Njål Kristiansen

157

Bitre urter

Publisert: 2. apr 2018 / 406 visninger.

I skriftene for påsken står det ofte referert til at jødene feiret med bl.a. bitre urter. Urtene nevnes i forbindelse med at man spiser det usyrede brødet som duppes i disse. Jeg har forsøkt å lete litt etter hva slags urter dette kan være. Det foreløbige inntrykket er at det ikke er noe informasjon om hva de består av. Det later til å være en blanding og det er ingen mangel på bitre urter etter hva jeg har blitt fortalt. Kanskje varierer det etter hva man har for hånden. 

Er det noen som vet hva det kan være snakk om? 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

178 innlegg  13478 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Kanskje noe slikt?

"9)Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne."

https://no.wikipedia.org/wiki/Pesach

5 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
"9)Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne."

Du verden! Takk skal du ha. Den siden var jeg ikke innom enda jeg var på en annen side på wiki. Jeg sendte til og med en mail til MIFF og selv ikke der kunne de svare på spørsmålet. Men nå vet jeg. Takk. 

2 liker  
Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

En velsignelse sies over -

Publisert 10 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet.

Vi kan utvilsomt overføre dette til oss i dag.  Bitre ting vi møter i livet kan   også skapes om til velsignelse, selv om en ikke ser dette mens det står på. Dette sier jeg av erfaring - " til fred ble meg det bitre, ja det bitre"    

Men dette står jo i grell kontrast til superkarismatikken, som forkynner bare fremgang, rikdom og lykkefølelse som velsignelse.  

Velsignelsen har mange innkomstveier, bare vi makter å innse det.

2 liker  
Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Malurt?

Publisert 10 måneder siden

Jeg kan foreslå at det også kan være den beryktede malurten?

Klagesangene 3.15: Med beske urter  har han mettet meg, han har slukket tørsten min  med malurt.

Også i en overført betydning som i Am 5,7 (Jes 5,20) Åp 8,11 

Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

181 innlegg  1811 kommentarer

Supplement

Publisert 10 måneder siden

Ang. Pesach:

Dere vet det vel kanskje allerede, men for god ordens skyld: 

Sederaften - om kvelden høytidens første dag, (Seder=orden, rekkefølge) så brennes det et lite bål hvor matrestene skal fjernes. I Oslo og Trondheim, så brennes et slikt bål utenfor synagogen slik at folk kan brenne restene der. I løpet av kvelden, så spises retter som er ment som minne om hvordan foilket hadde det da de var slaver i Egypt. Og ikke minst hvordan de forlot landet i all hast. De bitre urtene minner om slavekårene. Når familiene samles rundt måltidet, så spør familiens yngste medlem: 

"Hvorfor spiser vi disse bitre urtene?" 

Og det svares: "Fordi egypterne forbitret våre forfedres liv i Egypt. For det står skrevet: "De tvang israelittene til slavearbeid og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og teglstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre." (2.Mos. 1:14).

Det serveres for øvrig ikke lam. Sederfatet er en viktig del  Dette fatet har plass til seks gjenstander eller matretter som symboliserer noe i forbindelse med Pesachfeiringen. Dette skal minnes underveis i påskemåltidet; og på sederfatet står det: 

Zroah - en stekt kyllinghals som representerer lammet som ble ofret dagen før Pesach på tempelets tid.

Beytzah - et hardkokt egg som symboliserer helligdagsofferet som ble båret til tempelet forut for Pesachofferet. 

Maror - Den bitre urten som Njål K. og Oddbjørn J. nevner.

Charoset - Den velsmakende blandingen som Oddbjørn J. nevner.

Karpas - Persille som dyppes i salt vann slik at vannet ligner på tårer. Dette symboliserer tårene som jødene felte i Egypt. (Det står alltid en skål med salt vann ved siden av sederfatet.)

Chazeret - andre bitre urter, f.eks. bitre salatblader.

Enhver jøde skal med ånd, sjel og legeme levende sette seg inn i at de faktisk er til stede og medlever i utferden fra Egypt. Det de markerer av alle hellige dager skjer m.a.o. alltid NÅ. Man blir i nået trukket inn i hendelsene og Guds løfter og velsignelser. Det er altså ikke bare en fjern hendelse og et minne om dem som markeres. Det hører med fire beger med vin til dette sedermåltidet, hvert beger har sin egen symbolverdi. Det første begeret står for liv, det andre for frihet, det tredje for fred og det fjerde for Jerusalem. De to første begrene drikkes før festmåltidet, og de to siste begrene drikkes under avslutningen etter måltidet. 

Pesach er for øvrig en fest der det ikke er uvanlig at man blir litt beruset. Dette er for å understreke og markere det frie mennesket. Barna spares selvsagt for det sistnevnte; for dem arrangeres det div. leker etc. Senere på kvelden åpnes gjerne døren for å ønske profeten Elia velkommen. På sederbordet står det et glass som blir fylt med vin for ham. Påskemåltidet avsluttes med et glass vin og hilsenen "Neste år i Jerusalem! ". I jødedommen så forbindes Messiastid med fred og det at jødene vender tilbake til forfedrenes land Israel. Påskemat spises hele påskeuken. Man har en fest i det denne uken avsluttes, det vi si åttende dag etter havdala, dvs et flettet lys tennes, man lukter på godt krydder og drikker litt vin etter en liten lovprisning.

 

Guds velsignelse og en god påske ønskes dere alle. NB: Påsken varer for øvrig helt til pinsen!

 

 

 

 

5 liker  
Kommentar #6

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Pepperrot er mye brukt, men også romanosalat som har et bitter ettersmak.

http://www.schechter.edu/romaine-lettuce-or-horseradish-will-the-real-maror-please-stand-up/

1 liker  
Kommentar #7

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Takk te dokk'! Da var det ikke så innviklet likevel. 

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
23 minutter siden / 10 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
23 minutter siden / 47 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 10 timer siden / 374 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 112 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 34 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82179 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44635 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35545 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28880 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22100 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 34 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 24 timer siden / 389 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3105 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 379 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 164 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
23 minutter siden / 10 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
23 minutter siden / 47 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 10 timer siden / 374 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 112 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 34 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Les flere