Et jammen godt og verdifull spørsmål...

Budstikka har publisert en analyse de selv har gransket fra overgep i de siste ti åra, i Asker og Bærum. Det er en dråpe i havet hvor haier svømmer. Tenk på det. Haier er rasen som er mest utsatt. Gud måtte lage dem med store tenner, for slik er menn, enda verre.

Tall er det som er sjokkerende. For meg er det hvert fall uakseptabelt.Rart at så enkle ting som tall kan være skremmende. Ti år med overgrep. Vent ! hva med årene før ? Hva med de andre byer ? Er perioden viktigere enn forrige ti årene ? Hvorfor kun ti år? Hva med andre land ? Steder ingen journalister som graver kan komme inn med legitimasjon ? Man har millioner av overgripere som går fri.

Det som saken viser er jo at barn og ungdommer- familier og venner -står der med tall av personer som er fremdeles ute, fri. For man står også med ofre som ikke tør å si noe om det som har skjedd. Rart at sjebnen fører meg til å skrive om dette. Men en dag, kan man fortelle.

Hundre og ti ofre, og kun sytti og åtte personer som ble dømt. Uten granskningen så kunne ingen vite at noe ikke stemmer helt, at Retten ikke er fri for å dømme overgripere, og at- verre, at veien for å være åpen mot å si sannheten er som pokker. Livet er som spill. Siden det tar tid for å bli dømt, når man ser jo at ikke alle er dømt, så er samfunn i ferd med å bli enda verre.

For det bare viser veien til åpne dører for å fortsette som før. At unge er jo sterkere er ganske normal, men å se at personer opptil 79 år er blant personer som gikk over grensen er for meg openbart uhørt. Det er det som er skremmende. At eldre har mistet forstanden helt.

Har man der personer som har Alzheimer ? Hva med yngre ? de bruekr jo styrken sin for å gå over grensen. Glemmer man hvor grensen står, tydelig å klart, som et høy gjerde ? Lærer man ikke, hver dag at det er ulovlig ? er ordet ulovlig nå så å si helt noe annet enn før ? er u-ord noe man ikke bry seg lenger ? Er de immun som virus mot Lovverk som er klart nok ?

Det aller rareste for meg er tallet om strafferammen, som er av flere årsak i flertall. Straffen er delt i flere kategorier ! fordi ? Ulogisk, unormalt, ikke bra.

Dette er helt uakseptabelt etter min erfaring. Jeg har litt av en erfaring. Den delen står jo ikke på cv-en min, så klart. Det er så tøft å fortelle med så enkle ord som det som står videre.

Jeg ble voldtatt to ganger, ble slått ned på gata, med mer. Det handler om verdi her. Man snakker ikke om det som skjer hjemme, selv om det har skjedd noe hjemme. Så ja er me too for meg en maskarade. En slags båt alle ønsker å være med. Beklager men ikke alle historier er me too. Men det er greit, for Retten viser jo at det ikke finnes noen grenser. At overgrep har flere nivåer, at ord som brukes i Retten er veid på vekta.

Så jeg klarte meg, takk for at du spurte, selv med blod, gjørme og dritt på klærne, skiten sjel og sliten kropp. Timevis under dusjen er ikke løsningen for å få bort alle bilder, lydene og atmosfærene av det som skjer langt over grenser av det akseptable. Folk må forstå alvoret. Ikke bare èn, med to voldtekt. Hjemme hvor beltet venter, tre år med mobbing på forskjellige skoler, og mørke og bakgårder hvor en ikke kan slippe unna. Så måtte jeg også kjempe mot gærne bilister som har våpen og balltre i bilene sine.

Det tok meg tredve år for å glemme alt, gi svar på skyld, hvorfor, hvordan og hvordan. Så når jeg leser at det gjelder om penger, da blir jeg frustrert og sint.

Løsningen er som en ring man må kaste i lava, som Frodo i Ringenes Herre. Gi slipp på det tunge, ellers så går man ned i grunn med det. Hva med at ingen av disse ting skjer ? Nei, for Retten trenger å jobbe med å rett opp feil og mangler. Det jeg manglet var en far, det jeg ser feil på er jo at de kan skje på skolen, at folk bruker dop og tror at andre angriper så de har våpen og balltre i bilene sine.

Jeg valgte å dra min vei. En må det for å bli tryggere. Forlat utrygge steder er dette jeg anbefaller. Men det tar tid. Barn og ungdommer som står under makt og grep fra lystne voksne må være sterke. De mørke veier er lange, men om en er sterk, så blir styrken bruk til å dra sin egen vei.

Og det viktigste er å klare å tilgi. Jeg brukte ikke tredve år for å tilgi. Det er tredve år som gikk slik at jeg ga slipp på bilder, lyder, luktene og de verste momenter i livet mitt. Jeg vet ikke hvordan jeg klarte det, men jeg var jo alene med byrden min. Jeg gikk en mørk, lang og skummel vei. Og jeg bare måtte slippe taket, ellers så hadde jeg blitt en annen.

Slik Jesus hadde tilgitt Peter, så er det godt å tilgi. På det tidspunktet så tror jeg at Jesus ble selv angrepet. Slik klarte jeg hvert fall å tilgi. Religion med Christus i forveien er et forbilde av den grunn. Så musikk.Religioner og kultur er verdifulle fordi de forteller om grenser og hvor man setter stopper.

Så hvorfor en forskjell med alle straff ? Hvorfor ikke sette en eneste grense  i saker som handler om overgrep ? Er ikke overgrep noe som er over grepet ? over grensen ?

Hva med livstid ? Jeg kan garantere at å bli slått med belte nesten hver kveld er allerede noe ingen barn må oppleve.  Så når et barn som har merker på kroppen blir ungdom, og at ungdommen tror på andres historier, to ganger, er noe tøft. Slik er livet, ingen grenser.Kjenne på pusten bak nakken, hendene som er overalt, never som slår hardt hjernen, skulle nesa være snudd innvendig ? tunge kropp over seg, og å bli holdt fast... er noen bilder som ikke kan vaskes bort med rent vann.

Bilder gårt ikke bort med svart maling over, som det ikoniske bildet alle har nå sett de siste dagene.

Når ungdommen blir nesten voksen, så kunne livet ha vist nåde, endelig er man myndig ? Hva ønsker du når du blåser lys på kaka ? Men nei. slik var det på grunn av en lang kamp mot mobbingen, flykter den unge voksen mann i gatene- for å møte vegger.

Tror han at han møter forbilder ? Livet i store byer, alene å finne svar er som å bli gitt som fersk mat til løvene. Der ønsket jeg å ikke bli født. Jeg var 23 da jeg nådde bunnen av havet med menn som er verre en haier.

Jeg gråter fremdeles i dag når jeg går igjennom retrospektiv av livet mitt.

En merker ikke at jeg kunne vært en offer når en ser på meg. Jeg har jo gått videre. Jeg bor langt unna de bildene, luktene og de fæle lydene eller ord som ble sagt  i disse mareritt.

Jeg har bare gode og søte drømmer nå. Slik har jeg knekket hemmeligheten til livet. Alt som er gjort feil fører en tilbake i tid. Den som er voldtatt drar tilbake i tid, der verden var trygg. Og det er godt å vite det. Da er man sterkere.

Nå, heter ikke det overgrep, det noen gjør mot andre ? Har ikke vi samme ordbok som definerer hvor grensen er ? Må en dra til helvete for å fortelle det ? Ja, hva om man snakker om livstid, verden over ?

Helvete og faen med " kun oppreisning " ! Har du gjort det, da blir det livstid.