Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Høyres makt og avmakt

Høyre kan overta Arbeiderpartiets rolle som det dominerende partiet i norsk politikk. Men det blir på Fremskrittspartiets nåde.

Publisert: 10. apr 2018 / 639 visninger.


‘Arbeiderpartiet har vært partiet som har båret staten Norge siden krigen. Kan Høyre overta denne rollen?’ Dette spørsmålet stilte jeg i en kommentar-­artikkel i 1980. Det var altfor tidlig. Arbeiderpartiet fortsatte å dominere norsk politikk i enda et kvart århundre.
Men nå kan tiden være inne. Høyre-landsmøtet i år viser et parti med stor tro på at de skal beholde makten i et par tiår – og nå er det en tro som også mange andre betrakter som realistisk.
Statsbærende. Uttrykket «statsbærende» er historisk ­belastet. Det var hva Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling kalte seg selv etter at de hadde tatt makten ved hjelp av tyske våpen.
Når Arbeiderpartiet er blitt kalt statsbærende, dreier det seg derimot om en posisjon de har fått i kraft av folkets oppslutning om sitt politiske prosjekt. Fra 1945 til 1997 var Norge stort sett styrt av regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet. De kort-
varige borgerlige regjeringene førte ikke til noen store endringer. De sosialdemokratiske premissene bar staten.
Nå kan det endre seg. Høyre kan bli partiet som preger samfunnet. Men siden det er snakk om demokratisk makt, må den bygge på en varig endring i ­folkeflertallet.
Høyre-bølgen. Et slikt skifte skjedde nettopp omkring 1980, da jeg skrev kommentaren om det mulige skifte av statsbærende parti. Fram til da hadde venstresiden hatt tett opp under halvparten av velgerne bak seg helt siden krigen. Men omkring 1980 falt deres andel ned til rundt førti prosent.
Dette falt sammen med det vi kalte Høyre-bølgen. Partiet Høyre,­ som i alle år etter krigen hadde ligget under tjue prosent, fikk oppslutning fra nesten tredjeparten av velgerne. Det var bakgrunnen for Willoch-­regjeringen i 1981 – og det var en regjering som endret noen viktige premisser i det norske samfunnet.
Men Høyre-bølgen ble et blaff. Høyre har aldri siden kommet opp på dette nivået igjen. Selv nå i Erna Solbergs glanstid må de nøye seg med fjerdeparten av velgerne.
Om vi derimot slår sammen Høyres og Fremskrittspartiets velgere, har høyresiden siden årtusenskiftet hatt rundt førti prosent av velgerne. Høyre-bølgen med stor H trakk seg tilbake, men høyrebølgen med liten h ruller videre, og der ligger grunnlaget for Høyres makt.
På Frps nåde. Fremskrittspartiet ødela for Høyre under den første høyrebølgen. Carl I. Hagen kom på vippen i 1985 og felte Willochs regjering året etter. Det banet veien for Gro Harlem Brundtlands epoke i norsk ­politikk. Høyre gikk inn i en lang ørkenvandring med oppslutning helt nede på 14 prosent.
Da Erna Solberg i 2013 tok det avgjørende steget og skiftet ut sentrumspartiene med Frp som samarbeidspartner, endret det seg. Høyres oppslutning gjorde et hopp ti prosentpoeng opp, og har siden holdt seg der.
Som vi vet, har ikke det vært nok til å sikre makten. Venstre og KrF har sittet med vippemakten hele tiden. Mye av oppmerksomheten har vært samlet om hvilken side de to sentrumspartiene vil velge. Det har skygget for det grunnleggende faktum at Erna Solberg regjerer på Fremskrittspartiets nåde.
Frps makt. Det er da heller ikke mye som taler for at Frp skal gi fra seg den makten Høyre har gitt dem. Frp har fått i både pose og sekk: De har all den innflytelsen regjeringsposisjonen gir, samtidig som de har fått frihet til å drive partimarkeringer som vanligvis er forbeholdt opposisjonen. Erna Solberg har gitt dem lov til det, trolig ut fra erkjennelsen av at det er dette som må til for å beholde Frp i regjering.
Et mer interessant spørsmål er hvilken betydning Frps maktposisjon har for hva Høyre får gjennomført av sitt politiske prosjekt. Oppmerksomheten er ofte rettet mot innvandringspoltikken. Men det er et felt der de reelle politiske forskjellene mellom de store partiene er minimale.
Langt viktigere er Frps rolle i økonomisk politikk. Deres tilstedeværelse i regjeringen er en viktig grunn til at en Høyreledet regjering setter rekord i bruk av oljepenger. Frps hovedsak har jo alltid vært at oljepengene skal brukes i langt større utstrekning.
Makt og avmakt. Framtida blir ikke så lukrativ, advarte Erna Solberg på landsmøtet. Olje-inntektene er på vei ned. Høyre – særlig med Frp på laget – kan ikke øke skattene. Men innstramming i sykelønna eller ytterligere pensjonsreduksjoner kommer til å møte blankt nei fra partiet som vil være for folk flest. Det eneste Høyre og Frp kan enes om, er ytterligere privatisering og mindre makt til fagbevegelsen. Men det sparer ikke penger.
Arbeiderpartiet er også mindre innstilt på å hjelpe til med såkalte nasjonale forlik. Dermed blir Høyre mer avhengig av Frp. De kan beholde makten, men den kan vise seg å være en kilde til avmakt.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  903 kommentarer

Har KrF gitt opp ?

Publisert 6 måneder siden

Vippeposisjonen kan føre til ubalanse, svimmelhet og stygge fall.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

10 innlegg  1835 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det har skygget for det grunnleggende faktum at Erna Solberg regjerer på Fremskrittspartiets nåde.
Frps makt. Det er da heller ikke mye som taler for at Frp skal gi fra seg den makten Høyre har gitt dem. Frp har fått i både pose og sekk: De har all den innflytelsen regjeringsposisjonen gir, samtidig som de har fått frihet til å drive partimarkeringer som vanligvis er forbeholdt opposisjonen.

Høyre og FrP er likeverdige partnere, det er ingen nåde ene eller andre veien.

Av de to er det faktisk FrP som er mest ansvarlig og rakrygget.

Høyres svik mot barn nå på landsmøtet viser et parti i moralsk forfall.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Den udvikling ligner set lidt på afstand meget, den vi har været igennem i DK, hvor S også har været såkaldt statsbærende og nu har måttet se sig overgået af samarbejde i den borgerlige blok. S havde godt nok en genkomst under Thorning, men prisen fra støttepartierne krævede en politik, der har ramt S som en boomerang.

Jeg tror godt man kan se det seneste opgør mellem AP og Frp som en parallel til Nyrups 'Stuerene bliver i, i mine øjne, aldrig'. Det er partier, der kæmper om nogle af de samme vælgergrupper.

Interessant at se om AP vil ændre signaler i retning af S i DK. Det vil nok kræve lidt tidsmæssig afstand til seneste konflikt - så den fare lurer ikke på Høyre lige nu - som den gør det for danske Venstre (liberalistisk - norske Venstre er som danske Radikale Venstre).

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Arne D. Danielsen

310 innlegg  5649 kommentarer

En mulig korreksjon?

Publisert 6 måneder siden

Ja, det er riktig å hevde at Høyre er avhengig av (bl.a.) Frp. Men siden 1961 har også Arbeiderpartiet tilsvarende vært avhengig av andre, nærmere bestemt SF/SV – og i den rødgrønne perioden også Senterpartiet. De siste 57 årene har ingen partier har hatt flertall alene.

Når det gjelder budsjettoppfyllelse, så kan det synes noe "dristig" å avskrive ansvarlighet – også hos Frp. Vil tro at også en borgerlig regjering vil kunne øke skattene og foreta innstramninger / justeringer i velferdsordninger - dersom det er absolutt nødvendig. Når det gjelder skatt, så er det riktig at skattelette er et mantra, men like mye også en annen innretning. Slik vil de samlede skattene for så vidt kunne opprettholdes.

Når det gjelder økt privatisering, så må det være direkte feil å hevde at det ikke gir innsparinger. Det er jo hele poenget; billigere og bedre. I en artikkel i Aftenposten, «Private barnehager gir offentlig gevinst», kan vi blant annet lese:

«Private barnehager oppleves som best på kvalitet og sparer det offentlige for mer enn to milliarder kroner i året.» … «Av 30 stilte spørsmål finnes det ikke ett der kommunale barnehager scorer bedre enn de private.»

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kabpJv/Private-barnehager-gir-offentlig-gevinst-

Som nevnt, det er dette som er poenget. Økt privatisering, dog ikke privatisering for privatiseringens skyld, men fordi det er riktig, har et potensial for å spare det offentlige for milliarder og å gi bedre tjenester til befolkningen.

Når det gjelder Arbeiderpartiets rolle i fht dagens og eventuelt framtidige borgerlige regjeringer, så er det nok riktig at Høyre, i mindre grad enn slik det har vært tidligere, hvor de to store partiene har funnet støtte hos hverandre i de store sakene, kan stole på at Arbeiderpartiet på samme måte stiller opp. Det kan se ut til å skyldes partiets nye situasjon der de strever med å finne eller opprettholde sin egen identitet og selvtillit. Arbeiderpartiet under Støre ser i noen saker ut til å kave mer som et populistisk enn som et statsbærende parti.

Svar

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2289 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2289 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
4 minutter siden / 2727 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
29 minutter siden / 2727 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 2289 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
rundt 1 time siden / 435 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 1 time siden / 526 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 526 visninger
Dag Løkke kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2727 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 526 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 526 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2289 visninger
Les flere