Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Gud i fysikken

Fysikerne snakker igjen om Gud. Men snakker de om ­Bibelens Gud?

Publisert: 4. apr 2018 / 1876 visninger.

I en bokhandel i Washington DC fikk jeg i 1988 se en stabel med bøker – tydeligvis en bestselger. A brief ­history of time het boken. Jeg hadde ­aldri hørt om Stephen Hawking, men boka så interessant ut, så jeg kjøpte den.
«Den minst leste ­bestselgeren» er boken blitt kalt. Selv med ­universitetsutdannelse i fysikk var deler av den være krevende å komme gjennom. Den handlet om relativitetsteorien, kvante­fysikk og svarte hull. Men til min overraskelse skrev naturvitenskapsmannen også om Gud.
– Det ville være svært ­vanskelig å forklare hvorfor universet skulle begynne på denne måten, dersom det ikke var en handling av en Gud som hadde til hensikt å skape på den ­måten, skrev Hawking om universets tilblivelse. Det betydde ikke at han trodde på Gud. Han håpet å ­kunne «lese Guds tanker», sa han – det vil si finne den mate­matiske teorien som forklarer det hele. Da vil vi ikke lenger trenge Gud, mente han.
Overflødig Gud. Boka gjorde Hawking til en superkjendis. Mannen som bare kunne ­bevege hodet og som «snakket» med en mekanisk datastemme, men som likevel satt der og tenkte ut storslåtte teorier, appellerte til ­fantasien. Det er laget film om ham, og i 2006 kom han ut med en ny bok: «A briefer history of time».
I forbindelse med hans død før påske har det oppstått en debatt, også her i Vårt Land, om hvorvidt Hawking har rett i at vitenskapen gjør Gud overflødig, eller i alle fall vil bli overflødig når vitenskapen kommer langt nok. Men for meg har lesningen av Hawking slett ikke bidratt 
til å gjøre Gud mindre sann­synlig.
Svarte hull. Hawkings ­forskningsfelt er svarte hull – områder i universet med så sterk gravitetskraft at ingenting ­slipper ut, selv ikke lys. Et slikt svart hull er det som i mate­matisk språkbruk kalles en ­singularitet. De matematiske egenskapene ­tilsvarer de som man mener må ha vært til stede ved Big Bang – eksplosjonen som satte vårt univers i gang. Hawking har derfor anvendt sin kunnskap om svarte hull på universets begynnelse.
Det viser seg at det er en rekke ganske usannsynlige ­betingelser som må stilles til tilstanden ved Big Bang for at det skal være ­mulig at det utvikler seg ­stjerner og planeter, for ikke å snakke om liv, og intelligent liv. ­Hvordan kan det ha seg at universet på ­«fosterstadiet» hadde akkurat disse egenskapene? spør Hawking.
«Hvorfor tar universet i det hele bryet med å eksistere? Er den samlende teorien så overbevisende at den må skape sin egen realitet? Eller må vi ha en skaper, og hvis så, har Han hatt noen annen effekt på universet enn å skape det? Og hvem skapte Ham?» spør han.
Et valg. At en naturvitenskapsmann stiller slike spørsmål, har vært uvant. Men det betyr ikke at han mener svaret må være at Gud eksisterer. Han mener at en annen teori er mer sannsynlig: At det finnes uendelig mange ­universer. Da må minst ett av dem nødvendigvis ha de egenskapene som må til for at intelligent liv kan oppstå.
Dette lar seg selvsagt ikke ­bevise, for slike eventuelle ­andre universer er prinsipielt utilgjengelige for oss. Vi har med andre ord et valg, ikke mellom vitenskap og irrasjonell tro, men ­mellom to plausible forklaringer som ikke lar seg endelig bevise.
Gudsbilde. Om den store teorien som fyller ut tomrommene i vår kunnskap skulle bli ­funnet, vil det da ikke være behov for noen Gud? Det kommer helt an på hva slags gudsbilde vi tar ­utgangspunkt i. Om Gud – med gresk filosofi – forstås som den første årsak, vil det ikke lenger være rom for ham.
– Dette er Einsteins Gud, men det er ikke min Gud, ­skriver en annen teoretisk fysiker, John Polkinghorne – som i tillegg til to doktorgrader i fysikk også er teolog. Ti år etter at jeg ­leste Hawkings første bok leste jeg hans bok Belief in God in an Age of Science.
– Populærvitenskapelige skribenter har tydeligvis vanskelig for å forstå at ­skapelsesteologi handler om hvorfor verden ­eksisterer og fortsetter å eksistere, snarere enn om hvordan det hele begynte, skriver han.
Meningen. Bibelens Gud er nemlig mer enn den første ­årsak. Bibelens Gud er en person som har en hensikt og mening med hva han gjør, og som fortsetter å delta i historien. Det ­teologiske spørsmålet er ikke om Gud ­eksisterer, men hva han vil med at vi eksisterer.
Mens Hawking er ekspert på svarte hull, er det elementærpartikler og kvantefysikk som er Polkinghornes forskningsfelt. I lys av det han der har funnet ut analyserer han hvordan vi kan tenke oss Guds fortsatte deltakelse i historien.
– Moderne vitenskap, rett forstått, dømmer ikke Gud til i ­beste fall å være deismens fraværende igangsetter, men til­later oss å se Skaperens kontinuerlige ­aktivitet og kjærlige ­omsorg for ­skapningen, konkluderer ­Polkinghorne.
Fysikerne gir oss ingen svar på om Gud eksisterer og hva han vil med verden, men de gir oss noen gode spørsmål og innfallsvinkler til å tenke omkring spørsmålet.
KOMMENTAR

6 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Takk! Det gikk jo en serie på TV om Stephen Hawking, som var veldig interessant. Der deltok endel studenter, som fikk forskjellige "intelligent stilte" oppgaver, som de skulle løse, og de klarte dem også.

Ett av spørsmålene de fikk, etter å ha betraktet stjernene (universet?) i et teleskop, var hvor begynnelsen på universet var. Det var så morsomt å betrakte disse studentene, som etter å ha sett vel og lenge inn i teleskopet, flyttet på det osv. De så temmelig forbausede ut, da samtlige kom frem til at universet hadde startet akkurat ved deres egen nesetipp. Nå vet jeg ikke om jeg klarte å få helheten i disse episodene, men interessant var det.

Kommentar #2

Robin Tande

15 innlegg  3738 kommentarer

Her vil jeg bidra

Publisert 8 måneder siden

med et innlegg jeg hadde i Fri Tanke nett

Publisert: 10.12.2008

Debatter om guds eksistens med mer, preges av uryddighet og mangel på definisjoner og presiseringer. Dersom definisjoner ikke er klargjort for anledningen, må man holde seg til de leksikalske. Store Norske Leksikon (SNL) har denne definisjonen av gud:

1 (polyteistisk) overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen el. (sider ved) menneskelivet, og som dyrkes 2 (monoteistisk) verdens skaper og opprettholder; høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse.

I nevnte debatter blander man stadig sammen to vidt forskjellige tema; Det ene er gud - som definert ovenfor - som kan relateres til det bibelske gudebilde og lignende. Det andre er spekulasjoner omkring vår verden - verdensaltet - og dimensjoner vi ikke kan orientere oss i, her innbefattet spørsmål om en mulig skapende "intelligens"' og om det finnes en "åndelig" dimensjon. Når man avviser den bibelske og alle andre guder som her definert, er man per definisjon ateist. Men den delen av vår verden som vi ikke kan orientere oss i, må vi kunne filosofere om uten å bringe inn religiøse forestillinger og slike gudsbegrep.

I Klassekampen 16. september hadde Jørn Hokland en lang og interessant kronikk; Gud fins ikke, ikke sant? Men det er ikke gud per definisjon han snakker om, men om at det samlede elektromagnetiske feltet i kosmos kan tenkes som en svær bevissthet. Han viser blant annet til fysikeren Susan Pocketts bok The Nature of Consciouness: A Hypothesis: Hun skriver:

"Hvis enkel bevissthet virkelig er identisk med visse lokaliserte bølgemønstre i det elektromagnetiske feltet, da inkluderer det elektromagnetiske feltet i sin helhet (som så vidt vi vet gjennomsyrer hele universet) all den bevissthet som for tiden eksisterer i universet. Det elektromagnetiske feltet som helhet kan tenkes på som en svær bevissthet."

Og Jørn Hokland fortsetter:

"Om denne universelle bevisstheten har et eget selv, og om Det har kapasitet til å initiere egne aksjoner, skal vi ikke fordype oss i nå. Poenget er at hvis tesen presentert i denne boken er sann, så er universet som helhet bevisst. Og denne universelle bevisstheten kan tenkes på som kontinuerlig å erfare, fra øyeblikk til øyeblikk, hver sansning og oppfatning, hver tanke, hver følelse som blir skapt i hver bevisste skapning i universet. Hvis ikke dette er en beskrivelse av hvordan mennesker gjennom tidene har forestilt seg Gud, da må det komme ganske nært... Den presenterte tesen skal ikke tas til inntekt for kreasjonisme av noe slag. Tvert om, denne naturfaglige tesen hører mer naturlig hjemme med Big Bang, evolusjonsteori og mirakuløse selvorganiseringer i ursuppa. Tesen støtter intet spesifikt sett av moralnormer eller levemåter. Tesen går (kun) til eksistensen av en universell bevissthet, sentral i alle religioner. Dens eneste antitese er ateismen."

I Klassekampen 4. oktober får Hokland svar av Arnt Folgerø:

"En nødvendig forutsetning for det vi kaller bevissthet, er at den er forankret i en fysisk størrelse som er avgrenset fra en annen fysisk størrelse. For den menneskelige bevisstheten er begrensningen det menneskelige individ. Det er også denne begrensningen til en fysisk entitet, som aktivt forholder seg ril andre fysiske entiteter, som gjør bevisstheten berettiget: og som gjorde at bevisstheten ble utviklet gjennom evolusjonen. Bevisst blir den fysiske materien når den blir klar over (bevisst) at den forholder seg til andre entiteter, det vil si når den forstår seg i forhold til noe som ligger utenom seg selv."

Også i den her refererte diskusjonen er det tydelig at man legger til grunn en annen definisjon for gud, enn den leksikalske fra SNL Men definisjonen må leseren lage selv, ut fra hvordan han tolker debattantene.

HCB med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og snakker om, en gud som for eksempel den bibelske. Men i så fall er det interessant å vite hvordan man relaterer sine spekulasjoner om kosmos til en slik gud? Det er mildt sagt ikke lett å forestille seg en slik intelligens, som til stadighet må redusere seg i dimensjoner (kanskje fra minst 26?) for å ivareta en mikro-mikroskopisk "lekestue" (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd? Primitiv gudstro blir det kanskje aldri slutt på. Men når skal denne (spekulative?) sammenblandingen opphøre?

 

Robin Tande

6 liker  
Kommentar #3

Kjell Nødland

9 innlegg  116 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Hva med å bringe inn Gud som Tao, YingYang eller Brahman . 

Altså forstått mer som en upersonlig og ubegripelig og utilgjengelig kraft ?

Kommentar #4

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Hva hvis solen slukner; blir Gud fortsatt der/her? Solen er livgivende kraft. Uten solen, intet liv.

Kommentar #5

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Programmet Åndenes makt, viser oss at det er en åndelig del i vårt univers. Og det tar også direkte fysiske former ved berøring fra døde mennesker på levende. Jeg tror dette ikke er noen ånder vi skal trakte etter, men søke Gud og Jesus om at disse må vike. Jesus sier jo at vi skal Prøve åndene om de er av Gud. Det er kun Gud og Jesus Kristus som er bærere av den Hellige Ånd som både åpenbarer og skjuler og som arbeider i det åndelige. Først da Jesus ble døpt i Jordan av døperen Johannes - fikk Jesus åndegavene til å helbrede, vekke opp døde, dri ut onde ånder og slike - for oss- - overnaturlige ting. Vi lever også i ÅNDENS verden så som i den fysiske. Det er jo våre tanker og følelser som styrer legemet - ikke omvendt. 

Så jeg tror folk ville bli klokere dersom de leser og undersøker litt om dette med Hellige ånd og de ånder som ikke er av det gode for oss. Som går under betegnelser demoner blant annet. Vi bør være klar over at vi lever i det åndelige såvel som i det fysiske. 

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 1 time siden / 46 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 55 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 41 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 36 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 19 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 5 timer siden / 199 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76908 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43284 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34715 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27693 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22369 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19980 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18974 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 5 timer siden / 63 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 5 timer siden / 79 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 5 timer siden / 72 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 5 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 164 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 341 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 157 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 1 time siden / 46 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 55 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 41 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 36 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 19 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 5 timer siden / 199 visninger
Les flere