Marit Halvorsen Hougsnæs

3    1

Kirkemøtet må bidra til konsensus og bygge bro

Kirkemøtet har to overordnede oppgaver når delegatene samles i Trondheim: Å finne en samlende løsning på den internkirkelige uenigheten om fremtidig lovgivning. Og å signalisere en forståelse av likebehandling som bygger bro til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Publisert: 9. apr 2018 / 667 visninger.

Norsk politikk ble nylig hyllet for sin evne til å oppnå bred politisk konsensus (Morgenbladet 26. mars). Særlig fremtredende har dette vært – ifølge nylig avgått miljø- og klimaminister Vidar Helgesen – på områder som «vekker sterke følelser». Effekten for landet av brede forlik på viktige områder, har vært vesentlig. Blant virkningene er langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Når Kirkemøtet i Den norske kirke denne uken og deretter Stortinget våren 2019 setter trossamfunnslovgivning på dagsorden, er det å håpe at vi kan få erfare noe lignende. For noe framstår nå som åpenbart: Den norske folkekirken trenger det samme. Den trenger langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Signalene fra andre tros- og livssynssamfunn, tyder på at det samme gjelder også for dem. Ansvaret for å få til dette, påhviler trossamfunnene – Den norske kirke inkludert – og Stortinget i fellesskap.  

Bygge tillit overfor «sine egne»

Deler av Kulturdepartementets utkast til ny trossamfunnslov har i løpet av høsten og vinteren blitt møtt med skarp kritikk. Kritikken har kommet både fra kirkelige høringsinstanser og fra andre tros- og livssynssamfunn. Mest debatt har det blitt rundt forståelsen av likebehandlingsprinsippet og til en pågående og uavklart internkirkelig diskusjon i Den norske kirke om fremtidig myndighets- og oppgavefordeling. Konfliktlinjene er til dels skarpe og vekker sterke følelser. Behovet for konsensusløsninger er derfor åpenbart.

Mest kritisk er det for Kirkemøtets valgte kirkepolitikere å bygge tillit overfor «sine egne», det vil si landets om lag 1.200 menighetsråd og drøyt 400 kirkelige fellesråd. De om lag 10.000 lokale kirkepolitikere som befolker disse rådene, er valgt av de samme hundretusener av kirkemedlemmer som utgjør Kirkemøtets egen demokratiske base.

Betydelig motstand mot lovforslaget

Av de nevnte lokalkirkelige rådene har om lag 700 avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny trossamfunnslov. Uttalelsene dokumenterer betydelig motstand mot deler av lovforslaget, også mot elementer som Kirkerådet i sin foreløpige uttalelse (desember 2017) har gitt sin støtte til. Kirkemøtet har derfor et stort ansvar for å finne løsninger som kan fungere samlende for hele Den norske kirke.

Utfordringen skjerpes ved at valgte representanter for soknenes organer ikke inngår i, har talerett på eller utgjør noe «parti» på Kirkemøtet. Det medfører en risiko for at styrken i de synspunktene som disse har fremmet, dempes ned under møtets forhandlinger. Forutsetningen for den dynamikken som kjennetegner Stortingets politiske dragkamper om brede forlik – mellom ulike partier som alle befinner seg i samme sal etter styrkeforhold avgjort ved valg – vil dermed ikke være til stede på Kirkemøtet.

Lokale organer ønsker mer lovfesting

Kirkemøtet hadde derfor fortjent at de synspunkter som lokale kirkelige organer har bidratt med i høringsprosessen, hadde fått bredere og mer nyansert omtale i de saksdokumentene som foreligger til møtet. Særlig gjelder dette problemstillinger som direkte adresserer spørsmål om fremtidig myndighetsfordeling nettopp mellom kirken lokalt og Kirkemøtet.  

Etter den gjennomlesning som KA har gjennomført av store deler av høringsmaterialet, har vi i en egen rapport dokumentert at nesten 8 av 10 av lokalkirkelige høringsinstanser har innvendinger på det punktet som handler om organisering av Den norske kirke. Forbeholdene knytter seg i hovedsak til ønsket om fortsatt synliggjøring av soknets oppgaver i lov og en understreking av nødvendigheten av et fellesorgan for flere sokn – med lovfestet mandat til å opptre blant annet som arbeidsgiver og gravferdsmyndighet.

Må skape bred konsensus internt

Å finne fram til en mest mulig internkirkelig samlende løsning på disse spørsmål, fremstår som det mest vesentlige og avgjørende for Kirkemøtet i år. Bred konsensus internt er en nødvendig betingelse for å sikre langsiktighet, legitimitet og ro i og om Den norske kirke. Det vil også være vesentlig for å kunne få til en fortsatt konstruktiv dialog mellom kirken og departementet fram mot Stortingets senere lovbehandling.

Kirkemøtet har videre alt å vinne på å bygge en tydeligere bro til de andre tros- og livssynssamfunnene. En bredere felles forståelse mellom Den norske kirke og de andre rundt likebehandlingsprinsippet vil lette Stortingets arbeid med den nye loven i 2019.

Det er derfor ingen liten oppgave Kirkemøtet står overfor når de igjen samles i Trondheim: Å gjennom bred konsensus bidra til å sikre både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. 

Godt Kirkemøte!

Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter


(foto fra Kirkemøtet 2016: Kirkerådet/flickr)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Menighetene må få reell myndighet

Publisert 7 måneder siden
Marit Halvorsen Hougsnæs. Gå til den siterte teksten.

Mest kritisk er det for Kirkemøtets valgte kirkepolitikere å bygge tillit overfor «sine egne», det vil si landets om lag 1.200 menighetsråd og drøyt 400 kirkelige fellesråd. De om lag 10.000 lokale kirkepolitikere som befolker disse rådene, er valgt av de samme hundretusener av kirkemedlemmer som utgjør Kirkemøtets egen demokratiske base.

Betydelig motstand mot lovforslaget

Av de nevnte lokalkirkelige rådene har om lag 700 avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny trossamfunnslov. Uttalelsene dokumenterer betydelig motstand mot deler av lovforslaget, også mot elementer som Kirkerådet i sin foreløpige uttalelse (desember 2017) har gitt sin støtte til. Kirkemøtet har derfor et stort ansvar for å finne løsninger som kan fungere samlende for hele Den norske kirke.

regjeringen.no finner vi 349 høringsuttalelser fra menighetsråd og 334 høringsuttalelser fra kirkelig fellesråd og menighetsråd med fellesrådsfunksjoner. Totalt 683 råd opptelt ved hjelp av Excel. Vel 80 prosent av fellesrådene og knapt 30 prosent av menighetsrådene har altså sendt høringsuttalelse.

Det er ikke overraskende at de 334 fellesrådene "understrek[er] ... nødvendigheten av et fellesorgan for flere sokn", slik Halvorsen Haugsnæs har observert ved gjennomlesing av innspillene. Det står om fellesrådenes eksistens. Det mest overraskende er at ikke alle fellesrådene har sendt høringsuttalelse når fellesrådenes interesseorganisasjon KA har jobbet så hardt for fellesrådenes fortsatte eksistens.

På grunnlag av KAs observasjon kan det konstateres at flere enn 2 av 10 av de 683 menighetsrådene (og teoretisk fellesrådene) ikke "har innvendinger på det punktet som handler om organisering av Den norske kirke". Det er ikke verst om såpass mange menighetsråd har opponert mot fellesrådene.

Det ikke uten videre et interessefellesskap mellom menighetsråd og fellesråd i disse organiseringsspørsmålene. Jeg sakser fra rapporten «Samstyring i ubalanse. Evaluering av den lokale kirkens ordning» utarbeidet på oppdrag fra Kulturdepartementet i 2014: 

«Funnene fra vår studie peker på at det oppstår en ubalanse i ledelse, organisering og styring i mange sokn. Kirkelig fellesråd har fått en sterkere posisjon og «tyngde» enn lovgrunnlagets intensjon, mens menighetsrådets posisjon og «tyngde» ser ut til å svekkes.»

 «Byråkratiet og forvaltningssiden av den lokale kirke har klare strukturer og mål, mens karismatiske innholdselementer som er knyttet til menighetsrådets ansvarsområder er mer diffuse og mindre målbare. ... Profesjonalisering, sentralisering og effektivisering bidrar til en «tyngdelov» som skaper ubalanse i den lokale kirkes samstyring slik det ble etablert ved Kirkeloven av 1996. Dette kan føre til en ubalanse mellom den lokale kirkes byråkratiske oppgaver og dens karismatiske/åndelige oppdrag.»

Dette reflekterer dagens absurde og destruktive organisering der fellesrådet har myndighet over ressursene og menighetsrådet har ansvar for virksomheten. Denne situasjonen må fjernes. Det kan bare gjøres ved å fjerne fellesrådsordningen. Den er vel 20 år gammel og det er nok.

I denne situasjonen kan en ikke begrense seg til å telle antall for og mot. Ansvarlige kirkemøtedelegater må se på hva kirken trenger i nå og i fremtiden. Kirkemøtet bør ta inn over seg at kirken er i en sakte utviklende krise. Dåpsandelen faller med et par prosent per år og medlemsandelen med rundt en prosent. Tiden er overmoden for å legge myndighet til menighetene. Det gjøres ikke ved å sentralisere myndighet til fellesråd i store, - og etterhvert større, kommuner.

Det er én vesentlig utfordring ved Kulturdepartementets forslag om å statliggjøre all offentlig finansiering av Den norske kirke. Det er faren for ytterligere sentralisering. I denne høringsuttalelsen til forslaget til ny lov har jeg skissert en praktisk løsning på hvordan den utfordringen kan møtes ved å legge mer myndighet over ressursene til lokalkirken. Med lokalkirken mener jeg menighetene og ikke fellesrådene. http://nettsteder.regjeringen.no/nytrossamfunnslov/files/2018/01/Asgeir-Remø.pdf 

Merk at høringsuttalelse består av en kortfattet uttalelse og et lengre vedlegg som utdyper det som er nevnt i uttalelsen, og i tillegg har en mer helhetlig tilnærming.

Svar
Kommentar #2

Ingrid Rosendorf Joys

13 innlegg  1 kommentarer

Bærekraften sikres ved likebehandling

Publisert 6 måneder siden

«Kirkemøtet har videre alt å vinne på å bygge en tydeligere bro til de andre tros- og livssynssamfunnene. En bredere felles forståelse mellom Den norske kirke og de andre rundt likebehandlingsprinsippet vil lette Stortingets arbeid med den nye loven i 2019.

Det er derfor ingen liten oppgave Kirkemøtet står overfor når de igjen samles i Trondheim: Å gjennom bred konsensus bidra til å sikre både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.»


Glad for denne teksten! I over 20 år har tros-og livssynssamfunnene jobbet for likebehandling gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL. Den norske kirke har vært viktig i dette samarbeidet hele tiden, og er det ikke minst nå når likebehandlingen blir utfordret i nytt lovforslag. Likebehandlingen er nøkkelen til langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. 


Godt kirkemøte!

Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

10 innlegg  1851 kommentarer

Kirke og stat

Publisert 6 måneder siden

Kirken og staten burde aldri skilt lag.  Det aller meste kirken gjør er oppgaver for samfunnet.  Det mest åpenbare er kirkegårdsforvaltning og begravelser og alt rundt dette, - sorgsamtaler og praktisk veiledning.  Det øvrige kirken gjør er kulturvirksomhet.  Ikke mye ligner en menighet slik Bibelen  beskriver tro og disippelskap.

Senterpartiet har et jordnært syn på kirkens funksjon i by og bygd.

Kirkens problem er svak teologi, de gir ikke folk et trosliv.

Dermed blir kirken mest en organisasjon med mange ansatte, mange råd og utvalg og mengder av demokrati som har lite med tro og ekte kristent fellesskap å gjøre.  Dette fordi de fleste medlemmene i kirken ikke tror på Gud.

Frikirkene trenger ikke penger fra staten ettersom folk der i stor grad gir tiende og oppgavene gjøres uten lønn ut fra embeder, tjenester og nådegaver, alle er med.  Da blir det mer likt det vi ser i Efeserbrevet fjerde kapittel.

Hvis DnK vil være menighet må de gjøre hvert sogn selvstendig og få rett lære.

Så kunne staten ta ansvar for alt rundt begravelser og kirkegårdsforvaltning.

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1851 kommentarer

Er Gud demokrat?

Publisert 6 måneder siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Dette reflekterer dagens absurde og destruktive organisering der fellesrådet har myndighet over ressursene og menighetsrådet har ansvar for virksomheten. Denne situasjonen må fjernes. Det kan bare gjøres ved å fjerne fellesrådsordningen. Den er vel 20 år gammel og det er nok.

Når Jesus er hode for sitt legeme menigheten, og knytter oss sammen ved hvert bånd Han gir - det betyr vel at Han leder oss - lytter da Jesus til alle disse råd og utvalg som er nevnt, eller er deres innblanding direkte et hinder for Guds Rikes vekst og disiplenes helliggjørelse?

Guds Rike ledes ikke demokratisk.  Følgelig tror jeg, - min subjektive mening - at Kirkemøtet er «et slag i luften»

Jesus teller heller ikke medlemmer eller «døpte».  Når slike tall handler om penger og økonomi forstår vi hvor galt det er blitt.

Staten har intet økonomisk ansvar for menneskers tro og menighetsliv.

Fødsler og død derimot, skal finansieres over statsbudsjettet.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
KrF-måten
20 minutter siden / 3204 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 1 time siden / 348 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Svikter Kristelig Folkeparti velgerne?
rundt 1 time siden / 218 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 1 time siden / 348 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21651 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 2 timer siden / 348 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 3 timer siden / 399 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Truet på livet i pakistansk blasfemistrid
rundt 3 timer siden / 150 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 4717 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 4 timer siden / 1824 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
De som trekker opp stigen etter seg
rundt 4 timer siden / 225 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hva om de har en god grunn?
rundt 4 timer siden / 348 visninger
Les flere