Njål Kristiansen

143    19485

Bitre urter

Publisert: 2. apr 2018 / 342 visninger.

I skriftene for påsken står det ofte referert til at jødene feiret med bl.a. bitre urter. Urtene nevnes i forbindelse med at man spiser det usyrede brødet som duppes i disse. Jeg har forsøkt å lete litt etter hva slags urter dette kan være. Det foreløbige inntrykket er at det ikke er noe informasjon om hva de består av. Det later til å være en blanding og det er ingen mangel på bitre urter etter hva jeg har blitt fortalt. Kanskje varierer det etter hva man har for hånden. 

Er det noen som vet hva det kan være snakk om? 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

160 innlegg  13019 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Kanskje noe slikt?

"9)Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne."

https://no.wikipedia.org/wiki/Pesach

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

143 innlegg  19485 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
"9)Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne."

Du verden! Takk skal du ha. Den siden var jeg ikke innom enda jeg var på en annen side på wiki. Jeg sendte til og med en mail til MIFF og selv ikke der kunne de svare på spørsmålet. Men nå vet jeg. Takk. 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Magnus Leirgulen

64 innlegg  3808 kommentarer

En velsignelse sies over -

Publisert 21 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet.

Vi kan utvilsomt overføre dette til oss i dag.  Bitre ting vi møter i livet kan   også skapes om til velsignelse, selv om en ikke ser dette mens det står på. Dette sier jeg av erfaring - " til fred ble meg det bitre, ja det bitre"    

Men dette står jo i grell kontrast til superkarismatikken, som forkynner bare fremgang, rikdom og lykkefølelse som velsignelse.  

Velsignelsen har mange innkomstveier, bare vi makter å innse det.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  12968 kommentarer

Malurt?

Publisert 21 dager siden

Jeg kan foreslå at det også kan være den beryktede malurten?

Klagesangene 3.15: Med beske urter  har han mettet meg, han har slukket tørsten min  med malurt.

Også i en overført betydning som i Am 5,7 (Jes 5,20) Åp 8,11 

Svar
Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

160 innlegg  1638 kommentarer

Supplement

Publisert 21 dager siden

Ang. Pesach:

Dere vet det vel kanskje allerede, men for god ordens skyld: 

Sederaften - om kvelden høytidens første dag, (Seder=orden, rekkefølge) så brennes det et lite bål hvor matrestene skal fjernes. I Oslo og Trondheim, så brennes et slikt bål utenfor synagogen slik at folk kan brenne restene der. I løpet av kvelden, så spises retter som er ment som minne om hvordan foilket hadde det da de var slaver i Egypt. Og ikke minst hvordan de forlot landet i all hast. De bitre urtene minner om slavekårene. Når familiene samles rundt måltidet, så spør familiens yngste medlem: 

"Hvorfor spiser vi disse bitre urtene?" 

Og det svares: "Fordi egypterne forbitret våre forfedres liv i Egypt. For det står skrevet: "De tvang israelittene til slavearbeid og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og teglstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre." (2.Mos. 1:14).

Det serveres for øvrig ikke lam. Sederfatet er en viktig del  Dette fatet har plass til seks gjenstander eller matretter som symboliserer noe i forbindelse med Pesachfeiringen. Dette skal minnes underveis i påskemåltidet; og på sederfatet står det: 

Zroah - en stekt kyllinghals som representerer lammet som ble ofret dagen før Pesach på tempelets tid.

Beytzah - et hardkokt egg som symboliserer helligdagsofferet som ble båret til tempelet forut for Pesachofferet. 

Maror - Den bitre urten som Njål K. og Oddbjørn J. nevner.

Charoset - Den velsmakende blandingen som Oddbjørn J. nevner.

Karpas - Persille som dyppes i salt vann slik at vannet ligner på tårer. Dette symboliserer tårene som jødene felte i Egypt. (Det står alltid en skål med salt vann ved siden av sederfatet.)

Chazeret - andre bitre urter, f.eks. bitre salatblader.

Enhver jøde skal med ånd, sjel og legeme levende sette seg inn i at de faktisk er til stede og medlever i utferden fra Egypt. Det de markerer av alle hellige dager skjer m.a.o. alltid NÅ. Man blir i nået trukket inn i hendelsene og Guds løfter og velsignelser. Det er altså ikke bare en fjern hendelse og et minne om dem som markeres. Det hører med fire beger med vin til dette sedermåltidet, hvert beger har sin egen symbolverdi. Det første begeret står for liv, det andre for frihet, det tredje for fred og det fjerde for Jerusalem. De to første begrene drikkes før festmåltidet, og de to siste begrene drikkes under avslutningen etter måltidet. 

Pesach er for øvrig en fest der det ikke er uvanlig at man blir litt beruset. Dette er for å understreke og markere det frie mennesket. Barna spares selvsagt for det sistnevnte; for dem arrangeres det div. leker etc. Senere på kvelden åpnes gjerne døren for å ønske profeten Elia velkommen. På sederbordet står det et glass som blir fylt med vin for ham. Påskemåltidet avsluttes med et glass vin og hilsenen "Neste år i Jerusalem! ". I jødedommen så forbindes Messiastid med fred og det at jødene vender tilbake til forfedrenes land Israel. Påskemat spises hele påskeuken. Man har en fest i det denne uken avsluttes, det vi si åttende dag etter havdala, dvs et flettet lys tennes, man lukter på godt krydder og drikker litt vin etter en liten lovprisning.

 

Guds velsignelse og en god påske ønskes dere alle. NB: Påsken varer for øvrig helt til pinsen!

 

 

 

 

5 liker  
Svar
Kommentar #6

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1991 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Pepperrot er mye brukt, men også romanosalat som har et bitter ettersmak.

http://www.schechter.edu/romaine-lettuce-or-horseradish-will-the-real-maror-please-stand-up/

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Njål Kristiansen

143 innlegg  19485 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Takk te dokk'! Da var det ikke så innviklet likevel. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
5 minutter siden / 627 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
6 minutter siden / 218 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
32 minutter siden / 9124 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
38 minutter siden / 129 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 1 time siden / 451 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 129 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 9124 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når «snarveien» er lengst
rundt 2 timer siden / 227 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Les flere