Et mer nyansert helvete

I norske frikirker og karismatiske miljøer lever fortsatt forestillingene om helvete som et sted med evig fysisk pine, ifølge teologen Paul Leer ­Salvesen. Uttalelsen ble gitt i NRKs program Verdibørsen i påskehelgen. Ifølge Salvesen var det dette synet Ole Hallesby formidlet i sin berømte radiotale, som utløste en omfattende strid om helvete i 1953. Synspunktet ble gjentatt i et intervju med Vårt Land i går.

Leer-Salvesens uttalelser er dessverre ­unyanserte og ukorrekte. Det er riktig at deler av lavkirkeligheten omtaler helvete med ­stedspronomenet i – men årsaken er først og fremst at dette også gjøres i Bibelens metaforiske språkbruk. Det betyr ikke at man faktisk tror at helvete er et sted. Ole Hallesby selv presiserte i den påfølgende debatten at det var hans motdebattant biskop Kristian Schjelderup som snakket om fysisk pine, selv hadde han verken sagt eller ment det slik.

Gjennom årene har en rekke toneangivende lavkirkelige ledere uttalt seg om livets to ­utganger. Du skal lete lenge for å finne noen blant dem som ­omtaler helvete som et fysisk sted. Da er uttalelsen fra pinse­lederen ­Andreas Hegertun langt mer representativ. I 2014 sa han dette til NRK: «Forestillingen om helvete som en evig bevisst tilstand av pine og smerte, mener jeg er mer basert på hva man tenkte i middelalderen, enn hva man har grunnlag for ifølge Bibelen. Jeg tror det er viktig å ikke være så bastant.»

Antakelig er det riktigere å si at lavkirkelige kristne knapt snakker om helvete i det hele tatt. I den kristne barnelitteraturen som utgis i disse sammenhengene nevnes temaet så godt som aldri. I stedet legger man vekt på Jesus som venn og bror, og på det kristne håpet om evig liv. I den mer «voksne» forkynnelsen ser vi imidlertid en revitalisering av temaet dommedag. Her legges gjerne vekt på at Gud skal ta et oppgjør med ondskap og undertrykkelse og gi rettferdighet til alle ofre. Det legges likevel stor vekt på at dommen tilhører Gud, ingen kan si noe kvalifisert om hvordan evigheten blir for enkeltmennesker.

Et av formålene med den offentlige samtalen om tro og livssyn bør være å rydde fordommer av veien og legge til rette for en nyansert debatt om ulike ståsted. Dersom noen dyttes inn i båser de ikke kjenner seg igjen i, blir samtalen vanskeligere. Det fortjener ikke dette temaet.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 6. april 2018.