Ådne Njå

Dr. theol., programrådgiver i Flyktningenheten
2    0

Den katolske transhumanismen

For teologiske tradisjoner som ligger nærmere i å identifisere det teologiske med det empiriske, tror jeg ikke det er til å komme utenom at de blir hyper-entusiastiske til en «kristelig transhumanisme». Det er bare et spørsmål om tid.

Publisert: 6. apr 2018 / 663 visninger.

Peder Solbergs kommentar «Transhumanisme og katolsk humanisme» (Vårt Land, 16. februar) er et fint utgangspunkt for
ytterligere å tematisere forholdet mellom transhumanisme og kristendom.

Solberg deler mange av mine anliggender, men det faller ham tungt for brystet at jeg beskriver Teilhard de Chardin som en «forløper for transhumanismen» og også nevner Joseph kardinal Ratzinger i denne sammenhengen.

Tendensiøs eksegese. Når jeg bruker begrepet «forløper»,
mener jeg selvsagt ikke at en helhetlig lesning av dem med
rimelighet vil kunne brukes i den type transhumanistisk diskurs som stort sett gjør seg gjeldende
her hjemme på bjerget. Det ville være tendensiøs eksegese og misbruk av teologers intensjoner, som Solberg med rette poengterer. De er likevel forløpere rent historisk og idéhistorisk i den forstand at de er blant de første tenkere som beskriver en kosmisk-teknologisk visjon som gir gjenskinn nettopp i
enkelte transhumanistiske visjoner i nyere tid. Altså på samme måte som lutherdom og
opplysningsfilosofi, blant mange andre strømninger, har vært forløpere for den moderne antisemittisme. Idéhistorien er en dårlig ekseget og bryr seg lite om teologers helhetssyn og
intensjoner. Historien er både mer kynisk og mer sublim enn som så.

De Chardin og Ratzinger er forløpere for transhumanisme også på en ganske direkte måte, ved at de er inspirasjonskilder for mange kristne transhumanister. Det kan kanskje virke
underlig for mange at der finnes kristne transhumanister, men dét er nok bare fordi temaet her hjemme har blitt redusert til viktige, men tross alt lite interessante «sterri-debatter» om menneskeverdet. Nå skal man ikke forferdes over at transhumanisme
har tilhengere blant kristne. Transhumanisme er nemlig ikke én ting, men en samlebetegnelse
for en rekke forskjellige perspektiver. Transhumanisme kan være ateistisk så vel som religiøs – og også kristen.

Den progressive troen. Transhumanisme kan videre være alt fra hyper-materialistisk, hvor virkeligheten forstås som «sjelløs materie», til hyper-idealistisk, hvor virkeligheten forstås som immaterielle «data». Trans­humanisme kan være filantropisk og fastholde tanken om et absolutt menneskeverd, eller undergrave denne tanken. Felles for transhumanistene er ikke synet på «det materielle», «sjelen», «menneskeverdet» og så videre, men den progressive troen på at den teknologiske utvikling kan føre verden og menneskenaturen utover de grenser vi har tatt for gitt inntil i dag og at det er en etisk fordring å bidra til at denne utviklingen skjer.

Egentlig er det ingenting oppsiktsvekkende ved transhumanisme i og for seg. Om ikke så lenge vil alle være «transhumanister» i den forstand at alle vil anerkjenne at virkeligheten og mennesket både bør og vil anta former vi før bare kunne fantasere om. Så vil det være stor forskjell på hvordan vi erfarer og fortolker den transhumanismen vi alle vil være en del av, på samme måte som vi i dag på forskjellige måter fortolker den humanismen vi alle er en del av. En transhumanisme som kan anerkjennes av kristne vil nok være en variant av «legemlig-åndelig» transhumanisme som sammenholder mennesket og skapelsen for øvrig, men samtidig anerkjenner en særskilt menneskeværen i gudbilledlighetsbegrepet.

Insistere på å få dø. Hvis den empiriske død ikke bare kan utsettes, men datateknologisk overvinnes, vil klassiske kristne nok likevel insistere på å få dø – for å få full del i frelsen. Dersom vi ikke får lov til å dø, for eksempel fordi livet politisk er blitt identifisert med det ultimate
og det ikke er lov å drepe, må vi vel til nøds tolke den kristne død eksistensialistisk, på samme
måte som Bultmann gjorde det med oppstandelsen. Dét har vi en lang tradisjon for å gjøre i den forstand at vi hver dag, og i hver messe, ofrer vår egen død inn i Kristi kors, for derigjennom å motta Guds nåde og oppstandelsens fornyelse. Det vil selvsagt ikke være en idealsituasjon ikke å få dø og få utsatt frelsen på livstid, men vi skulle alltids klart å leve med det – med Guds hjelp.

Peder Solberg snakker om at transhumanismen har som mål å utvikle mennesket «bortenfor» det menneskelige, mens katolsk humanisme har som mål at mennesket skal utvikles henimot det «sant menneskelige». Problemet er bare at vi ikke én gang for alle kan avklare hva som er det «sant menneskelige» i empirisk forstand, heller ikke om vi henger merkelappen «å bli Kristus lik» på det sant menneskelige. Om noen hundreår vil trolig mennesket, om Herren beklageligvis ikke har kommet tilbake før den tid, ha utviklet seg så radikalt at vi ikke riktig ville kjent det igjen med vår tids øyne. Det vil rent kvantitativt skje så omfattende utviklinger innen det teknologisk at resultatet trolig vil fremstå som et kvalitativt sprang «utover det rent menneskelige». I virkeligheten er det imidlertid snakk om en kontinuerlig utvikling av det «naturlige». Og det er nettopp her, når det gjelder den teologiske forståelsen av hva som er og kan være «natur», vi begynner å nærme oss det mest interessante når det gjelder kristendommens forhold til transhumanisme.

Omslutter alt. Solberg skriver mye oppbyggelig i sitt innlegg. At den korsfestede, kosmiske
Kristus omslutter alt fra det «høye» til det «lave» er noe vi alle kjenner igjen i vår teologi – takk og lov. Vi har imidlertid ikke kommet så veldig langt av den grunn når det gjelder grunnsyn på transhumanisme. Og her blir det tydelig at den korsteologi jeg representerer i lys av det vi gjerne kaller skandinavisk-luthersk tradisjon sannsynligvis er en ganske annen enn den Solberg representerer.

Korsteologi i luthersk forstand betyr at ingenting i denne verden, heller ikke all verdens godhet eller noen form for åndelig utvikling, kan identifiseres med helliggjørelse eller Guds rike. Alt i verden er på «skapelsens plan» (sekulært) og er i seg selv spikret fast på jorden under Skaperens dom. Men for så vidt denne dømte skapning er innlemmet i Kristi kors, lever den i Åndens sfære henimot den kommende oppstandelse.

Dette betyr ikke at en lutheraner ikke kan snakke om helliggjørelse og endog om en kosmisk-åndelig fremgang, men bare at denne er skjult i Kristus og ikke kan identifiseres med en eventuell synlig utvikling. Det hellige, det ultimate kan aldri bli empirisk «natur». Og motsatt: Erfarbar utvikling er ikke et soteriologisk, men snarere et sekulært tema.

Et total-idealistisk prosjekt. For en lutheraner er fremgang i og for seg helt greit, og for de mest progressive er det endog satt pris på. Transhumanisme som et rent nøkternt-sekulært prosjekt er sånn sett ganske uproblematisk. Problemet for en lutheraner er når trans­humanisme blir et total-idealistisk prosjekt hvor utviklingen og utviklingens mål identifiseres med det ultimate, enten det nå skjer innenfor en ateistisk eller en kristelig ramme.

For teologiske tradisjoner som ligger nærmere i å identifisere det teologiske med det empiriske; nåden med natur,
helliggjørelsen med synlig fremgang og så vidre, tror jeg ikke det er til å komme utenom at de ikke bare blir nøktern-positive til sekulær transhumanisme, men hyper-entusiastiske til
en «kristelig transhumanisme». Det er bare et spørsmål om tid. Og da vil man trolig ikke bare se på Teilhard de Chardin og pave Benedikt XVI som historiske forløpere for trans­humanisme, men som kirkefedre for en «katolsk transhumanisme».

Og det er jo helt greit, selv om en slik fremtidig variant av
katolsk humanisme for lutheranere nok vil fremstå som vel ambisiøs og en i overkant entusiastisk sammenblanding av Guds rike og verden.

Ådne Njå, Dr. theol., programråd­giver i Flyktning-enheten

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Hehir

1 innlegg  275 kommentarer

in the year 2525

Publisert 18 dager siden

https://www.youtube.com/watch?v=izQB2-Kmiic

Svar

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
To sider av samme lov.
4 minutter siden / 1104 visninger
Rune Staven kommenterte på
En djevelsk løgn.
39 minutter siden / 1058 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 1104 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ope brev til Kari Veiteberg
rundt 7 timer siden / 872 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
De største bommertene
rundt 8 timer siden / 227 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 8 timer siden / 3353 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1104 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1104 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 9 timer siden / 888 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 888 visninger
Les flere