Verdidebatt

Naturlover motbeviser ikke Gud

Det er en moderne myte at oppdagelsen av naturlover erstatter Gud.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en kommentar 27. mars til mitt innlegg om Stephen Hawkings sviktende argumenter mot Gud hevder Rudi Kessel at han «begrunnet sitt syn ved at moderne vitenskap i dag besvarer spørsmål som før ble relatert til Gud». Imidlertid berører ingen av eksemplene Kessel nevner (Svartedauden som «Guds straff», Jordskjelvet i Lisboa i 1755 og Benjamin Franklins «avmytologisering» av torden og lyn) mitt poeng. Selv om Kessel hevder det finnes «legio» av eksempler, bør man forvente at de tre han nevner treffer.

Primær- og sekundærårsaker. Det gjør de ikke. Det er forskjell på naturfilosofi og omvendelsesprekener. Slik vitenskapshistorikere som Grant og Lindberg understreker, tenkte naturfilosofer som William av Conches (1090–1154) at mens mirakler er Gud som griper direkte inn («primærårsaker»), følger naturen normalt lovene Gud har gitt naturen («sekundærårsaker»). At noen forkynnere mente pest, jordskjelv eller uvær var Guds straff, innebar ikke at naturfilosofer unnlot å søke naturlige forklaringer, at man holdt leger unna eller ikke bygget tak på kirker. Som Albertus Magnus understrekte på 1200-tallet trenger vi i studiet av naturen ikke spørre etter mirakler, men «hva naturen med dens iboende årsaker kan få til å skje naturlig». En katolsk munk, naturfilosofen Andrew Gorden, skrev en avhandling om elektrisitet i 1744, flere år før Franklin.

Kessel hevder at det er et «behendig ordvalg» når jeg sier det må være en «lovgiver» siden det er en lovmessighet i fysikken. Jeg snakker imidlertid ikke om hva som «må» være, men om hvordan naturfilosofene tenkte. Deres «logikk var enkel: Dess mer vi finner av lover i universet, dess mer bekrefter de en lovgiver bak universet». Det er en moderne myte at oppdagelsen av naturlover erstatter Gud.

I flere bøker. Kessel avslutter med at mine «funderinger» ikke er relevante, men et «blindspor», fordi spørsmålet er om det er noe som hører bønner, elsker, skaper mening, «lover et liv etter døden?». Det er slik som må sannsynliggjøres. Ja, derfor har jeg forsøkt det i flere bøker, ikke minst ved å vise gode grunner til å tro at Gud reiste Jesus opp fra de døde.

Men det betyr ikke at alt man skriver bør handle om det. Innlegget om Hawking er relevant for spørsmålet om han har motbevist Gud ved å peke på naturlovene. Det har han altså ikke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt