Halvor Nordhaug

34

Menighetene og kirkens valgordning

Det er overraskende at Kirkerådets flertall nå anbefaler Kirkemøtet å vedta en ordning for valg til bispedømmeråd og Kirkemøte der menighetsrådet er fullstendig sjaltet ut.

Publisert: 10. apr 2018  /  234 visninger.

I Den norske kirke snakker vi til stadighet om menigheten som kirkens grunnenhet. Det synes å være enighet om at uansett hvilken kirkeordning vi får for fremtiden, så må den ikke svekke menigheten og dens demokratisk valgte styringsorgan: menighetsrådet. Da er det overraskende at Kirkerådets flertall nå anbefaler Kirkemøtet å vedta en ordning for valg til bispedømmeråd og Kirkemøte der menighetsrådet er fullstendig sjaltet ut.

Kirkerådets flertall ønsker en valg­ordning der ulike kirkepolitiske grupperinger (helst mer enn én, men det er ingen betingelse) stiller liste. For tiden finnes bare én slik ­gruppering i vår kirke: Åpen folkekirke, som flertallet i Kirkerådet selv tilhører.

I valg på bispedømmeråd og Kirkemøte har hittil menighetsrådene hatt en tydelig rolle i prosessen. Bispedømmerådet har bedt ­menighetsrådene om forslag på kandidater til valglisten, og menighetsrådene har deltatt i valget av medlemmer i nominasjons­komitéen som lager denne listen (jamfør Valghåndbok for kirkevalget 2015). I forslaget fra Kirke­rådet blir det nå i stedet slik at hele prosessen med å utarbeide valglister legges i hendene på «nomineringsgrupper» samt «individer og organisasjoner», slik det er beskrevet i Kirke­rådets forslag til regelverk paragraf 5-3.

Det er flere argumenter som kan ­anføres mot at nettopp kirkepolitiske ­grupperinger 
er den beste formen for organisering av ­kirkelige valg. Blant disse er det viktig at også hensynet til lokalmenighetens styrings­organ, ­menighetsrådet, trekkes inn. I den valg­prosessen Kirkerådet nå ber Kirke-
møtet om å vedta, er menighetsrådene ­totalt parkert.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asgeir Remø

11 innlegg  329 kommentarer

Svenska kyrkan som testarena

Publisert 12 måneder siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Kirkerådets flertall ønsker en valg­ordning der ulike kirkepolitiske grupperinger (helst mer enn én, men det er ingen betingelse) stiller liste.

Svenska kyrkan har fått til ulike kirkepolitiske grupperinger, som flertallet i Kirkerådet ønsker. Der har det vært en 14 - 15 parti representert i Kyrkomøtet. Rundt 2 av 3 har tilknytning til sekulærpolitiske parti. 

I gårdagens Dagsnytt 18 var temaet politiske parti i kirkevalget oppe. Debatten virket ikke særlig informert. Det ble blant annet hevdet at politiske parti ville øke valgdeltakinga,

Med valgdeltakinga på 16,7 % i 2015 og 13,5 % i 2011 i Den norske kirke i mente kan det være interessant å se på valgdeltakinga i Svenska kyrkan. I årene 2001, 2005, 2009, 2013 og 2017 var den henholdsvis 14,2, 12,0, 11,9, 12,8 og 19,1 prosent. Valgdeltakinga i Svenska kyrkan ligger altså i snitt under eller på nivå med valgdeltakinga i Den norske kirke. 

Erfaringene fra Sverige tyder med andre ord ikke på at "kirkepolitiske grupperinger" øker deltakinga. Det legger derimot til rette for splittelse og avledelse fra Kirkens oppdrag. I den grad det periodevis skjer en økning reflekterer det den politiske spenningen og ideologiske forskjeller i det sekulærpolitiske, - som vi skal se nedenfor her. 

Magasinet Strek rapporterte fra Svenska kyrkans  2013-valg under overskrifta "Partiene kaprer Kirkemøtet" (Nr. 4 - 2013, s. 33). Korrespondent Mikael Løwegren forklarer økningen i deltakinga det året med "Sverigedemokratenes aktive satsing på kirkevalget". Vi ser bak lenka ovenfor at Sverigedemokraterna økte oppslutningen med knappe 22.000 stemmer. Det er tett på den totale økningen i valgdeltaking på vel 24.000 fra 2009 til 2013. Ser en på resultatet av 2017-valget i Svenska kyrka vil en finne at Sverigedemokraterna er det partiet som hadde den største veksten også da.

Korrespondent Løwegren fortsetter med at "da SDs satsing ble kjent, var det en del velgere som fikk fart på seg. De ville demme opp for Fremskrittspartiets svenske slektning. Kirkevalget var altså først og fremst et ideologisk oppgjør. Alle teologiske spørsmål lyste med sitt fravær. Hvordan kunne vi havne der?" Ønsker virkelig Kirkemøtet at Den norske kirken skal havne der? 

Løwegren siterer en partileder som før kirkevalgkampen gikk ut og sa: "Vi kommer til å motarbeide de religiøses og troendes representanter i valget, og jobbe frem en sosialdemokratisk valgseieer og en åpen folkekirke for alle."  Det kan se ut som dette "vi" forstår seg som å representere kandidater som verken er religiøse eller troende, og likevel vil styre en kristen kirke. At kirken er åpen er selvsagt, men å ha som mål "å motarbeide de religiøse[s] og troende[s]", og arbeide for en politisk partiseier er svært problematisk. 

Med (fortsatt) grunnlag i sitatretten etter åndsverklova § 22 tar eg med et stykke til fra Løwegren og magasinet Strek som kan anbefales på det varmeste: 

"Den tyske teologen Jürgen Moltmann konstaterte etter andre verdenskrig at det ligger ikke til folkekirkene å kunne motstå politisk press. De presses til å tjene tidsånden, med systemtro tjenestemenn som befolker et digert byråkratisk apparat.

Når en kirke kan brukes som politisk kamparena, burde altså varselklokkene ringe. Da er det ikke lenger evangeliet - men ulike ideologier og tilhørende idealer - som styrer."

Det bør være klart for enhver som er noenlunde informert om kirkens liv og lære, at en slik utvikling i Den norske kirke vil utarme oppslutningen om menighetene og ikke tjene Kirkens oppdrag. 

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere