Sjansespill og muligheter

Ingrid B. Tenfjord og ­Øystein Dahle i KA ­synes i Vårt Land 17. mars at jeg ikke har lagt god­viljen til KAs høringsuttalelse om ­utkastet til ny kirkelov. Jeg har nok spissformulert meg, men uttalelsen sto også laglig til for hogg.

Spissformulert. Tenfjord og Dahle bekrefter forøvrig at KA kanskje også har spiss­formulert noe i sin hørings­uttalelse. Jeg mener ­likevel fortsatt at KA trekker for sterke konsekvenser av at Den norske kirke reguleres i en særlov. Dette gjelder ikke minst behovet for særlovs­regulering på det arbeidsrettslige området.

KA argumenterer for at det trengs særslovsregulering for å beholde en ordning med et fellesorgan for flere sokn som arbeidsgiver/virksomhet uten selv å være rettssubjekt. Dette er jeg uenig i.

Både i det offentlige og private kan arbeidsgiver­ansvaret innad i en virksomhet ­deles opp slik at ulike personer ­eller myndighetsnivåer i virksomheten, skal ivareta ulike ­deler av ­arbeidsgiveransvaret. ­Dette ligger innenfor ­rammen av arbeidsmiljøloven § 1-8 ­andre ledd. På ­tilsvarende måte kan funksjoner bli delt der flere virksomheter samarbeider om aktiviteter i felles­skap, som i joint ventures, ­interkommunale virksom­heter eller i andre samarbeidsformer. En ordning der et fellesråd ivaretar arbeids­giverfunksjoner på vegne av flere sokn, føyer seg godt inn i et slikt bilde. Noen lov­hjemmel for ordningen som sådan, er ikke nødvendig. Men det er selvsagt viktig at organiseringen er basert på et klart regelverk, slik at man unngår uklarhet om styringsrett og ansvar.

Etablerte posisjoner. I lys av dette mener jeg fortsatt at KAs høringsuttalelse i for stor grad framstår som et forsøk på å verne om ­etablerte ­posisjoner i gjeldende kirke­ordning. Jeg holder fast på at departementets lov­forslag i seg selv ikke er noe sjansespill, men at det åpner ­muligheter som kan brukes godt eller dårlig.

John Egil Bergem

Advokat i Arntzen de Besche