Når verden løper foran

«Andre land går foran», er blitt det nye argumentet for liberalisering i spørsmål som berører bioteknologi. «Norge kan jo ikke bli hengende etter.»

Erna Solberg, som selv anfører gode argumenter mot surrogati, lar dette være en av forklaringene på at stadig flere i Høyre snur i spørsmålet: «Vi kan jo ikke nekte noen å få barn i utlandet», sa hun til Vårt Land i går.

Et dårlig argument blir ikke bedre av at det gjentas ofte. At «alle andre gjør det» er et av de aller dårligste. Særlig siden vi påfallende ofte hører det motsatte argumentet, som i diskusjonen om behovet for etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland: Her har Norge mulighet til å være et foregangsland, til å vise vei.

Så har Norge også vært med på å vise vei i viktige spørsmål. Det beste eksemplet er kanskje røyke­loven, som senere er fulgt opp av en rekke nye helse­fremmende tiltak. I dag har svært mange vestlige land lignende lover.

Et annet eksempel er sexkjøps­loven, der svenskene gikk foran, og Norge som ett av de første landene fulgte etter. Før innføringen av denne­ loven gikk utviklingen i Europa dels i motsatt retning, både Tyskland og Nederland liberaliserte sine lover. Nå har Island, Canada, Nord-Irland og Frankrike fulgt etter. I Storbritannia og Italia diskuteres temaet heftig. Fordi noen gikk foran.

I bioteknologien vil utviklingen alltid ligge foran etikken. Kinesiske forskningsmiljøer styres av kommersielle interesser og møter få hindringer. Bak ligger et menneskesyn vi ikke alltid ønsker å identifisere oss med. Surrogati er blant annet utbredt i fattige land der nøden driver mennesker til å skyve på grensene. Spørsmålet er om vi skal være et hale­heng på utviklingen, la pengene styre, eller om vi skal ta tydelig stilling.

«Når vi nå kan redigere våre egne gener i forsøk på å forbedre oss selv, trues vi av vår egen grenseløshet. Da trenger vi etisk innovasjon», skrev forskerne Bjørn Hofmann og Henrik Vogt i Morgenbladet for et par år siden. Kanskje er det her vi skal gjøre oss bemerket: Som etiske innovatører med relevant og oppdatert lovgivning – grundig fundert i et verdisyn som setter menneskeverd og humanisme foran kommersielle og korttenkte personlige interesser.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave, 7. april 2018.