Først kom de for å ta ateistene

I FEBRUAR VAR en ateist invitert på et aktualitetsprogram i Egypt for å diskutere med en muslimsk skriftlærd. Mye til diskusjon ble det ikke. Ateisten la lavmælt ut om Big Bang og ateisme, men ble overdøvet av høyrøstede anklager om «kjetteri». Sekunder senere var han kastet ut – og bedt om å oppsøke et psykiatrisk sykehus.

Videoen av dette «gikk viralt», som det heter når noe dukker opp på de rareste steder på internett. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Dystert bakteppe. Det er god grunn til å være skeptisk til virale videoer, kanskje spesielt videoer om islam og muslimer. Middle East Media Reseach Institute (MEMRI), som har sørget for engelsk teksting av innslaget, er da også av mange ansett som en part i Midt-Østen-konflikten. Men ikke desto mindre har videoen et dystert bakteppe.

Egypt vurderer å forby ateisme ved lov. I Saudi-Arabia risikerer man dødsstraff for det. Hver måned tropper folk fra Human-Etisk Forbund tropper opp foran den saudiske ambassaden til støtte for Raif Badawi, fengslet siden 2012 for å ha «krenket islam» og apostasi (å forlate islam). For det ble han dømt til ti år og 1.000 piskeslag. Badawi er bare 34 år gammel, men mishandlingen har gått så hardt utover helsen hans at myndighetene så langt bare har kunnet gi ham 50 slag.

I egne hender. Slik er situasjonen i mange muslimske land. Og om ikke regjeringene sørger for å straffe, finnes det alltid islamister som tar loven og macheten i egne hender.

Samtidig er Den katolske kirke ute i et utilrådelig ærend. 2. mars argumenterte Vatikanstatens delegat i FN, Ivan Jurkovic, for at retten til frihet fra religion ikke er en menneskerett på linje med religionsfriheten. Jurkovic fikk passet sitt påskrevet av humanistenes internasjonale paraplyorganisasjon IHEU, og FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet. Men skaden er skjedd. Verdens største religiøse organisasjon har sagt at ateister ikke trenger vern.

Moralsk riktig. Så hvorfor skal religiøse mennesker bry seg om ateisters situasjon? Vel, for det første fordi det er moralsk riktig å støtte religionsfriheten. For det andre fordi det er i religiøse mennesker egen interesse.

Den kristne pakistaneren Asia Bibi har fengslet siden 2010, dømt til døden for å ha fornærmet profeten Muhammed (en anklage hun benekter). Bibi er i live, men bruduljene rundt hennes påståtte blasfemi har kostet andre livet.

Og her er en grotesk ironi: Pakistan bruker blasfemilovgivningen i Irland, kjempet gjennom av irske katolikker, for å legitimere sine egne lover for å beskytte islam. Lover som brukes som våpen mot brysomme minoriteter, som kristne.

Den som argumenterer for blasfemilover eller innskrenkninger av religionsfriheten, har dermed et tungt ansvar.

Slutte rekkene. Det beste vi kan gjøre er derfor å slutte rekkene rundt religionsfriheten, hvori opptatt friheten til ikke å ha noen religion. Og vise at i et land som Norge, der staten holder seg med én religion og ateismen står sterkt, respekterer vi likevel retten til å ha et annet livssyn.

For enten har vi alle religionsfrihet – eller så har ingen det. Retten til å forlate islam i Egypt er den samme som retten til å bli muslim i Norge. Og om du tror at de som forbyr ateisme kommer til å la andre minoriteter slippe unna, bør du lese flere aviser.

PS: Oppfordringen til den egyptiske ateisten om å oppsøke psykiatrisk behandling er til forveksling lik hvordan altfor mange vestlige ateister omtaler religiøse. På tide å slutte med det?