Sigmund Svarstad

48

I begynnelsen er subjektet - del II av III

Bør et menneske primært oppfattes som sønn eller datter av sine foreldre, eller som Guds datter eller sønn?

Publisert: 6. apr 2018  /  33 visninger.

Jeg vil nå fremkalle et bilde til helhetlig forståelse av mennesket med utgangspunkt i 1 Mos 1, 27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

I grunnskolen lærte jeg å lese og tolke dette bibelordet i den historisk-tekniske kronologiens lys. Da fortoner det seg som beskrivelsen av hvordan Gud skapte de første menneskene. I godt moden alder har jeg lært å oppfatte beskrivelsen i den astronomisk-matematiske kronologiens lys. Da fremstår den som definisjonen til hel(het)lig forståelse av hvert enkelt menneske i seg selv – deg og meg inkludert.

Slik oppfattet harmonerer Mose beskrivelse av mennesket i 1 Mos. 1, 27 iøynefallende godt med Protagoras’ tilsvarende: «Mennesket er alle tings mål, de værende tings at de er, og de ikke-værende tings at de ikke er.» Ikke minst fordi Mose definisjon til forståelse av mennesket har sitt utgangspunkt i et bilde av noe ikke-værende, ikke-målbart eller åndelig; Guds bilde. I Del I kom jeg, med utgangspunkt i det aksiologiske utrykket i 1 Mos. 1, 1, frem til at Gud er himmelens og jordens åndelige motsetninger; ikke-jorden og ikke-himmelen. Når bildet av Gud i prinsippet består av disse to universelle elementene i 1 Mos, 1, 1, kan «Guds bilde» i 1 Mos 1, 27 tilsvarende tenkes å bestå av ikke-mann og ikke-kvinne.

Slik tolket og forstått fremkaller beskrivelsen i 1 Mos. 1, 27 til helhetlig forståelse av mennesket som det og dem, et bilde av noe tvetydig i dobbel forstand. Mens det – mennesket i bestemt, åndelig eller psykologisk form – følgelig fremstår som både ikke-mann og ikke-kvinne, fremstår dem – mennesket i ubestemt, verdslig eller fysiologisk form – som enten kvinne eller mann. I begge tilfeller av parvis komplementære – ulikt kjønnede – elementer m.a.o. Mennesket skapt i Guds bilde bør følgelig primært oppfattes som noe hel(het)lig i åndelig forstand. Noe som mennesket i ikke-helhetlig – verdslig eller legemlig – forstand er funksjoner og/eller produkt av. Slik sett blir hvert enkelt menneske å oppfatte som en (fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig) del av og i helheten. Som en sjel med et legeme, eller som et subjekt med objekt, og ikke omvendt; som legeme med sjel eller objekt med subjekt m.a.o.  

Ifølge Jesus er Gud en hel(het)lig treenighet bestående av Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Hvorav i hvert fall Faderen og Den hellige ånd er noe ikke-værende. Til forståelse av forholdet og/eller samvirket mellom Gud og mennesket etterlater Jesus seg også følgende uttrykk: «jeg og Faderen, vi er ett». Da Jesus ofte omtaler seg som menneskesønnen, kan uttrykket i Joh.10, 30 også formuleres slik: Menneskesønnen og Faderen er ett. Ingen av de to aksiologiske uttrykkene gjør det klart om Jesus med menneskesønnen eller sitt jeg, mente sitt subjekt, sitt objekt eller begge. Heller ikke om mennesket er subjekt og sønnen objekt eller omvendt. Hva mente Jesus egentlig med å kalle seg menneskesønnen?  

Når subjektet er større eller lik objektet – jf. Del I – er det logisk å tro at i bildet av menneskesønnen er menneske- subjekt, bevissthet, åndsvesen eller ikke-værende, og -sønnen objekt, legeme eller værende. Slik også utfra definisjonen i 1 Mos. 1, 27, der mennesket beskrives både som det og dem, og sistnevnte (i tanke, ord og gjerning) er funksjoner og/eller produkt av førstnevnte. Hvert enkelt menneske blir følgelig ikke primært å oppfatte som barn av sine foreldre, men som Guds datter eller sønn.

Slik tolket og oppfattet blir det naturstridig å tro at noen er eller blir «Guds utvalgte» fremfor andre – av folk eller personer. Men ikke å anta at Jesus med Faderen i det aksiologiske uttrykket «jeg og Faderen, vi er ett», mener det universelle elementet som skiller imellom hvert enkelt menneske og de(t) øvrige i rom og tid. Medfører antagelsen riktighet, blir det nærliggende å spørre: Hvorfor velger ikke Jesus å bruke Moderen i stedet for Faderen i Joh. 10, 30? Spørsmålet vil jeg forsøke å besvare i Del III.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere