Halvor Nordhaug

32    21

Menighetene og kirkens valgordning

Det er overraskende at Kirkerådets flertall nå anbefaler Kirkemøtet å vedta en ordning for valg til bispedømmeråd og Kirkemøte der menighetsrådet er fullstendig sjaltet ut.

Publisert: 10. apr 2018 / 401 visninger.

I Den norske kirke snakker vi til stadighet om menigheten som kirkens grunnenhet. Det synes å være enighet om at uansett hvilken kirkeordning vi får for fremtiden, så må den ikke svekke menigheten og dens demokratisk valgte styringsorgan: menighetsrådet. Da er det overraskende at Kirkerådets flertall nå anbefaler Kirkemøtet å vedta en ordning for valg til bispedømmeråd og Kirkemøte der menighetsrådet er fullstendig sjaltet ut.

Kirkerådets flertall ønsker en valg­ordning der ulike kirkepolitiske grupperinger (helst mer enn én, men det er ingen betingelse) stiller liste. For tiden finnes bare én slik ­gruppering i vår kirke: Åpen folkekirke, som flertallet i Kirkerådet selv tilhører.

I valg på bispedømmeråd og Kirkemøte har hittil menighetsrådene hatt en tydelig rolle i prosessen. Bispedømmerådet har bedt ­menighetsrådene om forslag på kandidater til valglisten, og menighetsrådene har deltatt i valget av medlemmer i nominasjons­komitéen som lager denne listen (jamfør Valghåndbok for kirkevalget 2015). I forslaget fra Kirke­rådet blir det nå i stedet slik at hele prosessen med å utarbeide valglister legges i hendene på «nomineringsgrupper» samt «individer og organisasjoner», slik det er beskrevet i Kirke­rådets forslag til regelverk paragraf 5-3.

Det er flere argumenter som kan ­anføres mot at nettopp kirkepolitiske ­grupperinger 
er den beste formen for organisering av ­kirkelige valg. Blant disse er det viktig at også hensynet til lokalmenighetens styrings­organ, ­menighetsrådet, trekkes inn. I den valg­prosessen Kirkerådet nå ber Kirke-
møtet om å vedta, er menighetsrådene ­totalt parkert.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Svenska kyrkan som testarena

Publisert 5 måneder siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Kirkerådets flertall ønsker en valg­ordning der ulike kirkepolitiske grupperinger (helst mer enn én, men det er ingen betingelse) stiller liste.

Svenska kyrkan har fått til ulike kirkepolitiske grupperinger, som flertallet i Kirkerådet ønsker. Der har det vært en 14 - 15 parti representert i Kyrkomøtet. Rundt 2 av 3 har tilknytning til sekulærpolitiske parti. 

I gårdagens Dagsnytt 18 var temaet politiske parti i kirkevalget oppe. Debatten virket ikke særlig informert. Det ble blant annet hevdet at politiske parti ville øke valgdeltakinga,

Med valgdeltakinga på 16,7 % i 2015 og 13,5 % i 2011 i Den norske kirke i mente kan det være interessant å se på valgdeltakinga i Svenska kyrkan. I årene 2001, 2005, 2009, 2013 og 2017 var den henholdsvis 14,2, 12,0, 11,9, 12,8 og 19,1 prosent. Valgdeltakinga i Svenska kyrkan ligger altså i snitt under eller på nivå med valgdeltakinga i Den norske kirke. 

Erfaringene fra Sverige tyder med andre ord ikke på at "kirkepolitiske grupperinger" øker deltakinga. Det legger derimot til rette for splittelse og avledelse fra Kirkens oppdrag. I den grad det periodevis skjer en økning reflekterer det den politiske spenningen og ideologiske forskjeller i det sekulærpolitiske, - som vi skal se nedenfor her. 

Magasinet Strek rapporterte fra Svenska kyrkans  2013-valg under overskrifta "Partiene kaprer Kirkemøtet" (Nr. 4 - 2013, s. 33). Korrespondent Mikael Løwegren forklarer økningen i deltakinga det året med "Sverigedemokratenes aktive satsing på kirkevalget". Vi ser bak lenka ovenfor at Sverigedemokraterna økte oppslutningen med knappe 22.000 stemmer. Det er tett på den totale økningen i valgdeltaking på vel 24.000 fra 2009 til 2013. Ser en på resultatet av 2017-valget i Svenska kyrka vil en finne at Sverigedemokraterna er det partiet som hadde den største veksten også da.

Korrespondent Løwegren fortsetter med at "da SDs satsing ble kjent, var det en del velgere som fikk fart på seg. De ville demme opp for Fremskrittspartiets svenske slektning. Kirkevalget var altså først og fremst et ideologisk oppgjør. Alle teologiske spørsmål lyste med sitt fravær. Hvordan kunne vi havne der?" Ønsker virkelig Kirkemøtet at Den norske kirken skal havne der? 

Løwegren siterer en partileder som før kirkevalgkampen gikk ut og sa: "Vi kommer til å motarbeide de religiøses og troendes representanter i valget, og jobbe frem en sosialdemokratisk valgseieer og en åpen folkekirke for alle."  Det kan se ut som dette "vi" forstår seg som å representere kandidater som verken er religiøse eller troende, og likevel vil styre en kristen kirke. At kirken er åpen er selvsagt, men å ha som mål "å motarbeide de religiøse[s] og troende[s]", og arbeide for en politisk partiseier er svært problematisk. 

Med (fortsatt) grunnlag i sitatretten etter åndsverklova § 22 tar eg med et stykke til fra Løwegren og magasinet Strek som kan anbefales på det varmeste: 

"Den tyske teologen Jürgen Moltmann konstaterte etter andre verdenskrig at det ligger ikke til folkekirkene å kunne motstå politisk press. De presses til å tjene tidsånden, med systemtro tjenestemenn som befolker et digert byråkratisk apparat.

Når en kirke kan brukes som politisk kamparena, burde altså varselklokkene ringe. Da er det ikke lenger evangeliet - men ulike ideologier og tilhørende idealer - som styrer."

Det bør være klart for enhver som er noenlunde informert om kirkens liv og lære, at en slik utvikling i Den norske kirke vil utarme oppslutningen om menighetene og ikke tjene Kirkens oppdrag. 

Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 240 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 240 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 240 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 8 timer siden / 1938 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 8 timer siden / 92 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 9 timer siden / 1938 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 10 timer siden / 190 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 10 timer siden / 1042 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 10 timer siden / 1650 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 1938 visninger
Les flere