Sigmund Svarstad

46    123

I begynnelsen er subjektet - del II av III

Bør et menneske primært oppfattes som sønn eller datter av sine foreldre, eller som Guds datter eller sønn?

Publisert: 6. apr 2018 / 72 visninger.

Jeg vil nå fremkalle et bilde til helhetlig forståelse av mennesket med utgangspunkt i 1 Mos 1, 27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

I grunnskolen lærte jeg å lese og tolke dette bibelordet i den historisk-tekniske kronologiens lys. Da fortoner det seg som beskrivelsen av hvordan Gud skapte de første menneskene. I godt moden alder har jeg lært å oppfatte beskrivelsen i den astronomisk-matematiske kronologiens lys. Da fremstår den som definisjonen til hel(het)lig forståelse av hvert enkelt menneske i seg selv – deg og meg inkludert.

Slik oppfattet harmonerer Mose beskrivelse av mennesket i 1 Mos. 1, 27 iøynefallende godt med Protagoras’ tilsvarende: «Mennesket er alle tings mål, de værende tings at de er, og de ikke-værende tings at de ikke er.» Ikke minst fordi Mose definisjon til forståelse av mennesket har sitt utgangspunkt i et bilde av noe ikke-værende, ikke-målbart eller åndelig; Guds bilde. I Del I kom jeg, med utgangspunkt i det aksiologiske utrykket i 1 Mos. 1, 1, frem til at Gud er himmelens og jordens åndelige motsetninger; ikke-jorden og ikke-himmelen. Når bildet av Gud i prinsippet består av disse to universelle elementene i 1 Mos, 1, 1, kan «Guds bilde» i 1 Mos 1, 27 tilsvarende tenkes å bestå av ikke-mann og ikke-kvinne.

Slik tolket og forstått fremkaller beskrivelsen i 1 Mos. 1, 27 til helhetlig forståelse av mennesket som det og dem, et bilde av noe tvetydig i dobbel forstand. Mens det – mennesket i bestemt, åndelig eller psykologisk form – følgelig fremstår som både ikke-mann og ikke-kvinne, fremstår dem – mennesket i ubestemt, verdslig eller fysiologisk form – som enten kvinne eller mann. I begge tilfeller av parvis komplementære – ulikt kjønnede – elementer m.a.o. Mennesket skapt i Guds bilde bør følgelig primært oppfattes som noe hel(het)lig i åndelig forstand. Noe som mennesket i ikke-helhetlig – verdslig eller legemlig – forstand er funksjoner og/eller produkt av. Slik sett blir hvert enkelt menneske å oppfatte som en (fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig) del av og i helheten. Som en sjel med et legeme, eller som et subjekt med objekt, og ikke omvendt; som legeme med sjel eller objekt med subjekt m.a.o.  

Ifølge Jesus er Gud en hel(het)lig treenighet bestående av Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Hvorav i hvert fall Faderen og Den hellige ånd er noe ikke-værende. Til forståelse av forholdet og/eller samvirket mellom Gud og mennesket etterlater Jesus seg også følgende uttrykk: «jeg og Faderen, vi er ett». Da Jesus ofte omtaler seg som menneskesønnen, kan uttrykket i Joh.10, 30 også formuleres slik: Menneskesønnen og Faderen er ett. Ingen av de to aksiologiske uttrykkene gjør det klart om Jesus med menneskesønnen eller sitt jeg, mente sitt subjekt, sitt objekt eller begge. Heller ikke om mennesket er subjekt og sønnen objekt eller omvendt. Hva mente Jesus egentlig med å kalle seg menneskesønnen?  

Når subjektet er større eller lik objektet – jf. Del I – er det logisk å tro at i bildet av menneskesønnen er menneske- subjekt, bevissthet, åndsvesen eller ikke-værende, og -sønnen objekt, legeme eller værende. Slik også utfra definisjonen i 1 Mos. 1, 27, der mennesket beskrives både som det og dem, og sistnevnte (i tanke, ord og gjerning) er funksjoner og/eller produkt av førstnevnte. Hvert enkelt menneske blir følgelig ikke primært å oppfatte som barn av sine foreldre, men som Guds datter eller sønn.

Slik tolket og oppfattet blir det naturstridig å tro at noen er eller blir «Guds utvalgte» fremfor andre – av folk eller personer. Men ikke å anta at Jesus med Faderen i det aksiologiske uttrykket «jeg og Faderen, vi er ett», mener det universelle elementet som skiller imellom hvert enkelt menneske og de(t) øvrige i rom og tid. Medfører antagelsen riktighet, blir det nærliggende å spørre: Hvorfor velger ikke Jesus å bruke Moderen i stedet for Faderen i Joh. 10, 30? Spørsmålet vil jeg forsøke å besvare i Del III.

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 4 timer siden / 139 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 174 visninger
1 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 10 timer siden / 122 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 10 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 10 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 10 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 4 timer siden / 139 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 174 visninger
1 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 10 timer siden / 122 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 10 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 10 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 10 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
39 minutter siden / 324 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 1 time siden / 324 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Ingen å miste
rundt 1 time siden / 887 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Ingen å miste
rundt 2 timer siden / 887 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 2 timer siden / 139 visninger
roger Robberstad kommenterte på
Gryende helgenkult
rundt 2 timer siden / 122 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 324 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Fredsprisen feirer humanisme i praksis
rundt 3 timer siden / 304 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 324 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 3 timer siden / 139 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 174 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Fredsprisen feirer humanisme i praksis
rundt 5 timer siden / 304 visninger
Les flere