Verdidebatt

De diskriminerte barna

Jeg er oppvokst med en enslig mor. Men jeg vil ikke bli brukt som argument for at enslige bør få assistert befruktning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høyres landsmøte vedtok nylig at staten skal gi enslige rett til assistert befruktning. Arbeiderpartiet vedtok det samme i fjor. Dessverre havner temaet ofte i skyggen av spørsmålet om eggdonasjon.

Barnløshet er en stor smerte for dem det gjelder. Slik sett er det forståelig at politikere vil hjelpe de som ønsker seg barn. Like fullt er det naturlig å tenke at helsepersonell først bør kobles inn når uteblitt graviditet skyldes medisinske årsaker. Å være barnløs fordi man er enslig er ingen sykdom. Og barn er ingen rettighet.

Det naturen gir. Lenge har jeg tenkt at det er verdens enkleste sak å avvise kunstig befruktning for enslige; det handler om å si nei til at noen barn skal diskrimineres grovt av staten. For de barna det gjelder fratas jo noe naturen faktisk gir oss alle; en far og en mor.

Jeg innrømmer gjerne at denne debatten er ganske personlig for meg. Min far døde da jeg var fem år. Jeg har vokst opp med en enslig mor – og har overhodet ikke noe ønske om å stigmatisere disse.

Men etter hvert har det gått opp for meg at jeg kan brukes som argument for at det går bra med barn som vokser opp uten far. Jeg er verken blitt kriminell, falt ut av videregående skole, eller fått psykiske problemer. Men selvsagt har jeg savnet å ha en far. Derfor forstår jeg ikke at politikere våger å vedta at å mangle en forelder er en slags ubetydelig bagatell.

God oppvekst. Så langt jeg kan forstå er hovedargumentet for å tilby enslige assistert befruktning at disse kan tilby barn en god oppvekst. Barna vil dessuten være svært ønsket.

Jeg forstår argumentet. Og mye er viktigere for et barn enn å ha to foreldre. Selv har jeg sikkert hatt det bedre enn tusenvis av andre barn. Altfor mange vokser opp i en familie med skyhøyt konfliktnivå eller alvorlig rusmisbruk – og mer kan sikkert gjøres for å ivareta disse.

Men det betyr ikke at det er greit at staten, med vitende og vilje, fratar barn en far. For selvsagt er det bedre å ha to foreldre enn å ha en forelder. Dette handler om å sette barns beste fremfor voksnes lengsler.

At mye kan være mer belastende for et barn enn bare å ha en forelder er ikke et holdbart argument. Det blir omtrent som å hevde at vi ikke trenger å bekjempe seksuell trakassering fordi voldtekt er så mye verre.

Til Danmark. Det blir ofte trukket frem at enslige i dag drar til Danmark for å bli gravide. Er det ikke bedre å gi disse denne muligheten i Norge når de uansett kommer til å få barn?

Mitt svar er nei. Det er stor forskjell på å tillate at et enkeltmenneske tar et omstridt valg og at staten gjør dette valget til en rettighet.

Så innser jeg at mange synes det er vanskelig å si til disse kvinnene at de gjør noe etisk galt (der de sitter med en skjønn treåring på fanget). Kanskje er det redselen for å bli oppfattet som fordømmende og moralistisk som gjør at mange ikke vil si nei til at enslige skal få hjelp til å bli gravide?

Min holdning er at enslige kvinner som velger å få barn velger å sette barna deres i en særlig sårbar posisjon. Det kan godt hende det går fint; slik det kan gå bra å kjøre i 140 i en 80-sone. Like fullt er det uklokt. Ikke minst kan barna rammes hardt hvis mor får psykiske problemer, blir alvorlig syk eller havner i en ulykke.

Saksøke staten? Hva vil så barna det gjelder si om noen år? Vil noen kritisere sin mor fordi hun dro til Danmark for å bli gravid? Kan vi se for oss, hvis assistert befruktning for enslige innføres, at noen barn vil saksøke staten fordi de bare fikk én forelder?

Noen finner slike spørsmål absurde; ingen vil kritisere at de har blitt til. Det er jo bedre å bli født enn ikke å bli født.

Joda, de fleste er dypt takknemlige for å leve. Men er det dermed umulig å være kritiske til valg som ble foretatt i forbindelse med at livet mitt startet? Jeg har i hvert fall møtt mennesker som sier at «mine foreldre burde aldri fått barn» etter år med krangel, konflikt og skilsmisse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt