Øystein Magelssen

15    1

Vår sjanse

Det generelle inntrykk stemmer dessverre med den kirkelige statistikk: Den norske kirke sliter. Vår sjanse ligger i å være hellig og allmenn på samme tid.

Publisert: 7. apr 2018 / 3353 visninger.

Den enhet som binder alle troende sammen i Jesus Kristus, må vise seg i et levende fellesskap. Kirken er ikke en intellektuell størrelse. Den er alle døpte. Den er hellig og allmenn. Hellig, på grunn av hva Gud gjør. Allmenn, siden den består av helt vanlige mennesker. Så skal det da óg merkes at den lever og er allment tilgjengelig! Først og sist er kirken noe annet enn en organisasjon, en budsjettpost, et forum for teologisk diskusjon og en kultur- og tradisjonsbærer.

Mobilisere frivillighet

Vi skal være en hellig, allmenn folkekirke. Ikke en virksomhet som gjør seg helt avhengig av ansatte for at noe skal skje. Det viktigste en lønnet medarbeidere i kirken kan bruke sin tid og sine krefter på er å mobilisere frivillighet, lokalt eierskap og entusiasme, samt sikre den kompetanse og profesjonalitet som de er ansatt for.  

Evangeliets troverdighet fordrer at alle vi som til sammen er kirken, viser at evangeliet betyr noe. At vi mener noe med det vi forkynner. At vi gjør det vi sier. At det betyr noen forskjell om en er døpt eller ei. At livet er annerledes med Jesus som Herre.

Ikke at vi skal gjøre oss frommere enn vi er. «Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham», sier Paulus. Men så legger han videre ut om nådegavene og idealene vi har å strekke oss etter (Rom 12). Vår mulighet til å ta Paulus’ formaninger til oss uten å miste motet, er nettopp når vi bekjenner «en hellig, allmenn kirke». Gud handler med og gjennom oss mennesker. Det er «underet i de tomme hender». Det er «skatten som bæres i leirkrukker».

Bærer vitnesbyrd 

I blant ser vi hva som gir holdninger troverdighet og handlinger kraft. I møte med dem som bærer vitnesbyrd om et liv som både er annerledes og ordinært. Kirken teller heldigvis mange slike som ved sin tro og ærlighet, åpner veien for andre til Kristus.

Det gjelder å utilslørt være oss selv, og samtidig klare på hva som er våre livs fundament og mål. Det ene har hatt en tendens til å gå ut over det andre. Det har enten gjort kirken så allmenn ordinær at den mister sin åndelige vitalitet, eller så hellig hinsidig at den blir irrelevant for folk flest. Begge deler raserer evangeliets troverdighet og folkekirkens legitimitet.

Lite er mindre banebrytende enn når vi proklamerer «en åpen og inkluderende folkekirke», og få utsagn kan være mer fordummende enn den enøyde frasen om «bibeltroskap». Evangeliet er for radikalt til å bli redusert til en parole om kjærlighet og toleranse, like uforpliktende tom som politisk korrekt; og Bibelen for rikholdig og nyansert til å fremstilles som en lommeparlør. «Deus semper major» sa kirkefedrene, = Gud er alltid større. Rett forstått er denne erkjennelsen fortsatt betimelige å legge seg på sinne, for både den ene og den andre.

Midt imellom

Problemet med oss øvrige er at vi lett havner midt imellom. Vi er verken spesielt hellige eller allmenne, men gode på kristelig pragmatisme. For ikke å støte noen, parkerer vi gjerne i det «kirkelige sentrum». Her bør en helst ikke mene for mye og sterkt, annet enn det majoriteten til enhver tid anser vel og bra. Men det blir sjelden vekkelse og etterfølgelse av dét, uansett hvor mange reformer og planer vi vedtar. Når arbeidsdagen er over må vi spørre med Brorson: «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?»

Det generelle inntrykk stemmer dessverre med den kirkelige statistikk: Den norske kirke sliter. Men om folk får oppleve en kirke som har mer hjerte enn hjerne for dem, er det ennå håp! Om vitnesbyrdet får lyde mellom helt vanlige mennesker. Om vi fokuserer innhold mer enn strukturer, budskap mer enn former. Om forholdet til Jesus Kristus og hverandre er viktigere enn den enkeltes meninger.

Vårt kall

Den mest åpne kirke er kirkeruinen, er det sagt. I vår iver etter å komme alle i møte, etter å hjemle vårt budskap i lettfattelige argumenter og vinne gehør ved uforpliktende midler, står vi i fare for å gjøre Gud liten. Vi må ikke glemme hva kirken skal være: Hellig og allmenn. Evangeliet kan ikke leves radikalt nok. Vårt kall er å være aktivister, en kirke som gir næring og retning for søkende mennesker. Et hjem. Jeg har hørt vår tidsånd bli beskrevet som «rådløshetens teologi». Kan hende er det rett. Det vi trenger å strekke oss etter er evangelisk integritet, syn for kirkens enhet og erkjennelse av egen begrensning.

I vår tid spør mange: Betyr det noen forskjell om en er døpt eller ei? Er livet egentlig annerledes med Jesus som Herre? Må Gud gi oss å være djervere vitner uten å miste troverdighet, mot til å være annerledes og hjelp til å være oss selv. Hellig og allmenn på samme tid. Det er kirkens sjanse.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

5 innlegg  1206 kommentarer

Sjanse? Ikke uten sannhet.

Publisert 17 dager siden
Øystein Magelssen. Gå til den siterte teksten.
Når arbeidsdagen er over må vi spørre med Brorson: «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?»

Fantastisk god artikkel.

Hellig og allmenn, men når allmenn betyr at du kan være medlem uten å være troende, er en kanskje utenfor sannheten?

Her er nok Kirkens største problem, sitatet av Brorson - dere døper uten tro!

Dermed vrimler det av «døpte» som ikke er født på ny ved tro og bekjennelse.  Nettopp her kommer «hellig» inn, den som fødes påny ved tro  og bekjennelse blir hellig i dåpens grav der syndelegemet blir gjort til intet.

«Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?»
‭‭Romerne‬ ‭6:2-3‬ ‭

Derfor Magelsen, blir din gode artikkel her en veiledning med mange gode formaninger, men kraften til å få liv i fellesskapet hindres av Kirkens syn på dåpen.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Øystein Magelssen

15 innlegg  1 kommentarer

Publisert 16 dager siden

Har fått spørsmål om hvor jeg vil med denne artikkelen.

Jeg vil hjem. Da trenger jeg en teologi som angir retning og hjelper meg å se livet i rett perspektiv, som lar meg være meg selv på hellig grunn. Der får jeg være del av et åpent og trygt fellesskap. Og der vil jeg stå opp for andre. Slik er kirken jeg vil tilhøre og tjene. Alt annet som er viktig er mindre viktig enn dette. 

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

5 innlegg  1206 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Øystein Magelssen. Gå til den siterte teksten.

Slik er kirken jeg vil tilhøre og tjene. Alt annet som er viktig er mindre viktig enn dette. 

Sitat

«Har fått spørsmål om hvor jeg vil med denne artikkelen.

Jeg vil hjem. Da trenger jeg en teologi som angir retning og hjelper meg å se livet i rett perspektiv, som lar meg være meg selv på hellig grunn.»


Magelsen, det er da åpenbart hvor du vil med artikkelen.

Selvsagt vil du hjem.

Jeg har venner som er trofaste, hellige, tjenende i DnK.  Men jeg gråter, kanskje de også gråter, -tenk så mye styr, ståk og elendighet i en organisasjon som kaller seg kirke.

Tenk, i Tønsberg er det en forening,  «Bønn for Den Norske Kirke»

Jesu menighet skulle trenge bønn fra folk utenfor?

Jeg trodde Guds disipler var hode, ikke hale.

Jeg håper du får rett, - at det er håp.

Svar

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
To sider av samme lov.
4 minutter siden / 1104 visninger
Rune Staven kommenterte på
En djevelsk løgn.
38 minutter siden / 1058 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 1104 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ope brev til Kari Veiteberg
rundt 7 timer siden / 872 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
De største bommertene
rundt 8 timer siden / 227 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 8 timer siden / 3353 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1104 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1104 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 9 timer siden / 888 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 888 visninger
Les flere