Verdidebatt

En vanskelig balansegang

USA og Pakistan har ulike interesser med hensyn til Afghanistan. Det setter sistnevnte i en vanskelig skvis.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pakistan har siden den kalde krigen vært blant USAs fremste ­allierte utenfor NATO-samarbeidet. Høyde­punktet i alliansen var Operation Cyclone, da Pakistans kyndige e-tjeneste ISI i samarbeid med CIA på 1980-tallet rekrutterte unge menn fra den muslimske verden og hjernevasket dem med bokstavtro og inflammatorisk tankegods som brøt med tradisjonalistisk islam.

Hensikten var at de skulle gjøre «the dirty work» – utføre den væpnede kampen mot «de gudløse kommunistene» fra Sovjetunionen. Det endte med suksess og at Sovjetunionen forlot afghansk jord.

Samtidig ble et Frankenstein-monster skapt, kjent som Taliban og Al-Qaida.

Kraftige sprekker. Nå slår imidlertid den amerikansk-pakistanske alliansen kraftige sprekker. Tradisjonelt har ­republikanske presidenter vært ansett for å være mer Pakistan-vennlige enn de ­demokratiske, men det er som kjent lite som er tradisjonelt med Donald Trump. På nyåret ble den betraktelige amerikanske militærstøtten til Pakistan suspendert. Det troverdige amerikanske utenrikspolitiske magasinet Foreign Policy skrev i mars at Trump-administrasjonen nå vurderer å kutte denne støtten permanent, samt fjerne Pakistans status som en betydelig alliert.

Årsaken til truslene er at amerikanerne­ mener at Pakistan ikke gjør stor nok innsats for å stoppe enkeltpersoner og grupper basert i Pakistan som bidrar til opprør og terroraksjoner i Afghanistan. Dette skjer sannsynligvis tett koordinert med India – Pakistans erkerival – hvis statsminister Narendra Modi har bygget et ­tettere forhold til USA, og som, sammenlignet med sine forgjengere, er mer pro-israelsk.

Tilbakevendende anklage. Pakistanske­ militære, diplomater og innbyggere er på sin side lei av den tilbakevendende amerikanske anklagen om at de ikke gjør nok i kampen mot terrorisme. De mener at ­Pakistan har måttet betale dyrt etter deres støtte til den amerikanskledede invasjonen av Afghanistan i 2001. Både gjennom egne soldaters blod og terroraksjoner i landets storbyer som Karachi, Lahore, Quetta og Islamabad. Fra 2001 til mars 2015 ble 21.500 sivile pakistanere drept og 40.000 skadet.

En pakistansk tropp som teller 100.000 mann har dessuten fungert som grensestøtte til den USA-anførte Operation Enduring Freedom-aksjonen i Afghanistan. 6.200 av disse er drept og 11.500 skadet. Til sammenligning har NATO og USA til sammen mistet omtrent 3.500 soldater (opptelling fra 2015).

Pleiet et pragmatisk forhold. Så er det nok en viss sannhetsgehalt i at den pakistanske e-tjenesten ISI i nasjonal sikkerhets navn har pleiet et pragmatisk, men ikke ideologisk, forhold til noen militante grupper som opererer i Afghanistan. Ifølge Foreign Policy forklarte den daværende pakistanske hærsjefen Ashfaq Kayani til den amerikanske ambassadøren til ­Pakistan i 2007 at denne situasjonen må Pakistan leve med i overskuelig fremtid. Imens bare forsvinner amerikanerne fra området, slik de gjorde etter at Sovjet ble stoppet i Afghanistan i 1989.

For øvrig peker analytikere på at de militante inngår i en proxy-krig mellom Pakistan på den ene siden og India og Afghanistan på den andre. Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP), som har begått mange av terroraksjonene på pakistansk jord, beskyldes for å være støttet av den afghanske­ e-tjenesten NDS og Indias ­e-tjeneste RAW - mens pakistanske ISI bruker «afghansk» Taliban motsatt vei.

Ulike perspektiv. Med andre ord har USA og Pakistan ulike interesser med hensyn til Afghanistan. Amerikanerne har et mer kortsiktig perspektiv, mens pakistanerne må balansere sin støtte til USA med trusler fra Afghanistan, India og ikke minst militante ekstremister som allerede er i Pakistan.

Trumps harde linje vil i første omgang gjøre det allerede gode forholdet mellom Kina og Pakistan enda bedre, og Pakistan vil nok bli mer avhengig av Saudi-Arabias økonomiske muskler. Det vil glede saudierne ettersom det knytter den pakistanske atommakten nærmere dem enn Iran.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt