Atle Sommerfeldt

23    6

Den norske kirke står fortsatt støtt som folkekirke

Begrepet «folkekirke» utfordrer dem som forstår religion som en individuell, personlig og kognitiv størrelse. Det er Stålsettutvalgets svakeste punkt når den i utredningen underordner religion et slikt kognitivt livssynskonsept.

Publisert: 10. apr 2018 / 565 visninger.

Årets Kirkemøte skal behandle regjeringens forslag til ny lov for tros- og livssynssamfunn. Dette lovarbeidet må bygge på Grunnlovens paragraf 16 som fastslår religionsfrihet, økonomisk likebehandling av alle og som bestemmer Den norske kirke som evangelisk-luthersk og Norges folkekirke. Bestemmelsen «evangelisk-luthersk» betyr at Den norske kirkes identitet er normativt forankret i Guds handling for mennesker og skaperverk. Tegnene på denne nådehandling er gitt oss i sakramentenes synlige tegn og forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus. «Norges folkekirke» har både et normativt og en empirisk-sosiologisk innhold. Hvorvidt det er normativt heldig å betegne Den norske kirke som «Norges folkekirke» er en viktig diskusjon, men i denne artikkelen vil jeg se på om det med rimelighet kan sies at en «Norges folkekirke» reflekterer en empirisk-sosiologisk virkelighet.

Begrepet «folkekirke» utfordrer dem som forstår religion som en individuell, personlig og kognitiv størrelse. Det er Stålsettutvalgets svakeste punkt når den i utredningen underordner religion et slikt kognitivt livssynskonsept:

«Et livssyn vil bestå av det et menneske mener (min utheving) om de «største» spørsmålene i livet. Et religiøst livssyn vil som oftest innbefatte en tro på en guddommelig makt, mens et sekulært livssyn ikke vil ha en slik oppfatning. Livssyn vil ellers ha oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og en holdning til sentrale etiske spørsmål».

I den pågående debatt om hvordan vi skal forstå religionsfriheten innenfor den nye loven, kan en risikere å ende opp i samme grøft dersom en begrenser perspektivet til et ensidig, juridisk og individuelt forstått menneskerettighetsbegrep.

Stålsettutvalgets hovedpoeng er imidlertid at religion og livssyn ansees som et samfunnsmessig fellesgode. Utvalget avgrenser seg både mot en fransk og en amerikansk tradisjon og hevder at religion- og livssynspolitikken må utvikles innenfor den nordiske samfunnsmodellen. I denne samfunnsforståelsen er det bred enighet om at fellesskapet gjennom offentlige myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt har en aktiv oppgave med å fremme samfunnets fellesgoder og derfor også religion og livssyn. «Folkekirke» uttrykker at «religion» som sosiologisk størrelse er langt mer enn en personlig overbevisning med et kognitivt innhold og er nærmere den klassiske bestemmelsen av religion i norsk sosiologi som Otto Hauglin og Thomas Mathiesen formulerte allerede i 1968:

«Menneskets opplevelse av det hellige, slik den defineres og reguleres ved kultisk handling».

Med utgangspunkt i en slik forståelse av religion er kjennetegnene på «folkekirke» i Knut Lundbys klassiske avhandling om «Troskollektivet» (Lundby, Knut 1986: Troskollektivet, Universitet i Oslo, Institutt for presseforskning rapport no 81) godt anvendbare også i dagens situasjon. Kriteriene kan brukes også i andre kontekster og er ikke begrenset verken til Norge eller de nordiske landene.

- En folkekirke må være organisert geografisk slik at et hvert sted i landet faller inn i den kirkelige inndelingen.

Den norske kirkes grunnstruktur er soknet og hele Norge er inndelt i ca 1200 sogn.

Hvert sogn har minst en kirkebygning (ca. 1600 til sammen i Norge) og i hvert sokn utøves kirkelige tjenester for befolkningen. Den norske kirke er tilstede i alle lokalsamfunn med en fysisk infrastruktur og kirkelig betjening som er tilgjengelig for befolkningen i dette lokalsamfunnet, både medlemmer og andre.

- Folkekirken må være en nasjonal institusjon og være en del av den allmenne kulturen slik den har utfoldet seg historisk.

Den norske kirkes historiske posisjon i folket og nasjonens kultur og liv er ubestridelig. Rollen som kulturbærer er ikke et tilbakelagt stadium. Enger-utvalget beskrev Den norske kirke som en del av samfunnets kulturelle grunnmur (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4 side 312). Dette handler både om de fysiske strukturene der kirkebyggene har en av Norges største samlinger av kunstuttrykk og uttrykker Norges kunst- og arkitekturhistorie. Salmene uttrykker i tekst og musikk den helhetlige livsfølelsen mennesker i Norge har hatt i ulike perioder. Kirkemusikken er et helt sentralt omdreiningspunkt for både norsk og europeisk musikkutvikling og er for dagens musikk også et helt sentralt referansepunkt. Kirkene er også en mye brukt og meget vel ansett arena for fremføring av musikk. Det var i underkant av 1,8 millioner deltagere på nesten 13000 kultur- og musikkarrangementer i 2017, med stor geografisk spredning. Den norske kirke uttrykker også at Norge historisk er en flerkulturell nasjon der samer og kvener er historiske deler av Norges kulturarv. Dette uttrykkes i at disse språkene er tilstede i salmeboken og at hele 149 sogn – 12.5% - feiret gudstjenester med samiske innslag i 2017.

- Folkekirkens rituelle rolle må være sentral hos en betydelig del av befolkningen og knytte folkereligiøsiteten til seg som dennes viktigste rituelle ramme.

Den norske kirke er den viktigste ramme for flertallet av befolkningens rituelle praksis ved livets store vendepunkter – dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelser - og rollen kirkerommet og kirkens ansatte får ved kriser lokalt eller nasjonalt. I 2017 var det 5.4 millioner deltagere på 61.158 gudstjenester i Den norske kirke, over 7.000 vigsler og 36.150 gravferder ble gjennomført. Over 30.000 ble døpt og 35.600 konfirmert. Det er riktig at det er en viss nedgang både i absolutte tall og prosent av hele befolkningen, og dette er en viktig utfordring. Men dette kan ikke brukes til å underkjenne at Den norske kirke fortsatt er det norske samfunns viktigste aktør i livsritene, på tross av snart 50 års svært aktiv og høyrøstete kampanjer for å overbevise det norske folk om at religionen generelt og Den norske kirke spesielt tilhører en forgangen tid.

- En folkekirke må være betydelig større enn andre tros- og livssynssamfunn og ha en betydelig andel av befolkningen som medlemmer og/eller tilhørige. I 2017 var dette tallet 3,740 millioner, tilsvarende 71 % av befolkningen. Antallet medlemmer har økt med nærmere 200.000 siden 1968. Sammenlikner vi medlemstallet med andre tros- og livssynsamfunn, er Den norske kirkes størrelse svært tydelig. De andres total medlemstall er ca. 619.000, der halvparten er ulike muslimske trossamfunn og Den romersk-katolske kirke. Human-etisk Forbund har enda ikke 90.000 medlemmer, og utgjør ca. 1,9% av befolkningen.

- Folkekirken må stille alle medlemmene likt og gi alle medlemmer rett til å være med å forme den.

Den norske kirke har dåpen som eneste medlemskriterium. Utviklingen av valgordninger der alle medlemmene har rett og mulighet til å delta har de siste årene forsterket dette. Rekordhøye 487.000 personer deltok ved valget i 2015. Også på andre områder er oppslutningen stor. Antall aktive  i Den norske kirke er høyere enn i idrettsbevegelsen, ifølge Difis Innbyggerundersøkelse. Barne- og ungdomsorganisasjonene med tilknytning til Den norske kirke har økende medlemstall som nå  ligger tett opp under 100.000. Rundt 250.000 barn og unge deltok i ulike trosopplæringstiltak i 2017.

Denne gjennomgangen viser to viktige poenger. Den norske kirke oppfyller grunnleggende sosiologiske kriterier som folkekirke. Selv om posisjonen svekkes noe, er vi langt unna en situasjon der dette ikke lenger er en relevant beskrivelse. Det andre poenget er at den grunnlovsfestede økonomiske likebehandlingen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ikke kan løsrives fra den historiske og aktuelle forskjell mellom disse og Den norske kirke. Både den nye loven og det religionspolitiske arbeidet må reflektere dette dersom lovgiving og politikk skal være i samsvar med den samfunnsmessige realiteten i dagens Norge og i den overskuelige fremtid.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  660 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Du er flink til å snakke om absolutte medlemstall. Hvorfor tar du så lettvint på at andelen av befolkningen som er medlem i DnK er stabilt fallende, og at det særlig er tallene som angår de yngre (dåp, konfirmasjon og vielser) som synker fortest? Hvorfor nevner du ikke at dere som tror på gud er blitt en minoritet? Er det for smertefullt å ta inn over seg?

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Asgeir Remø

10 innlegg  304 kommentarer

Forsøk på realitetsorientering

Publisert 9 dager siden

Det er lett å få inntrykk av at ledelsen i Den norske kirke vegrer seg mot å erkjenne den pågående krisen. Manglende kriseforståelse kan lede til at ansvarlige organ ikke gjør nødvendige beslutninger. Derfor et lite forsøk på å bidra til realitetsorientering.

Det ble i 2017 gravlagt 5.662 flere enn det ble døpt i Den norske kirke. Tallet økte med et par tusen fra året før. 2013 var det første året i senere tid der det ikke var flere døpte enn gravlagte.

Utviklingen er et resultat av fallende dåpstall. Bare 53,1 prosent av antall fødte i 2017 ble døpt i kirken. i landets hovedstad, Oslo, har dåpsandelen vært i størrelsesorden 35 - 30 prosent de senere årene. Dåpsandelen i landet som helhet, har regelmessig falt årlig med 2 prosentpoeng de siste årene. Årsaken er bl.a. at mange medlemmer ikke ser behov for at barna deres døpes til navnet til Faderen og Sønnen og Den hellige ånd.

Sommerfeldt skriver at 71  prosent av befolkningen var medlemmer eller tilhørige. Det er bra at han presiserer at tallet inkluderer tilhørige, som er udøpte barn av medlemmer. Regner vi kun med døpte medlemmer, ser vi at kun 68 prosent av innbyggerne i landet var medlemmer ved utgangen av 2017. I andre sammenhenger er kirken opptatt av dåpen som medlemskriterium, men når tallene skal presenteres synes det ikke å være så viktig.

Sommerfeldt skriver at medlemstallet har økt med 200.000 fra 1968. Men samtidig har folketallet økte med 1.500.000. Dersom totaleffekten av nettoinnvandring, fødselsoverskudd, netto utmeldingstall og dåps-/gravferdstall for kirkemedlemmer blir som siste tiåret, passerer medlemsandelen for hele landet 50 prosent i løpet av 2030-tallet.

Sommerfeldt viser til 5,4 millioner gudstjenestedeltakere i 2017. Dette må sees i lys av at det var knapt 250.000 færre gudstjenestedeltakere enn året før og mer enn 2 millioner færre enn tidlig på / midten av 1990-tallet.

Sommerfeldt nevnet at rundt 250.000 barn og unge deltok i ulike trosopplæringstiltak i 2017. Det er rundt tredjedelen av antall barn som er døpt i kirken de siste 18 årene. 2/3 deltok med andre ord ikke i dåpsopplæring i regi av kirken. Kirke- og undervisningskomitéen presiserte under behandlingen av grunnskoleloven i 1969 «at kirken selv har ansvaret for å gi dåpsopplæring i kirkelig forstand». Det har etter alt å dømme ikke gått så bra i disse snart fem tiårene. 

Kirken kan ikke hente håpet fra statistikken eller godvilje hos offentlige myndigheter og politikere. Den må hente håpet fra Jesus Kristus soning, og oppstandelsen som vi feirer. Samtidig må kirken forholde seg realistisk til samfunnsutviklinga. Det hjelper ikke om den "oppfyller grunnleggende sosiologiske kriterier som folkekirke", dersom medlemmene ikke døper barna sine eller tar dåpsopplæringen seriøst. 

Situasjonen krever at kirken er modig og velger å myndiggjøre menighetene.  Det er helt nødvendig for å skape engasjement der kirken er. I denne høringsuttalelsen til forslaget til ny trossamfunnslov har jeg skissert en praktisk løsning på hvordan mer myndighet over ressursene kan legges til lokalkirken. Med lokalkirken mener jeg menighetene og ikke fellesrådene. http://nettsteder.regjeringen.no/nytrossamfunnslov/files/2018/01/Asgeir-Remø.pdf 

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Asgeir Remø

10 innlegg  304 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
i landets hovedstad, Oslo, har dåpsandelen vært i størrelsesorden 35 - 30 prosent de senere årene.

Det snek seg inn en skrivefeil i den siterte setningen, Det skulle stått slik:

"I landets hovedstad, Oslo, har dåpsandelen vært i størrelsesorden 25 - 30 prosent de senere årene."

Grunnlaget er at dåpsandelen i Oslo kommune var 25,7 prosent i 2015 og 29,2 prosent i 2016.

Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

5 innlegg  1170 kommentarer

Statens religion.

Publisert 3 dager siden

Atle Sommerfeldt tegner et flott bilde av Kirken som folkekirke.

Det er klart mye flott aktivitet i Kirken.  Mange mennesker setter pris på Kirkens tilbud på alle de områdene som nevnes.

Kirken er Statens begravelsesbyrå og kirkegårdsforvaltning.  Dette er den viktigste offentlige funksjon Kirken har.

Som menighet er Kirken lite egnet.

Dersom Kirken hadde hatt kristen lære slik at mennesker hadde fått frelse ved Ånden og blitt disipler ved tro på Jesus, da hadde den vært viktig for Guds Rike.

Nå er ikke Kirken det.  

Det finnes en menighet i Norge som tror at Jesus er Herre og frelser.  Den finnes i alle bygder og områder der folk bor.

Den er ikke en organisasjon, men en organisme, Jesu Legeme.  

Heldigvis er mange folk i Kirken også lemmer på Jesu Legeme, grener på Vintreet.



Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
9 minutter siden / 754 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
20 minutter siden / 754 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
38 minutter siden / 754 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Finn en ny Gud
40 minutter siden / 902 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
40 minutter siden / 5465 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kultur og enhetspolitikk
rundt 1 time siden / 34 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 157 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 754 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 754 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 157 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 5465 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 754 visninger
Les flere