Verdidebatt

Demokratiets pulsslag i midtøsten - Israel, fyller 70 år .

I skyggen av århundrenes forfølgelser ble staten Israel proklamert i 1948, og generasjoners forventninger ble oppfylt for dem som ikke lenger bare kunne utrykke selve ønsket, "neste år i Jerusalem" , men faktisk kunne samles under felles flagg - på felles jord. Der hvor Abraham, Isak og Jakob en gang hadde vandret.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Men, som en følge av dette,og fra en rekke arabiske stater, ble store folkemengder av jødisk opprinnelse, i tiden etter, forvist fra de landene som deres forfedre hadde vært bosatt i - i generasjoner. I praksis uten noen form for kompensasjon eller på rettslig akseptabelt grunnlag forvist.

Utelukkende som en følge av deres jødiske herkomst.

Den nye generasjon palestinske politikere som fulgte, med Arafat i spissen, hadde som mål å utslette staten Israel.

Og, selv om han offisielt senere tilsynlatende gikk bort fra denne linjen, er fundamentet , det tankemessige hatet som han plantet mot Israel og jødene - fortsatt levende hos begge de store nåværende palestinske fraksjonene på Vestbredden og på Gazastripen.

Den norske tidligere Ap statsråden og visegeneralsekretæren i FN ,Terje Rød Larsen, kalte da også Arafat en løgner og mesterlig manipulator - som løy hele tiden.

Kanskje det er derfor tanken fortsatt lever ; om den "urettmessige" etableringen av den demokratiske staten som dette året fyller 70 år, og at den "urettferdige" behandlingen av palestinerne løftes frem så snart anledningen byr seg.

Med på laget finnes dessverre også mange politikere, organisasjoner  og redaksjoner som regelmessig oppfordrer til boikott av staten Israel - i ulike varianter.

Taperne.

Taperne er fortsatt den gode og vanlige palestiner, som på Gazastripen lever under tvangsregimet og den Iranstøttede terrorbevegelsen Hamas , og på Vestbredden i dønningene etter Arafats løgn og forfalskninger.

Om fremtiden også vil vise en ideologisk, religiøs og praktisk tilnærming fra PLO/Fatah sin side, hvor formålet er å styrke palestinsk samhandling, så vil trolig effekten være enda flere avskyerklæringer mot israel.

Balfourerklæringens legitimitet og det senere Folkeforbundets opprettelse av "mandatsystemet", som hadde som formål å få fart på avkoloniseringen, og  fremme selvbestemmelse i regionen, er ikke spesielt velkomment i palestinske kretser,  blant annet fordi  palestinamandatet spesifikt anerkjenner "  det jødiske folk historiske tilknytning til palestina og grunnlaget for å gjenopprette deres nasjonalhjem i det landet"

Den kjente palestinske "fredsforhandleren" Saeb Erekat`s påstand om at han stammer fra kananitter som var her (?) 5500 år før Josva,faller unektelig i et underlig lys,  når den palestinske ministeren Fathi Hammad i 2012, overfor Egytiske myndigheter, hevdet at " halvparten av palestinerne er egyptere og den andre halvparten er saudiere" 

T.A Lindstad, som på et innlegg  her på VD, dessverre og etter mitt skjønn usant, hevder at "Jødisk selvhevdelse og eksklusivitet – jødisk rasisme – er årsak til Palestina-problemet", er beklageligvis også representativ for en rekke nordmenn som har latt seg lure av palestinsk retorikk, falsk historieskrivning og arven etter den notoriske løgneren Arafat. Slik også et betydelig flertall på den siste LO kongressen gjorde da de  urovekkende vedtok full boikott av israel.

Midtøstens eneste virkelige demokrati.

Den palestinske sivilbefolkningens lidelser vil fortsette så lenge Hamas og PLO/Fatah får råde og de palestinske selvstyremyndighetene fortsatt løfter frem og hyller drapsmenn som dreper uskyldige jøder.

Når demokratiet og rettsstaten Israel saumfares fortløpende av nasjonal og internasjonal presse, og alle slags mulige "eksperter", kan det, og ikke bare av og til, synes som om dypt problematiske sider ved de palestinske selvstyremyndighetene, og deres pågående hatretorikk, ikke påkaller like stor interesse.

Det  er påfallende og tragisk - spesielt for den palestinske sivilbefolkningen , de som må leve under et islamistisk tvangsregime, uansett hvor "demokratisk" de måtte være valgt.

De endeløs forfulgte jødene fikk endelig, og gledelig nok, et nasjonalhjem i 1948.

Grunnlagt av mennesker som ville andre vel, og som løftet demokratiske rettsprinsipper inn i landets lovgivende og utøvende forsamlinger , men som også var desperate etter århundrer med forfølgelser, pogromer og Hitlers naziregime.

Det samme sporet som en rekke palestinske ledere  dessverre synes å følge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt