Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Ernas breddeprosjekt

Erna Solberg har ­breddet sitt regjeringsprosjekt i begge retninger. I arbeids- og ­velferdspolitikken mot ­sentrum. I retorikk og innvandringspolitikk mot Frp.

Publisert: 7. apr 2018

Erna Solbergs regjeringstid kommer til å bli omtalt som en egen epoke og æra i norsk politisk historie. Ikke minst fordi Solberg er statsministeren fra Høyre som har maktet kunststykket å bli gjenvalgt med en mindretallsregjering, bygd på et politisk flertall som i sentrale saker spriker i flere retninger. Derfor ble hun hyllet som en dronning da ­Høyres landsmøte startet i går.

Avgrunn 

Da regjeringen tiltrådte høsten 2013 spådde mange at Solberg ville slite tungt med nettopp å skape et om­forent samarbeidsprosjekt. Det ­politiske spennet mellom ytterpunktene i koalisjonen var som en avgrunn. Særlig var avstanden stor mellom det tidvis liberalistiske og tidvis populistiske Frp på den ene siden, og sentrums­partiet KrF på den andre. Minervas Jan Arild Snoen, som tidligere tilhørte Tor Mikkel Waras krets i Frp, omtalte den gangen KrF som en «sosialdemokratisk festbrems» for de borgerlige.

Riktignok har krisene vært mange og konfliktene store. ­Likevel har Frp, som fløyparti i regjering, klart seg overraskende­ godt i popularitet. Det samme gjelder Solbergs eget parti. Selv om målingene har svingt, og mange i Høyre akkurat nå ­bekymres av nedadgående ­meningsmålinger, er det store bildet for Høyre godt. De har solid oppslutning. Også Venstre kom seg over sperregrensen ­etter å ha erklæt sin tilhørighet til Solbergs prosjekt.

Tross noen enkeltsaker der KrF har påført Solbergs regjering nederlag, har Knut Arild Hareide i all hovedsak fremstått som en lojal støttespiller. Gang på gang har han pekt på henne som statsminister og vært garantist for Høyre og Frps prosjekt.

Borgelig samarbeid

Det ­interessante er hvorfor Erna Solberg har maktet å holde denne alliansen samlet, tross utfordringer og kriser. Forklaringene er åpenbart mange og sammensatte.

Likevel er en av de viktigste grunnene til suksessen at hun har holdt seg til sin strategi med et borgerlig breddeprosjekt, og jobbet planmessig med det som mål.

Et godt eksempel på Høyres intense jobbing for det borgerlige prosjektet, ble rullet ut i ­dagene etter at Sylvi Listhaug måtte trekke seg som justisminister. Heller enn å anse KrFs mistillit mot Listhaug som et dolkestøt, snudde Høyres strateger alt på hodet og jobbet med å spre budskapet om at nå måtte KrF inn i regjering. Et budskap som slo særlig gjennom i norsk presse.

Snudd til raid

Dermed ble Solbergs nederlag snudd til et raid mot KrFs ledelse. Interessant og paradoksalt nok ble KrFs ledelse møtt med spørsmålet om deltagelse i Solbergregjeringen, rett etter at de hadde påført Frp og Erna Solberg et av sine største nederlag. Akkurat nå må det sies å være en av de mest vellykkede strategiske krisehåndteringene på lenge i det politiske Norge. En strategi Høyre trolig er meget stolt over.

Politisk bredde

I tillegg til denne samarbeidstenkningen har også Solberg hatt tydelig ­politisk breddestrategi, som er blitt mer tydelig ettersom tiden har gått. Hun har maktet å bredde­ regjeringens politiske profil, slik at den favner både populister og innvandrings­kritikere, ved å la Frp få ansvar for sentrale politikkområder på dette feltet i regjeringen.

Til tross for flere politiske forlik på denne sektoren, har Frp fått rom til å stille seg utenfor, og dermed fått rikelig anledning til å fremstå som en garantist for at regjeringen tolker avtaler og lover i strengeste forstand.

Mot sentrum

På den andre siden har Høyres egne folk spist seg langt inn mot sentrum i store deler av arbeids- og velferds­politikken.

Høyre var tidligere garantister for en arbeidslivspolitikk som sto i motsetning til Ap. Men fire måneder før valget i 2013 kunne vi lese i Aftenposen at Høyre nå ville bli det nye Arbeiderpartiet.

Artikkelen ble innledet slik: «Du tror det nesten ikke før du ser det: Erna Solberg vil snu opp ned på partiets politikk overfor vanlige lønnsmottakere og ­arbeidsfolk». Partiets kronprins Torbjørn Røe Isaksen uttalte at «Høyre skal være et parti for vanlige lønnsmottagere i ­Norge».

Fagbevegelsen 

Røe Isaksen fortalte at Høyre ville bygge ned barrièren mot fagbevegelsen, og at «en organisert fagbevegelse er et konkurransefortrinn». Han tok avstand fra «frislipp» i bruk av midlertidige ansettelser og bruk av overtid. Dessuten ville ikke partiet kutte i sykelønnsordningen, dersom de kom til makt. Nå ville de dessuten jobbe­ aktivt mot «sosial dumping».

Denne linjen har partiet i store­ trekk fulgt opp gjennom sin første regjeringsperiode. Snu­operasjonen har åpnet for at Solberg kunne beite seg rett inn på Aps viktigste politiske fanesak i norsk politikk. Den gamle fagforeningsmotstanden mot Høyre fikk dermed en kraftig knekk, som Ap har tapt på.

Personlighet 

Den politiske bredden og dermed mangel på fiender har gitt statsminister Solberg en personlig popularitet i sin egen tid, som kun et knippe andre statsministere har kunnet smykke seg med.

Dessuten har hun en usnobbethet som få tidligere Høyre­ledere før henne kan matche. Hennes image hos vanlige folk ble kraftig styrket da hun stilte opp i Dagbladet med sitt rotete hus, der stabler med gamle pizza­bokser sto langs veggen. Det skapte et bilde av en statsminister som er en av oss, og underbygget hennes politiske breddeprosjekt. Høyre var ikke kun for rikfolk.

Solbergs ettermæle kan bli at hun omskapte Høyres image, og gjorde partiet spiselig for mange flere.

Skjær i sjøen

Likevel er det fortsatt skjær i sjøen for Solberg i tiden som kommer. Det gjenstår å se om Frps populistfløy er like fornøyd med Tor Mikkel Wara, som de var med Sylvi Listhaug. Populistene kan føle seg oversett og skape bråk.

Dessuten har KrF ennå ikke flagget side. Også deres valg vil bli viktig for Solbergs handlingsrom og ettermæle.

Men under helgens landsmøte blir hun hyllet av sitt eget parti. Trolig også i tiårene som kommer. Akkurat det skjer ikke uten grunn.



Denne kommentarene sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 7. april 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Interessant fra Aalborg

Publisert over 1 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Men under helgens landsmøte blir hun hyllet av sitt eget parti. Trolig også i tiårene som kommer. Akkurat det skjer ikke uten grunn.

Interessant at Aalborg gir til kjenne sin beundring for Erna Solberg og berømmer både henne og Høyre for å ha gjort mange riktige valg.

Dette er interessant isolert sett, men også i et annet perspektiv. Som KrF sin "pressetalskvinne", og ivrig talsperson for at partiet skal velge side mot vestre og Arbeiderpartiet, er denne kronikken egentlig et lite retningsskifte – for Aalborg.

Etter dette vil det naturligvis ikke være mulig lenger å argumenterer for at KrF, som Stortingets tradisjonelt mest borgerlige parti ved siden Høyre, ikke skal gå inn i den borgerlige regjeringen. Dette spesielt når venstresiden har mistet fart og retning og Ap ligger nede for telling og sliter med å finne formelen for sin 2.0 versjon. Å bære havre til en død hest har til alle tider vært en elendig idé og fullstendig formålsløst.

Aalborg skriver: Tross noen enkeltsaker der KrF har påført Solbergs regjering nederlag, har Knut Arild Hareide i all hovedsak fremstått som en lojal støttespiller. Gang på gang har han pekt på henne som statsminister og vært garantist for Høyre og Frp’s prosjekt.

Dette er mildt sagt upresist. Det er omvendt. Solberg og regjeringen har vært imponerende lojale mot KrF, mens KrF på sin side til tider har vært skamløst troløse. Et av norsk politikks mest skjellsettende eksempler på troskap og lojalitet var da Høyre og den ferske regjeringen i forrige periode stod last og brast med KrF i reservasjonssaken. Både helseministeren og et flertall i Høyre var imot reservasjonsrett, men stod likevel lojalt på KrF sin side – helt til det massive trykket utenfra gjorde at KrF selv bøyde av. En digresjoner her at undertegnede stod og står på KrF sin side i denne saken.

På den annen side er riktig at Hareide «gang på gang» har pekt på Solberg som statsminister. Noe annet kunne han jo ikke gjøre så lenge partiets organer tross alt, men åpenbart under tvil og så langt har valgt side mot høyre.

Videre, i ingressen skriver Aalborg: Erna Solberg har ­breddet sitt regjeringsprosjekt i begge retninger. I arbeids- og ­velferdspolitikken mot ­sentrum. I retorikk og innvandringspolitikk mot Frp.

Nei, det er slett ikke riktig at Solberg og Høyre fører en retorikk i innvandringsspørsmålet som er i retning av Frp sin. Tvert imot. Regjeringen fører den poltikken som Stortinget har vedtatt.

Høyres tilnærming til dette, og statsministerens strategi i denne saken er nettopp som Aalborg selv skriver, at «Hun har maktet å bredde­ regjeringens politiske profil, slik at den favner både populister og innvandrings­kritikere, ved å la Frp få ansvar for sentrale politikkområder på dette feltet i regjeringen.» Det er Frp som både lanserer poltikk og står for retorikken i innvandringsspørsmålet – ikke Høyre.

1 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Etter dette vil det naturligvis ikke være mulig lenger å argumenterer for at KrF, som Stortingets tradisjonelt mest borgerlige parti ved siden Høyre, ikke skal gå inn i den borgerlige regjeringen.

Jeg har forstått det slik at Krf har satt i verk et internt prosjekt for å diskutere sine verdier og at dette arbeidet er men å være en grundig vurdering foran fremtidige veivalg. Sannsynligvis er det bare to mulige valg av operasjonsmodus; til høyre eller til venstre. Man kan knapt forlange av en formann at han skal stå i spagat til alle tider, og en avklaring vil tvinge seg frem. Det er positivt i seg selv om man får til en avklaring for da kan man også velge det mannskap som ivrer for valget som gjøres. Det sier seg selv at dette må være personer som ikke er opportunister men som virkelig går inn for å følge opp den nye klare partilinjen. Så får valget ha de konsekvenser det får ha. Tiden med uklarhet må bringes til ende. Alt etter hva dette valget blir vil regjeringen vurdere om den har nok til felles med Krf og samtale seg til en fremtid. Ett utfall kan også bli å på et gitt tidspunkt i en bestemt sak be om et tillitsvotum i Stortinget for å avklare det videre flertall den har bak seg. Her utfordres Krf til å bestemme seg og peke ut en samlet retning fremover. Dette vil være Krfs valg som de vil stå eller falle med. Alle som vil vite vet at Høyre er åpen for et Krf som støtter regjeringens politikk og ønsker deltagelse i regjeringens interne prosesser. 

1 liker  
Kommentar #3

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

Berit Aalborg-du er sjarmert i sjenk av Erna Solberg.

Publisert over 1 år siden

Du røper en overfladisk innsikt om regjeringens jordbrukspolitikk.Den har gjennom alle år gått ut på å kverke de små og mindre gårdene.Jeg har flere ganger apellert om å få med oss kristenpressen på å gå I mot dette.

Det er sjelden en får så klare signaler som taktikken som  I Bonde og Småbruker nr3.2018. 100 årsjubileum Telemark Bonde og Småbrukarlag. På spørsmål fra debattleder Arne Vinje bekreftet fylkespolitikker Harald Kinck,Frp,at noe av meningen med å støtte opprettelsen av nye,store sauebruk i en situasjon hvor overproduksjon presser prisene ned,er å rive inntektsgrunnlaget vekk for de mindre,etablerte produsentene.

Når hundrevis av små-og mindre gårder har vært lagt ned årlig gjennom flere år,særlig fordi unggenerasjonen ikke ser seg råd til å ta over,så bør det ringe en klokke .Jeg sender deg et innlegg av leder i Småbrukarlaget ,Merete Furuberg,som sto I Nationen28.02.2018 om  inntektsforskjeller mellom store og små-mindre bruk,som driver til nedleggelser. Det er villet politikk,men media har liksom ikke grep om det,så de kommer og hjelper oss

Det har vært på moten at store gårder tjener produksjonen,men det har ført til at Norge har en selvforsyningsgrad på under 50%. Stort forsideoppslag I Nationen 02.03.2018."Milliardvekst I importen av matvarer I fjor.",hvis noen vil sjekke.

Dess flere produsenter som legger ned,dess flere konsumenter + stor innvandring.

Den statlige jordbruksstøtten er på over 15 milliarder.Dess flere som legger ned,dess færre til å dele summen. Så mye har gått til storgårdsprofilen,at mye god matjord ligger brakk I distriktene etter de som ga opp.

 

3 liker  
Kommentar #4

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Vel talt, Kjellrun Marie Sonefeldt.

Kommentar #5

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Om å slå ei bondeskrøne

Publisert over 1 år siden

I 1959 var det 200.000 bønder i Norge. I 2016 var det 41.000. Det betyr at det er blitt lagt ned i gjennomsnitt 7 gårdsbruk pr. dag siden 1955.

Matjord- og driftsarealet er stort sett det samme (noe er riktignok forsvunnet i veier, boligarealer og annet, men dette er en relativt sett liten andel.)   

På samme tid er produksjonen mangedoblet, og produktiviteten økt formidabelt. For femti år siden kunne 20-30 mennesker være engasjert under potethøsten. Nå driver bonden stort sett gården alene, mens gårdene er blitt langt større.

I perioden fra 1959 har med noen få unntak samtlige landbruksministre vært enten fra Arbeiderpartiet – eller fra Senterpartiet (i flere borgerlige regjeringer og i den rødgrønne).

NRK skriver i en artikkel i august i fjor at 4161 heltidsbønder forsvant i løpet av åtte år med Sp-styre. Under Høyre og Frp blir det flere for første gang på lenge.

https://www.nrk.no/norge/her-er-bonde-tallene-som-stupte-under-sp---men-oker-under-frp-1.13651268

Bondestanden har alltid vært dyktige samfunnsaktører og har gjennom hele historien preget den politiske utvikling. Den generelle uredeligheten i poltikken kan til tider være kvalmende. Bøndene og Senterpartiet er her – og har alltid vært – i fremste rekke.

De underslår seg ikke for å drive en historiefortelling basert på fantasi og løgn – dersom de selv tjener på det. Men de skal ha for de er rasende dyktige til å få det som de vil.

2 liker  
Kommentar #6

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

Svar på kom.5.KrF satte kjepper i hjula for storgårdsprofilen.

Publisert over 1 år siden

Arne Danielsen. Det kan synes  som reiregget for nedleggelser finnes I Hallvard Eikautvalget av 1985. Der står det :Vidare går utvalet inn for sterkare vekt på ytre rasjonalisering gjennom samaslåing av bruk. Kirsten Ropeid.Dag og Tid 17.oktober,1985. Videre skriver hun :Interesseorganisasjonen for bøndene vil stimulere til bondekannibalisme.

Som jeg skrev,skulle det tjene produksjonen. Jeg fokuserer på overkjøringen av de mindre enhetene,som kjempet/kjemper for å beholde slektsstedet,på mennesket der,som ser den urettferdige fordelingen av jordbruksstøtten, at den større naboen får så den greier seg,mens en selv lever med truende nedleggelse hele tiden.. På tiårsvis har det vært slik at støtten gis pr. dekar(arealtilskudd) og pr.kg.produsert(volumstøtte),så er det gitt hvem som får mest.

Et NRKteam besøkte I 2016 Lierne I Grong Kommune I Nord-Trøndelag. Bondefamilien på gården Liming har holdt stand og trives.Det er nå1 km. til nærmeste nabo og Oliver 12 år må kjøres 4,5 mil til skolen.God matjord ble liggende brakk og grodde igjen. Det kan synes som naboer har motfølelse for å kjøpe opp nabogårder der i utkanstrøk. Det er så lokalt,at det smaker ikke å kjøpe jorda fra den som de delte lek og skolevei med i barndommen,og som de skjønner venter på bedre tider for å komme tilbake til slektsgården. Gjengrodd kan lett dyrkes opp igjen med moderne midler,og ligger der som et reservelager,men at den er ute av drift,drar ned selvforsyningsgraden.

KrF kan være stolt av,at det var representanten I Næringskomiteen,Line Henriette Hjemdal,som først stakk kjepper i hjulene for storgårdsprofilen. Stort oppslag på første side I Nationen 27.02.2017 .Vil ha redningsaksjon for gjennomsnittlig store melkebruk,og røper med det at de er i faresonen for nedleggelse. Innovasjon Norge gir lån til bygging av større fjøs,enn garden har foringsgrunnlag for,så gården blir avhengig av kraftfor.Er det fremtidsvyer,om at det skal være en politikk som sørger for nedleggelse,så nabogården kan kjøpes opp og gi foringsgrunnlag på den måten.

Det er KrFlinja jeg har hengt meg på opp bakken til seier 


 

2 liker  
Kommentar #7

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

Svar på kom.1. Arne Danielsen.

Publisert over 1 år siden


Det er umulig for KrF å velge Solbergregjeringen,grunnet Høyresidens jordbrukspolitikk. KrF kan ikke sette hodet inn i løvens gap.

Høyre er låst fast i storgårdsprofilen.Om  Arbeiderpartiet la seg påvirke av KrF(Line Hjemdalprofilen)med øye for å berge gårder fra nedleggelse,vet man jo ikke uten forhandlinger.

2 liker  
Kommentar #8

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Det som teller ...

Publisert over 1 år siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.
Det er umulig for KrF å velge Solbergregjeringen,grunnet Høyresidens jordbrukspolitikk. KrF kan ikke sette hodet inn i løvens gap.

Jordbrukspolitikken i Norge er etablert, nærmest hugget i stein og er et kapittel for seg. Det ivaretas av Senterpartiet og av de allestedsnærværende landbruksorganisasjonene. Denne delen av politikken lever sitt eget liv, og er av svært liten betydning for eventuell regjeringsdeltakelse. Da er det helt andre og langt viktigere temaer som teller – spesielt for Krf.

1 liker  

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere