Verdidebatt

Den norske kirke står fortsatt støtt som folkekirke

Begrepet «folkekirke» utfordrer dem som forstår religion som en individuell, personlig og kognitiv størrelse. Det er Stålsettutvalgets svakeste punkt når den i utredningen underordner religion et slikt kognitivt livssynskonsept.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Årets Kirkemøte skal behandle regjeringens forslag til ny lov for tros- og livssynssamfunn. Dette lovarbeidet må bygge på Grunnlovens paragraf 16 som fastslår religionsfrihet, økonomisk likebehandling av alle og som bestemmer Den norske kirke som evangelisk-luthersk og Norges folkekirke. Bestemmelsen «evangelisk-luthersk» betyr at Den norske kirkes identitet er normativt forankret i Guds handling for mennesker og skaperverk. Tegnene på denne nådehandling er gitt oss i sakramentenes synlige tegn og forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus. «Norges folkekirke» har både et normativt og en empirisk-sosiologisk innhold. Hvorvidt det er normativt heldig å betegne Den norske kirke som «Norges folkekirke» er en viktig diskusjon, men i denne artikkelen vil jeg se på om det med rimelighet kan sies at en «Norges folkekirke» reflekterer en empirisk-sosiologisk virkelighet.

Begrepet «folkekirke» utfordrer dem som forstår religion som en individuell, personlig og kognitiv størrelse. Det er Stålsettutvalgets svakeste punkt når den i utredningen underordner religion et slikt kognitivt livssynskonsept:

«Et livssyn vil bestå av det et menneske mener (min utheving) om de «største» spørsmålene i livet. Et religiøst livssyn vil som oftest innbefatte en tro på en guddommelig makt, mens et sekulært livssyn ikke vil ha en slik oppfatning. Livssyn vil ellers ha oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og en holdning til sentrale etiske spørsmål».

I den pågående debatt om hvordan vi skal forstå religionsfriheten innenfor den nye loven, kan en risikere å ende opp i samme grøft dersom en begrenser perspektivet til et ensidig, juridisk og individuelt forstått menneskerettighetsbegrep.

Stålsettutvalgets hovedpoeng er imidlertid at religion og livssyn ansees som et samfunnsmessig fellesgode. Utvalget avgrenser seg både mot en fransk og en amerikansk tradisjon og hevder at religion- og livssynspolitikken må utvikles innenfor den nordiske samfunnsmodellen. I denne samfunnsforståelsen er det bred enighet om at fellesskapet gjennom offentlige myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt har en aktiv oppgave med å fremme samfunnets fellesgoder og derfor også religion og livssyn. «Folkekirke» uttrykker at «religion» som sosiologisk størrelse er langt mer enn en personlig overbevisning med et kognitivt innhold og er nærmere den klassiske bestemmelsen av religion i norsk sosiologi som Otto Hauglin og Thomas Mathiesen formulerte allerede i 1968:

«Menneskets opplevelse av det hellige, slik den defineres og reguleres ved kultisk handling».

Med utgangspunkt i en slik forståelse av religion er kjennetegnene på «folkekirke» i Knut Lundbys klassiske avhandling om «Troskollektivet» (Lundby, Knut 1986: Troskollektivet, Universitet i Oslo, Institutt for presseforskning rapport no 81) godt anvendbare også i dagens situasjon. Kriteriene kan brukes også i andre kontekster og er ikke begrenset verken til Norge eller de nordiske landene.

- En folkekirke må være organisert geografisk slik at et hvert sted i landet faller inn i den kirkelige inndelingen.

Den norske kirkes grunnstruktur er soknet og hele Norge er inndelt i ca 1200 sogn.

Hvert sogn har minst en kirkebygning (ca. 1600 til sammen i Norge) og i hvert sokn utøves kirkelige tjenester for befolkningen. Den norske kirke er tilstede i alle lokalsamfunn med en fysisk infrastruktur og kirkelig betjening som er tilgjengelig for befolkningen i dette lokalsamfunnet, både medlemmer og andre.

- Folkekirken må være en nasjonal institusjon og være en del av den allmenne kulturen slik den har utfoldet seg historisk.

Den norske kirkes historiske posisjon i folket og nasjonens kultur og liv er ubestridelig. Rollen som kulturbærer er ikke et tilbakelagt stadium. Enger-utvalget beskrev Den norske kirke som en del av samfunnets kulturelle grunnmur (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4 side 312). Dette handler både om de fysiske strukturene der kirkebyggene har en av Norges største samlinger av kunstuttrykk og uttrykker Norges kunst- og arkitekturhistorie. Salmene uttrykker i tekst og musikk den helhetlige livsfølelsen mennesker i Norge har hatt i ulike perioder. Kirkemusikken er et helt sentralt omdreiningspunkt for både norsk og europeisk musikkutvikling og er for dagens musikk også et helt sentralt referansepunkt. Kirkene er også en mye brukt og meget vel ansett arena for fremføring av musikk. Det var i underkant av 1,8 millioner deltagere på nesten 13000 kultur- og musikkarrangementer i 2017, med stor geografisk spredning. Den norske kirke uttrykker også at Norge historisk er en flerkulturell nasjon der samer og kvener er historiske deler av Norges kulturarv. Dette uttrykkes i at disse språkene er tilstede i salmeboken og at hele 149 sogn – 12.5% - feiret gudstjenester med samiske innslag i 2017.

- Folkekirkens rituelle rolle må være sentral hos en betydelig del av befolkningen og knytte folkereligiøsiteten til seg som dennes viktigste rituelle ramme.

Den norske kirke er den viktigste ramme for flertallet av befolkningens rituelle praksis ved livets store vendepunkter – dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelser - og rollen kirkerommet og kirkens ansatte får ved kriser lokalt eller nasjonalt. I 2017 var det 5.4 millioner deltagere på 61.158 gudstjenester i Den norske kirke, over 7.000 vigsler og 36.150 gravferder ble gjennomført. Over 30.000 ble døpt og 35.600 konfirmert. Det er riktig at det er en viss nedgang både i absolutte tall og prosent av hele befolkningen, og dette er en viktig utfordring. Men dette kan ikke brukes til å underkjenne at Den norske kirke fortsatt er det norske samfunns viktigste aktør i livsritene, på tross av snart 50 års svært aktiv og høyrøstete kampanjer for å overbevise det norske folk om at religionen generelt og Den norske kirke spesielt tilhører en forgangen tid.

- En folkekirke må være betydelig større enn andre tros- og livssynssamfunn og ha en betydelig andel av befolkningen som medlemmer og/eller tilhørige. I 2017 var dette tallet 3,740 millioner, tilsvarende 71 % av befolkningen. Antallet medlemmer har økt med nærmere 200.000 siden 1968. Sammenlikner vi medlemstallet med andre tros- og livssynsamfunn, er Den norske kirkes størrelse svært tydelig. De andres total medlemstall er ca. 619.000, der halvparten er ulike muslimske trossamfunn og Den romersk-katolske kirke. Human-etisk Forbund har enda ikke 90.000 medlemmer, og utgjør ca. 1,9% av befolkningen.

- Folkekirken må stille alle medlemmene likt og gi alle medlemmer rett til å være med å forme den.

Den norske kirke har dåpen som eneste medlemskriterium. Utviklingen av valgordninger der alle medlemmene har rett og mulighet til å delta har de siste årene forsterket dette. Rekordhøye 487.000 personer deltok ved valget i 2015. Også på andre områder er oppslutningen stor. Antall aktive  i Den norske kirke er høyere enn i idrettsbevegelsen, ifølge Difis Innbyggerundersøkelse. Barne- og ungdomsorganisasjonene med tilknytning til Den norske kirke har økende medlemstall som nå  ligger tett opp under 100.000. Rundt 250.000 barn og unge deltok i ulike trosopplæringstiltak i 2017.

Denne gjennomgangen viser to viktige poenger. Den norske kirke oppfyller grunnleggende sosiologiske kriterier som folkekirke. Selv om posisjonen svekkes noe, er vi langt unna en situasjon der dette ikke lenger er en relevant beskrivelse. Det andre poenget er at den grunnlovsfestede økonomiske likebehandlingen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ikke kan løsrives fra den historiske og aktuelle forskjell mellom disse og Den norske kirke. Både den nye loven og det religionspolitiske arbeidet må reflektere dette dersom lovgiving og politikk skal være i samsvar med den samfunnsmessige realiteten i dagens Norge og i den overskuelige fremtid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt