
Men hvis en religion skal påberope seg en universell sannhet som gjelder alltid og overalt, så må den også insistere på å spre troen sin til de som tror annerledes. Den må altså være misjonerende.
Harari formulerer det slik: «Siden monoteister vanligvis har ment at de er i besittelse av hele budskapet til den eneste guden som finnes, har de vært nødt til å svekke tilliten til alle andre religioner. I løpet av de siste 2000 årene har dette gjentatte ganger skjedd ved å utslette all konkurranse med voldelige midler».

Garanti. Det hører med i bildet at også ekstrem sekularisme kan oppleves som et angrep på religion, tradisjon og kulturarv.
Moderate sekulære samfunn gir oss likevel den beste garantien for mangfold og personlig frihet.
En frihet vi kan bruke til å tro og ytre oss som vi vil. Selv når det underkjenner hva andre tror på.

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20436 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Garanti. Det hører med i bildet at også ekstrem sekularisme kan oppleves som et angrep på religion, tradisjon og kulturarv.
Moderate sekulære samfunn gir oss likevel den beste garantien for mangfold og personlig frihet.
En frihet vi kan bruke til å tro og ytre oss som vi vil. Selv når det underkjenner hva andre tror på.

God skrevet. Og slik er det blitt en moderne gåte hvorfor kristne er med på å så tvil om Menneskerettighetene. Vi burde være de første til å forsvare dem da de er med på å legge grunnlaget både for vår egen sivilisasjon og å spre den til andre mindre utviklede nasjoner. I denne forbindelse er det viktig at man ikke forblinder seg i små irritasjonsmomenter opp mot den store og mye viktigere helheten. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Roger Christensen

4 innlegg  650 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.

Jeg sliter med å forstå hvorfor mange troende mennesker har allergi mot sekulære verdier. Trosfriheten er jo en sekulær verdi.

Med tanke på de autoritære trekkene vi finner i flere religioner er det vel ikke det så rart at de har et anstrengt forhold til religionsfriheten?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Kjetil Mæhle

65 innlegg  725 kommentarer

Sekulære lovgivere?

Publisert 6 måneder siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
For frimenighetene kan takke sekulære lovgivere for Dissenterloven som i 1845 opphevet forbudet mot å etablere andre kristne trossamfunn i Norge enn Statskirken.

Hvordan vet du dette? Var stortingsmennene sekulære i 1845? Neppe.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Lars Gilberg

214 innlegg  114 kommentarer

Myndighet

Publisert 6 måneder siden

Stortingsmennenes hjerter og nyrer i 1845 kjenner jeg ikke, men det var som verdslig myndighet de gjorde sitt vedtak.

5 liker  
Svar
Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

173 innlegg  13406 kommentarer

Godt innlegg

Publisert 6 måneder siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
En viss ironi var det i at sekulariseringen ble den store stygge ulven i en frimenighet. For frimenighetene kan takke sekulære lovgivere for Dissenterloven som i 1845 opphevet forbudet mot å etablere andre kristne trossamfunn i Norge enn Statskirken.

Nå ble det riktignok stukket mange kjepper i hjulene for folk med avvikende livssyn fra Statskirken også etter 1845, men Dissenterloven var selvsagt en viktig demokratiserende lov.

Jeg gjorde nylig en interessant oppdagelse mens jeg lette etter noe annet.  I 1896 ble det mye hurlumhei i Risør, fordi en omreisende predikant Nævland, som tilhørte "et religiøst Samfund, der kaldte sig Kristi Menighed", hadde voksendøpt en ung kvinne som ikke var utmeldt fra Statskirken.  Han ble arrestert og dømt til å betale 25 kroner i bot, samt 10 kroner i saksomkostninger.  Han hadde brutt både sekulære og statskirkelige lover.

Det interessante i denne saken er at predikanten ble forsvart av den sekulære Venstre-avisen "Folketanken", som på redaksjonell plass skriver at dommen i og for seg var riktig (og dessuten relativt mild) ut fra gjeldende lov - og så føyer avisen til:

Men denne Lovbestemmelse er stridende mod Religionsfrihedens Prinsip og bør forandres. Det bør overlades enhver uden forudgaaende Formaliteter og Ceremonier at slutte sig til hvilket religiøst Samfund han vil. Det bør ikke være særskilte Stængsler for at hindre Folk fra at komme sig ud af Statskirken mer end af andre Trossamfund.

(Folketanken (Risør), 5. September 1896.)

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Per Eriksen

7 innlegg  14 kommentarer

Sekularitet og sekularisme

Publisert 6 måneder siden

Lars Gilbergs kommentar om frihet til å tro og mene, tar opp en viktig problemstilling, men inneholder dessverre enkelte utsagn som bør kommenteres.

En ting er at det ikke skjelnes mellom begrepene sekularitet og sekularisme. For det er forskjell mellom å se verdien i et sekulært samfunn og å utvikle sekulariteten til en isme. Som alle tankeretninger som utvikler seg til en  fasttømret ideologi (og blir en isme) vil også sekulariteten da kunne utvikle totalitære trekk. Da oppleves da også andre tankeretninger som trusler mot denne ideologien, og må som sådan bekjempes.

Gilbergs henvisning til Yuval Noah Harari er nettopp et eksempel på dette. Harari tillegger monoteistiske religioner en spesiell tendens til maktovergrep, ettersom "de vanligvis har ment at de er i besittelse av hele budskapet til den eneste guden som finnes". En logisk konsekvens er at nettopp disse (som i denne sammenheng fungerer som "de andre") må begrenses og bekjempes.

Spørsmålet er imidlertid om dette medfører riktighet. Ikke-monoteistiske religioner kan framstå med samme tendens til maktovergrep. Nåtidige eksempler er hinduer i India og buddhister i Myanmar. Sekulære eksempler er heller ikke vanskelige å finne, som kommunister i Kina (og om vi går noen år tilbake fasister i Italia og nazister i Tyskland). I stedet for å lete etter grunner til maktovergrep i teologien, vil det antakelig være mer sakssvarende å se det som et beklagelig trekk ved mennesket selv, når det kommer i en maktposisjon. Da vil vi også se at det er en problemstilling som gjelder oss alle, og ikke bare "de andre". Uansett hvilken merkelapp vi setter.

Gilberg reflekterer heller ikke over hvorfor og hvordan ideen om det sekulære samfunn oppstår. Det er ikke uvanlig å regne tanken om det sekulære samfunn som et resultat av kristen tenkning. Skapelsesteologien gjør nemlig verden sekulær ved at den gjøres til noe annet enn guddommelig. Og i Det nye testamente finner man ikke ideen om det kristne samfunnet.

At en tro eller ideologi er misjonerende handler ikke om annet enn at den tar menneskets frihet og ansvar på alvor. Misjon handler om å overbevise andre om det en tror på. Å tro på demokrati vil være uforenlig med å avvise misjon. Evangelisk misjon har også vært den sterkeste drivkraften til utvikling av liberale demokratier i verden. Dette er ikke min påstand, men er grundig statistisk og historisk begrunnet av professor Robert Woodberry fra universitetet i Singapore gjennom hans banebrytende arbeid "Missionary roots of liberal democracy" (publisert i American Political Sciende Review). Woodberry viser at misjon har vært en mye sterkere kraft i utvikling av demokrati, det sivile samfunn og trosfrihet, enn en sekulær humanisme eller liberalisme.

Jeg vet ikke hva som ble formidlet i Gilbergs barndomsmenighet. Det forundrer meg ikke om man akket seg over gudløsheten i samfunnet. For meg lyder det imidlertid underlig om man ikke var sterke tilhengere av trosfrihet. Grundtvigs utsagn om at "tvang til tro er dårers tale" satt nok i ryggmargen til de aller fleste bedehusfolk også på denne tiden. Jeg tviler litt på at sekularisering og sekularisme hadde særlig plass i ordforrådet.

Jeg er enig i hovedsaken: Samfunnet skal være sekulært! Men det går an samtidig å kjenne "sekularismens klamme hånd" som et problem. For det å tro på sekularitet kan også bety å motarbeide sekularisme. På samme måte som å tro på Gud henger godt sammen med å motarbeide teokratiske tendenser. Uansett ståsted er overforenklinger og karakteriseringer lite egnet til å forsvare livssynsfriheten.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Lars Gilberg

214 innlegg  114 kommentarer

Jeg skiller

Publisert 6 måneder siden

Det er ubegripelig for meg hvordan Per Eriksen kan hevde at jeg ikke skiller mellom sekulære verdier og sekularisme.

Begrepet sekularisme er kun nevnt én gang i min artikkel (med unntak av tittelen på et leserinnlegg som er referert), og da gjør jeg følgende grenseoppgang:

«Det hører med i bildet at også ekstrem sekularisme kan oppleves som et angrep på religion, tradisjon og kulturarv.
Moderate sekulære samfunn gir oss likevel den beste garantien for mangfold og personlig frihet».

Dette er vi altså enige om, Per.

Så får du heller fortsette å «tvile litt på at sekulariseringen hadde noen særlig plass i ordforrådet i min barndoms menighet».

Den synskheten du her mener å besitte, velger jeg å la verdidebatts lesere gjøre seg sine egne tanker om.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4932 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Forfatteren bak bestselgeren Sapiens, Yuval Noah Harari, argumenterer for at religionene har vært en av driverne i menneskenes evne til å samarbeide med hverandre.

Strengt tatt ble vel ikke vårt samfunn sekulært før etter 1969.? Det året det ble besluttet at skolen ikke lenger skulle stå for trosopplæringen i samfunnet? 

Viser til en annen kommentar jeg har postet idag.

Inntil da hadde religion og politikk hatt adskilte roller i norsk samfunnsliv, Religions-opplæringen var den bærende  moralske verdinormen. Så Harari har jo rett i den stabiliserende faktor religion har vært også i vårt samfunn?

Han videre skriver: «Siden monoteister vanligvis har ment at de er i besittelse av hele budskapet til den eneste guden som finnes, har de vært nødt til å svekke tilliten til alle andre religioner. I løpet av de siste 2000 årene har dette gjentatte ganger skjedd ved å utslette all konkurranse med voldelige midler».

Akkurat her står vi idag. Muslimene hadde moskeene som et fristed der alle fritt kunne diskutere, som en motvekt mot politisk og verdslig makt, og vi hadde de lokale kirker.  - Men når monoteismen rokkes, blir politikk enerådende for den etisk - moralske opplæring.   Religionenes samfunnsskapende rolle er  opphevet, - de er privatisert og usynliggjort av fordommer, inntil vi igjen erkjenner at det bare er èn Gud vi alle tilhører.  

Jeg opplever at det er her angrepet på det sekulære samfunnet har sine røtter. Vi som har en tro, vet at religion og politikk må utfylle hverandre og ikke erstatte hverandre i et godt samfunn.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4932 kommentarer

Om Harari til #6

Publisert 6 måneder siden
Per Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Gilbergs henvisning til Yuval Noah Harari er nettopp et eksempel på dette. Harari tillegger monoteistiske religioner en spesiell tendens til maktovergrep, ettersom "de vanligvis har ment at de er i besittelse av hele budskapet til den eneste guden som finnes". En logisk konsekvens er at nettopp disse (som i denne sammenheng fungerer som "de andre") må begrenses og bekjempes.

Egentlig tror jeg ikke dette er Hararis hensikt? Han beskriver bare historiens gang, med religionenes komme, og årsaker til deres bortgang  - i møte med andre kulturer.

Følgende setning sakser jeg fra Aftenpostens artikkel om han

"Ved å finne opp fiksjoner som Gud, nasjonen og menneskerettigheter – som ikke eksisterer i biologisk forstand – kunne menneskene samarbeide med fremmede i enorme antall, sa Harari i sin forrige bok Sapiens. Dette skilte oss fra andre dyr som kun allierte seg med dem de allerede kjente. Slik ble også språk, penger og gigantiske sivilisasjoner mulig."

Jeg opplever at det er denne muligheten som også ligger foran oss idag for å skape en ny stor sivilisasjon, som har evne til å forene oss alle på den grunn som også  tidligere religioner har vært fundamentert. - Dette er den muligheten det bevisste opplyste mennesket faktisk har, om mennesket tar i bruk sine fulle evner og forlater konfliktlinja.

Svar

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2278 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2278 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
23 minutter siden / 2721 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 2278 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
rundt 1 time siden / 435 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 1 time siden / 524 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Dag Løkke kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2721 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2278 visninger
Otto Strand kommenterte på
KrF’s veivalg – vingling i sentrum?
rundt 2 timer siden / 134 visninger
Les flere