Verdidebatt

Om kirkevalg, fritt etter Martin Kolberg: Velgerne, velgerne, velgerne

Hensynet til velgerne tilsier 1) at man ikke må gjenta opplegget fra forrige valg, der de kunne bli lurt av en lite gjennomskinnelig valgordning, og 2) at man må strekke seg langt for at de skal få mer enn en liste å stemme på. Det viktigste er ikke å vinne valg, men at valget rigges slik at flest mulig har noe(n) å stemme på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, har i Vårt Land for 9. april reist spørsmålet om Den norske kirke er tjent med et partisystem. Det er den kanskje ikke. Men det spørsmål som Kirkemøtet nå skal avgjøre, er valgordning. På sikt vil det kanskje vise seg at det går slik Hegstad ønsker, at man ved valgene har en enkelt liste, og stemmer på personer. Slik vil det kanskje bli i noen bispedømmer allerede i 2019 – det er ikke gitt at Åpen folkekirke stiller i alle bispedømmer, selv om de har sagt at de vil det.

Det som må unngås, er kombinasjonen av en bredt sammensatt liste, og en eller flere partilister. Denne kombinasjonen innebærer at noen velgere kan bli lurt, slik jeg har påvist i mitt innlegg (med tittelen ‘Snu i tide’) i Vårt Land 3. april (innlegget er lett å finne her på Verdidebatt.no). Når man nå er kjent med denne faren, kan ikke kirken gjenta valg-lureri.

Av dette innlegget fremgår det at jeg er enig med Hegstad at man i en situasjon der det ved den siste av to frister bare foreligger en enkelt parti-liste, ikke bør pålegge bispedømmerådene å etablere en alternativ liste. Han oppfatter det som et demokratisk problem: «… et råd dominert av en bestemt gruppering selv skal ha innflytelse på hvilket alternativ de skal konkurrere med ved valget».

Men dette er et mindre problem enn at velgerne ikke får noe alternativ. Derfor bør bispedømmerådet pålegges å vurdere om de ser mulighet for å oppnevne en nominasjonskomite som kanskje kan frembringe et alternativ. Hvis ett eller flere medlemmer ser en slik mulighet, må rådet la dem få en sjanse. Den mulighet foreligger selvfølgelig at et flertall vil blokkere for dette, fordi man ikke vi slippe til de som har forsømt seg ved de første fristene. Jeg tviler på at noen ville ta den belastningen. Men noen steder vil man kanskje måtte konstatere at mulighetene for alternativ liste ikke er til stede. Det er til å leve med – i 2023 er det nye muligheter – for valg med en eller flere lister.

Men for å unngå alle problemer: To av kirkerådets tidligere ledere har hatt fremtredende roller i hver sin store organisasjon, Misjonsalliansen og det daværende Indremisjonsselskapet. Disse, eller deres organisasjoner, bør nå ta steg for å sikre at det blir mer enn en enkelt liste i 2019.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt