Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Ernas ideologi

Ved inngangen til Høyres landsmøte holdt Erna Solberg sin mest ideologiske landsmøtetale i sin tid som statsminister.

Publisert: 6. apr 2018

Erna Solberg er kjent som en praktisk og løsningsorientert politiker. Og ikke minst: Hun oppleves som en detaljorientert politiker. Hennes taler har ofte båret preg av nettopp dette: Konkrete gjennomslag, praktisk politikk og økonomi.

Mer ideologisk 

Men det var et tydelig element av noe nytt i Solbergs landsmøtetale fredag. særlig i den første delen av talen, der Solberg snakket om sin ungdomstid på slutten av 70-tallet. Det startet med at hun stilte seg spørsmålet om hva som var som var grunnlaget for høyrebølgen.

Deretter tegnet hun bilde av 70-tallet som en brytingstid, der politikken ble lagt om til venstre. En tid der Sverige var forbilde i velferdspolitikken med offentlige løsninger. Hun pekte på NRKs monopol og tidlig lukkingstid for dagligvarehandelen, som gjorde hverdagen krevende å få handlet for fulltidsarbeidende foreldre med barn.

Høyre kontra Ap

Så siterte hun Jens Stoltenberg: «Noen av sosialdemokratiets minst imponerende øyeblikk handler nettopp om når vi ikke greide å gripe samfunnsendringene i tide». Deretter hyllet hun Kåre Willoch som kommer på landsmøte lørdag, og som assosieres med nettopp 80-åras høyrebølge. Som motsatsen til Aps manglende grep om samfunnsånden.

Videre gikk Solberg over til å snakke om enkeltmenneskes vilje til å skape sin egen framtid, uten en regulerende stat: «Vi satte mennesker først, vi forsto tiden vi levde i og vi turte å gjennomføre nødvendige handlinger».

Liberalkonservativ 

Hun gikk dermed inn i det som må ansees som kjernen av liberalkonservativt tankegods: En politikk som er rigget for at enkeltmennesket skal kunne «bruke sine kunnskaper og talenter».

Hun dro også gjennom de siste årenes likestillingspolitikk, og pekte stolt på at i dagens regjering besitter kvinner alle de viktigste posisjonene. Hun tenkte trolig på statsministerjobben som hun selv besitter, finansministerjobben som Frp-leder, Siv Jensen, har og utenriksministerjobben som Ine Eriksen Søreide skjøtter. Kanskje tenkte hun også på regjeringens tre partiledere. For også Venstres leder er kvinne.

Integrering

Selv talens del om integreringspolitikken ble behandlet langt mer ideologisk enn vanlig. Også her brakte Solberg inn den liberale friheten: «Et parti som er opptatt av at alle skal ha mulighet til å lykkes, må være opptatt av integrering». Og hun la til: «Det har ikke stått på pengene».

Solberg trakk inn de private bedriftene som løsningen: «Mange private bedrifter er flinkere til å finne rom for å gi folk som har vært uten en ny sjanse». Mer ideologisk kan de ikke sies.

Liberal verdensorden

Der Solberg virkelig klinket til med høyres liberalkonservative tankegods var i utenrikspolitikken. Solberg slo et slag for den liberale verdensorden: For internasjonalt samarbeid «basert på rett, plikt og deltagelse».

Trolig er det ikke tilfeldig at Solberg la så mye vekt på ideologi i talen sin. Etter fire år i regjering trenger partiet noe mer enn kun de praktiske løsningene. Som mangeårig politiker vet Solberg at en regjering som ikke greier å tegne en ideologisk himmel over sin politikk raskt kan miste fart. Dessuten trenger hun å tydeliggjøre at Høyres ideologi skiller seg fra de andre regjeringspartiene.

Praktikere

Så gjenstår det å se om partiet har tatt hennes oppfordring. Hun har garantert sin ungdomsorganisasjon på lag. Men innleggene etter hennes tale var preget av den praktiske politikken landet rundt. For Høyres mange lokalpolitikere skal om få måneder gå inn i den lange kommunevalgkampen. Da er det ikke ideologi, men kommunebudsjettene som gjelder.


Denne nyhetskommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 7. april 2018

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Videre gikk Solberg over til å snakke om enkeltmenneskes vilje til å skape sin egen framtid, uten en regulerende stat: «Vi satte mennesker først, vi forsto tiden vi levde i og vi turte å gjennomføre nødvendige handlinger».

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. 

Dette er Høyres formålsparagraf omskrevet i jeg-form. Jeg har ingen typisk Høyrebakgrunn slik vi kjenner det fra mine formingsår. Men jeg identifiserer meg med denne tankegangen fordi jeg her ser muligheten for nettopp en som meg som kommer nedenfra til å realisere egne håp og drømmer. Jeg kan ikke peke på noe enkeltfenomen hvor jeg kan si at akkurat dette slo inn, men den generelle holdningen jeg deler med Høyre har vært både en ledestjerne og et hjelpemiddel til å oppnå suksess på ulike områder i livet. Jeg har hatt incitamentet og rammen for å lykkes i denne tankegangen. 

Dette er en formel for politisk liv i et evig perspektiv. Den vil aldri gå av moten. Den er en grunnsten i samfunnsutviklingen hvor vi reformerer for å bevare. Vi gjør det alle sammen, mange uten å være seg det bevisst. Ofte hører vi folk snakke om "vi måtte fornye oss litt", og det er presis hva som skjer. Erna sier at tiden for de store reformene er forbi, men vi må aldri slutte å reformere bit for bit for å gi slipp på det gamle som ikke virker og rom for det nye som skal ta oss fremover. Vi holder igjen og vi slipper opp. Vi lar gå og vi tar nye grep. Vi har intet endelig mål og idealsamfunn, vi er alltid underveis. 

Så blir de stående disse tre; 

-Opphevelse av lukkebestemmelsene

-Opphevelse av boligmarkedets reguleringer

-Opphevelse av etermonopolet

Disse er arven fra Kåre Willoch og det som startet den liberale endringsprosessen alle nyter godt av i dag. Alle tre er slående eksempler på hvordan relativt enkle grep satte igang en utvikling som fikk store ringvirkninger og som aldri vil bli reversert. I dag er vi komfortable med dem og ønsker ikke forhistorien tilbake. Vi har sett vekstkraften som ligger bak disse og som former veien videre hvor vi ser at det er godt. 

Willoch tok arbeidet med å lede oss ut av Hitlers finansministers valutareguleringer innført under WW II. Man kan bare undre hvorfor det tok 40 år, men de kommer ikke tilbake før det kommer en ny krig. For Høyre medførte åttiårene en ny start, en renessanse for nettopp våre verdier. Idag er de allemannseie. Norge ble frigjort fra krigsmakten i 1945 og fra ettervirkningene i 1981-85. Nå kan hver enkelt være med å regulere og bestemme sin fremtid som aldri før. I dag er vi egentlig alle Høyre-folk.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5646 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1356 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1257 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1228 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1171 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1149 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1136 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere