Verdidebatt

Når kulturen korsfestes...

Er det alltid vakrere med kvinner. Selv om min etisk ekspertise sier tydelig at jeg ikke hadde gjort det på den måten, om jeg hadde klar bane for å lage kunst om en politisk representant, så er jo kunst der i bildet for å spørre oss om det er lov å bruke aktuelle ansikter når kulturen er ment for å bruke symboler så alle forstår at selve kunst er bilder av historien.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så langt bommer man. Kunst har, og er det mest utsatte faget som finnes i hele verden. På en annen side av planeten, akkurat i dag har man akkurat samme dilemma. Og dilemma er enda dypere siden datteren til Franquin, som har laget Gaston Lagaffe er der å lure på om hvordan det kan være mulig å dette langt ned med en film om ikonen for mange ungdommer. Informasjonen er å finne hos FranceSoir. Der kan man lese at dattera er ganske oppgitt over hvordan tegnefiguren har blitt behandlet.

Norge med et kontroversiell bilde av en kvinne som jobber som politiker, og Frankrike med en dum film, ifølge datteren til tegneren.

Dette minner meg om hva Cabu sa til meg om kunstneriske talent.

"Man har alltid så god tid for seg før man setter blyanten ned på et hvit ark. Idet man trykker ned blyanten for å lage noe, er det så å si for seint."

Han var den største karikaturist siden han begynte lenge før Charlie Hebdo, så han hadde peiling på hvor grensen -den om å irritere seg- går.

Karrikatur handler om irritasjon. Franskmenn som er kokk kan ikke fremmedspråk, alle vet. Må vi da poengtere det man vet allerede ? Kun for å vite hvor man står ? Ja, det er godt å senke til grunn alle andres ideologier, men blir man bedre selv ?

Han mener vel at kunst har både rett til å stille spørsmål, samtidig som kunstneren må vite hvorfor det er viktig å reflektere hva slags tegning han skal lage denne gangen. Han kan ikke lage mer karikatur så problemet er løst. Nei, terrorangrepet mot Charlie Hebdo er aktuell. Jeg bærer videre det Cabu sa til meg. Slik er en av de hemmelighetene til religion. Alle tror at Gud skal komme akkurat...nå ! Beklager, men Gud er så klok at det ble laget flere tider. Og rom for å bære videre korset til neste generasjon. Gi opp for å gi videre.

På Cabus nivå, så er det ikke lov med viskelær. Og Cabu kjøpte aldri viskelær. Det samme med Gud. Tenk på det. Tror du at Gud har laget viskelær for å angre det som ble laget ?

Cabu sa videre om viskelær-problemstilling :

" Om du kjøper blyant med viskelær på tuppen, da bruker du den, for den er der tilsynelatende stor foran nesa, så om jeg kjøpte en sann, da sagde jeg tuppen. "

Kunst på veggene er da nærmere kategorien " for seint" da alle vet hvor mye penger kommuner bruker for å vaske bort maling og grafisk tegning. Mye tid, penger, svett og blod mot lovverket som forby slik kunst.Men grensen har blitt tøyet. Siden det var forbudt fordi det handler om penger, så begynte gateartister å blomstre, så med tiden blir en god, bedre og best. Nå er dilemma enda dypere.

Skal man da vaske bort tegninger som ikke er kunst ? Beklager, pissoaret som ble signert står jo i en eller annen kunstgalleri. Men tegner du en naken kvinne med to armer og to bein, da må du hvert fall være ferdig med barneskolenivå.

Derfor er det veggmaling mer kontroversiell enn en tegning i en avis. For man må bli bomsikker på å lage noe fint å se på.

Cabu, som ble drept på grunn av misforståelser visste at han drev langs grensen, hver gang han tenkte på å vri realiteten til noe mer morsomt. Det hjalp til slutt ikke å sage bort tuppen med viskelær. For satyravisen drev over den politiske grensen.

Men, det var hans ord. Han ble aldri redd før han forstod at problemet var inni den franske politikken. Han påpekte at fransk poltikk ble syk for lenge siden. At den kom aldri frisk, ut av sengen.

Problemet for land som allerede har over seksti millioner er å sjonglere med andre religioner. Spørsmål om hva slags religion skal det bli i Frankirke kom akkurat med tallet 60 millioner. Vet ikke hvorfor, men det ligner på viskelær på tuppen av blyanten, som man har foran nesa når man tegner.

Så jeg har tygd slik mat-problem for slik er religionen min. Få kunnskap videre for å prøve å løse faste stillinger.

Problemet er ikke religion, sier Cabu, det er visjonen en regjering har på plass, for å la alle innbyggere forstå seg inn i hva spilleregler er. Frankrike er et fritt land, men Daesh tøyer eldgamle grenser som gir ikke plass til tull. Siden man mangler forståelse av det bildet man får fra journalistikk, så var franskmenn sikker på at utrykingsfriheten ble angrepet.

Det var mer dypere enn som så. For det er ikke selve yrket som man ønsker bortvisket, det er selve grensen man setter frivillig hvor man ønsker for å være i fred.

Og klart og tydelig ser man at aviser kan både brennes og ikke bli kjøpt. Så noen har tydelig sagt ifra til feil person. Tegning av religon er viktig for kristne. De trenger å se ansikter til de som kalles for Gud, Sønn, Mor og Far. slik er grensen. Mens Daesh og hjernevridde personer som driver med foretning IS- for de rekruterer som politiker- er grensen null. Islam forby bilder av hvilken som helst gud. Til og med Mahomet- som man hadde bildet av, ble destruert. Jeg kunne da ha respekt for IS, om de ikke driver med å kappe hodet, armer, fingrer og bein.

Tilbake til vår verdenen. Om en ikke ønsker å se på noe støttende, da går man rett og slett forbi kiosken. Eller så slår man av tv-en. Men ikke bare at  en ikke kan gå forbi krysset, men at man blir tilskuer og tar bilder- videre til den nye indre religion som er internett.

Et bilde av en naken kvinne som er korsfestet er noe akkurat på grensen. Og det er en kjempegod grense for menn.

Det representerer et arbeid, man forstår at mye tid er brukt for at øynene får med seg budskapet, " ja, det ser veldig ut som hu der´e " , men er det nødvendig med å representere Sylvi Listhaug- som på bildet ser veldig sliten ut.  Måtte hun være sliten ? er et ansikt til noen som er dø ? eller er det fremdeles håp ? Hva skal bildet brukes til, videre ? hva sier min religion, der man gir budskap videre til neste generasjon ? Kommer foreldre å snakke om det, sittende ved middagsbordet ?

Så hvor er kritikken mellom en film om en skikkelse som Gaston Lagaffe- lagaffe som betyr klønete, og et bildet om en politisk leder som har gjort noen tabber ? Er tabber poenget ? eller er det fordi cartonger som det het før, så kvinner er lette symboler å bruke ?

Dette bare beviser for meg at når det skjer noe her, så skjer det også noe der. Der har man min gud. Han lager bråk og moro og stiller spørsmål litt der, og litt her.

Morsomt er det når man forstår at man kan finne svar andre steder enn i det kun man ser når man går forbi.  Og tenk, man kan gå videre. Tenk på alle andre som ikke kan gå forbi, som er nødt til å se på.

Men debatten har knapt begynt, for jeg er sikker på at vi har gått over en grense, eller at noen har tøyet grensen så man ser nye ting. Man har avdekket en ny statue, folkens ! For man lurte på hvor grensen var. Jo, der under teppet.

Hvorfor er det bruk religion i kunst ? Hvorfor eksisterer kunst ? Er det lov å stille spørsmål om religion ? Kunne det være greit med kun politisk symbol, uten tydelig gjenkjenning av hvem dette handler om?  Tenker man på alle når man tegner noe, når man lager film ?

For å åpne til debatt, så mener jeg at det er kunst idet man ser at en kvinne er brukt, for første gang i historien, på lik linje som menn. Kvinnen er brukt som symbol. Symbolen er da helt unik da ingen før skisserte en kvinne bindet fast på et kors. Og da blir bildet historisk.

Fordi korsfestelse var kun rettet mot menn. Siden lidelser er det kvinner som har med magen sin- som menn kunne stikke kniver mot med eller uten vilje, så bildet der blir sikkert en stor diskusjon fremover i tid. For man leser at kvinner ble knivstukket mange ganger gjennom historien, men at man finner ikke tilsvarende nær korset. Noen har åpnet døra til debatten så det gjelder alle som tror på gjenoppstandelse.

Bildet er da kunst ,kun fordi det er første gang en kvinne er korsfestet på lik kunstnerisk linje som menn. Jeg tror jeg har aldri sett et eneste maleri av en kvinne som er korsfestet. det er trolig fordi kvinner står fremdeles under menn.

Man har nemlig ikke sett makan av lidelse, grensen er da naturlig. 

Men problemstillingen er som den nye filmen av den kjempepopulær Gaston Lagaffe. Skal da Sylvi Listhaug være representant av aktuelle kvinner som kan bli da korsfestet på åpen gate, siden en kunstner mener at hun må(tte) bli korsfestet, eller har blitt det i bildelig tanker ? Ja, saken handler om det, men måtte det bli sann ?

Slik er det. Kunst må aldri bli brukt for å svare på etiske spørsmål som handler om politikk. Kunst skal være laic, nøytral. Og det er ikke alle som har talent nok for å svare på om en politiker måtte være både naken og korsfestet, selv med fine pupper. For man vet egentlig ikke om en norsk politiker er den nye Jesus, selv når man forstår at det er mye bråk med kvinner om disse dager.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt