Karl Øyvind Jordell

116

Snu i tide – to dårlige forslag til kirkevalg

Begge de forslag til valgordning til kirkemøtet som foreligger, er dårlige. Jeg håper kirkemøtet vender tilbake til mitt opprinnelige forslag, som søker å balansere ulike hensyn.

Publisert: 3. apr 2018 / 470 visninger.

Kirkemøtet skal nå i april behandle valgordninger for kirken, herunder valg til bispedømmeråd og dermed kirkemøtet – kirkemøtet består som kjent av bispedømmerådene med nogo attåt. Begge de forslag til valgordning som foreligger, er dårlige. Det ene fordi det, som ved siste valg, legger grunnlag for en såkalt pervers effekt: Velgere kan i realiteten komme til å støtte det stikk motsatte syn av det de ønsker å støtte. Det andre forslaget kan ha samme effekt, men der er hovedproblemet at grupper som kunne være interessert i å stille liste, kan slappe av, fordi bispedømmerådet vil sørge for dem.

I debatten vil det sikkert bli gjentatt at man ikke skal ha partier i kirken – kirken er et trosfellesskap. Dette var et hovedanliggende for visepreses for et års tid siden. Om hans standpunkt skrev jeg slik på Verdidebatt, under tittelen «Trosfellesskap som uhistorisk retorisk grep»: «Dette fremtrer som historieløs retorikk. Den norske kirke som trosfellesskap har svært lenge omfattet store legmanns-organisasjoner som til dels har holdt og fortsatt holder særskilte gudstjenester som et alternativ til kirkens. … Man etablerte sin egen institusjon for utdanning av prester. Mange prester derfra hadde (og har?) finstilte samvittigheter som forbød dem å samarbeide med ‘såkalte kvinnelige prester’; deres og andres holdninger til homofile har nå aktualisert spørsmål om en beklagelse fra kirken. Man holdt store møter der man dro klare skillelinjer mot annerledes troende, og manet til at disse skulle isoleres fra trosfellesskapet. Lederne samlet seg en gang i året på Geilo, med lite slalåm og desto mer rett lære, som et slags alternativt bispemøte.» Dette er ikke fjern fortid – atskillig av dette har virkninger i dag.

Ved menighetsrådsvalg har man lenge kunnet etablere partier ved å stille ulike lister. Jeg vil hevde at partidannelser er et større problem på lokalt enn på nasjonalt plan – lokalt kan partistrid svekke fellesskapet. Et tilsvarende konkret felleskap finnes ikke på nasjonalt nivå, og mulige skadevirkninger blir da mindre.

Ved et tidligere valg til kirkemøtet sto alle kandidater på en felles liste, men det forelå klare kunngjøringer om at noen hørte til eller var anbefalt av en gruppe, mens andre var knyttet til en annen (‘Raus folkekirke’ og ‘Mor far barn’?). ‘Synden’ synes å ha kommet inn i valgordningene da den felles lista ble klippet opp og navnene fordelt på to lister, slik som ved siste valg.

Det ene forslaget som nå foreligger, er lik den ordning man hadde sist, der en bredt sammensatt liste fra en nominasjonskomite med basis i bispedømmerådet i de fleste bispedømmer konkurrerte med en liste fra Åpen folkekirke. På disse listene (her kalt BDR-liste) var der personer med samme syn på vigselssaken som det syn Åpen folkekirke har. Velgere som brukte denne lista og kumulerte disse personene, bidro da til at BDR- lista fikk flere mandater, men det var liten sjanse for at de man hadde kumulert, ble valgt inn. Fordi Levende folkekirke anbefalte andre kandidater enn disse, var sjansene desto større for at man i realiteten bidro til at de som var anbefalt av de Levende, og kumulert av mange, ble valgt. Det er dette som er en pervers effekt – velgerens stemme øker antall mandater for en liste hvor mange av kandidatene står for et syn som velgeren ikke ønsker å støtte, og fordi mange andre velgere kumulerer disse kandidatene, er det disse som blir disse valgt. I Borg fikk ikke den tidligere bispedømmerådslederen nok stemmer; han hadde samme syn som Åpen folkekirke. I Hamar ble en som gikk inn for vigsel av likekjønnede, valgt fra BDR-lista, men bruk av denne lista medvirket til at to med det motsatte syn også ble valgt. Her tapte egentlig de som ønsket å støtte vigsel av likekjønnede.

Det er ikke gitt noen god begrunnelse for at man forlenger en ordning som er så lite gjennomskinnelig at den lurer noen velgere: Fra andre offentlige valg er velgerne vant til at når de benytter en liste, fremmer de den politikk de ønsker å fremme, selv om de ikke alltid får inn de personer de ønsker.

I det andre forslaget er utgangspunktet to frister: Ved den første blir det avklart om noen vil stille liste, ved den andre må listene foreligge. Hvis det da bare er en enkelt gruppe som stiller, får ikke velgerne noe alternativ. (Hvis ingen stiller, skal bispedømmerådet frembringe en bredt sammensatt liste, som over.)

Av hensyn til velgere som ikke vil stemme på den lista som foreligger, foreslo jeg at hvis bare en enkelt gruppe stiller liste ved frist nr to, skal det enkelte bispedømmeråd pålegges å drøfte situasjonen, og kan, men må ikke, ta steg for å få opprettet en alternativ liste, som da ikke skal være bredt sammensatt, men så vidt mulig bestå av personer som har et annet kirkepolitisk syn enn den lista som alt foreligger. Jeg så for meg at i noen bispedømmer ville man se muligheter for å få fram en slik liste, mens man i andre ikke ville anse det som mulig.

Dette forslaget er nå blitt forkludret ved at det legges opp til at dersom det bare foreligger en enkelt liste ved frist nr to, skal bispedømmerådet få fram en ny liste. Sett fra velgernes synspunkt er dette bra, men det undergraver respekten for de første fristene, og vil medføre at grupper som overveier å stille liste, ikke vil anstrenge seg, fordi ‘dette tar bispedømmerådet seg av’.

Jeg håper Kirkemøtet vender tilbake til mitt opprinnelige forslag. Det søker å balansere 1) hensyn til velgerne (det gis mulighet for en alternativ liste), 2) respekt for frister (fristene er ikke bare for spesielt interesserte; har man ikke fremmet liste, er man ikke garantert at det blir mer enn en enkelt liste), 3) hensyn til likebehandling av grupper (det gis bare mulighet for alternativ liste; det er ingen automatikk), og 4) forståelse for at det i en overgangsfase kan være klokt å ha mekanismer som kan ta høyde for ting man ikke helt kan forutse (fødselshjelp for det kirkelige demokrati). Slike balanseringer er aldri helt logisk konsistente, men vil ha preg av kompromiss.

Trykket i Vårt Land 3. april 2018

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Oscar Losvik

3 innlegg  18 kommentarer

Valg i to nivåer er unødvendig og bidrar til å undergrave lokalkirken

Publisert 8 måneder siden

Problemet med valgordningen til bispedømmerådene, og dermed til Kirkemøtet, er etter mitt syn langt verre enn hvem som skal kunne stille lister og når.

Problemet er at de som velges inn på bispedømmenivå ikke har forankring i menighetene. Hele Den norske kirkes ordning er nå i spill, gjennom forslag til ny kirkelov. I arbeidet med lovforslaget er det to ting man særskilt skal merke seg: Organiseringen av det kirkelige arbeidet på lokalt nivå er ikke nevnt, ut over at "Kirkemøtet avgjør". Videre foreslås det fullstendig statlig finansiering, i motsetning til dagens modell med både statlig og kommunal finansiering.
Dersom man skal ha all finansiering fra staten, og all makt er samlet i et kirkemøtet hvori ikke en eneste delegat formelt sett representerer den lokale kirken der vedkommende bor, får vi en topptung sentralstyrt kirke. 

Ren statlig finansiering er fornuftig dersom man tar på alvor kirkemøtets uttalte ønske om én felles arbeidsgiverlinje. Jeg forutsetter derfor i det videre at finansieringen vil bli rent statlig. For å bevare kirkedemokratiet og sikre ressurser til den lokale kirken bør valgordningen legges opp slik at man velger representanter til menighetsrådene, og at disse sender sine representanter til et fellesråd med funksjon som dagens fellesråd, men med geografisk funksjon tilsvarende dagens prostier. (Her skal nevnes at en bør se på soknestrukturene mange steder, og at dette arbeidet bør gjøres med større vilje til endring enn vi har sett i kommunereformen.) 

Fra disse fellesrådene sendes det representanter til et bispedømmeråd. Disse utgjør flertallet i Kirkemøtet, som i dagens ordning. De kirkepolitiske gruppene kan selvsagt stille lister der de måtte ønske og/eller ha mulighet til det, men det blir da til lokale menighetsrådsvalg. Valgordningen for menighetsrådsvalg bør etter mitt skjønn ta opp i seg det Jordell her snakker om, for å bidra til reelle valgmuligheter og demokrati. 

Mitt poeng er at den problemstillingen er helt underordnet dersom vi får en kirkeordning hvor alle pengene kommer fra sentralt hold, og ikke en eneste blant dem som sitter på pengesekken har noe slags ansvar for driften av lokale kirker og menigheter.

Kommentar #2

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Direkte valg er kommet for å bli,

Publisert 8 måneder siden

skulle jeg tro. Å reversere dette, ved å gå tilbake til en variant av det man hadde, der bispedømmerådene ble valgt av menighetsrådene, er neppe aktuell politikk. 

Det er uklart om Losvik mener følgende: "Problemet er at de som velges inn på bispedømmenivå ikke har forankring i menighetene." Han modererer seg med formuleringen "...ikke en eneste delegat formelt sett representerer den lokale kirken ...". 

Sakens realitet er vel at alle medlemmer av bispedømmeråd og kirkemøte er relativt aktive medlemmer i sin lokale kirke, og de aller fleste har nok også hatt eller har verv der. Hvis de ikke er menighetsrådsmedlmmer, må de antas å være på talefot med de som er medlemmer.

Et treleddet hierarki av den art som skisseres, der noen altså vil være måtte medlemmer av tre organer, kan se vakkert ut på papiret. Men det øker arbeidsbelastningen for den enkelte, og demper tilfanget av ulike synspunkter i de valgte organer.

1 liker  

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 65 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 61 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 91 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
1 dag siden / 118 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
1 dag siden / 97 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1041 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 213 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 198 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77244 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43408 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34803 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22427 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20027 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 65 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 61 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 279 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 113 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 190 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 65 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 61 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 91 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
1 dag siden / 118 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
1 dag siden / 97 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1041 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 213 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 198 visninger
Les flere