Gjermund Frøland

10    6530

Deus ex machina

Bare en liten tanke inspirert av mine egne refleksjoner, ytret også her på VD, om kristendommen som en iscenesatt tragedie.

Publisert: 30. mar 2018 / 450 visninger.

Deus ex machina betyr på norsk "gud fra maskinen"

I norsk Wikipedia om "Deus ex machina" står dette om den historiske bakgrunnen;

"Uttrykket ble først brukt av Horats i Ars Poetica (18 f.Kr.) der han instruerte poeten om aldri å ty til en deus ex machina – en gud fra maskinen. Horats viste til konvensjonene fra gresk tragedie, der en kran (mekhane) ble brukt til å senke skuespillere som spilte guder ned på scenen for å løse et problem eller en umulig situasjon."

Jeg lister opp en rekke interessante "tilfeldigheter" i forhold til NT:

1. Årstallet (18 f.kr)

2. Gresk tradisjon (samme kulturkrets som NT)

3. Gresk tragedie (der enkeltmennesker ofres/ofter seg selv til fellesskapets beste)

4. Kran (guden blir fysisk plassert ned på scenen [unnfangelsen] og heist opp igjen [himmelfart])

5. Umulig situasjon (Gud tåler ikke synd. Noe ekstraordinært [tenomjordisk] må gjøres.)

 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

171 innlegg  13363 kommentarer

Interessant refleksjon

Publisert 6 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
"Uttrykket ble først brukt av Horats i Ars Poetica (18 f.Kr.) der han instruerte poeten om aldri å ty til en deus ex machina – en gud fra maskinen. Horats viste til konvensjonene fra gresk tragedie, der en kran (mekhane) ble brukt til å senke skuespillere som spilte guder ned på scenen for å løse et problem eller en umulig situasjon."

Ja, Horats formulerte termen, men han refererte da til et fenomen han hadde observert i mange eldre tragedier, særlig hos Evripides - og Evripides levde og skrev på 400-tallet f. Kr.

Vi kan dermed slå fast at idéen om å bringe inn en gud utenfra for å ordne opp i et ellers uløselig kaos, er rundt et halvt tusen år eldre enn kristendommen.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Are Karlsen

9 innlegg  4117 kommentarer

Kvinnens ætt

Publisert 6 måneder siden

Løsningen ble profetert allerede ved syndefallet, nedtegnet av Moses ca år 1200 f. Kr. Gud sa til slangen om kvinnens ætt:

«Du skal hogge den i hælen, men den skal knuse ditt hode.»

Go figure!

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Are Karlsen

9 innlegg  4117 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Kristendommen bygger ikke på gresk mytologi, men på jødedommens forståelse av synd og soning for synd, gitt ved guddimmelig åpenbaring gjennom profetene. 

Derfor sier Paulus om de kristne: «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll.»

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

Det greske NT

Publisert 6 måneder siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Kristendommen bygger ikke på gresk mytologi, men på jødedommens forståelse av synd og soning for synd, gitt ved guddimmelig åpenbaring gjennom profetene. 

Det greske NT anvender gresk dramaturgi på jødisk mytologi.

Og dette var tradisjonelt modus operandi til dramatikerne i den greske antikken; man skriver et skuespill basert på et mytologisk materiale.

Jødene selv var, og er, ikke så begeistret for denne litterære friheten.

Svar
Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

En levende tradisjon

Publisert 6 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Ja, Horats formulerte termen, men han refererte da til et fenomen han hadde observert i mange eldre tragedier, særlig hos Evripides - og Evripides levde og skrev på 400-tallet f. Kr.

Vi kan dermed slå fast at idéen om å bringe inn en gud utenfra for å ordne opp i et ellers uløselig kaos, er rundt et halvt tusen år eldre enn kristendommen.

Også i antikkens Roma ovetsatte man de greske tragediene, og man skrev sine egne tragedier ovet samme lest på latin.

Glem heller ikke den kjente og populære Fedra  (Racine) fra 1600-tallet.

Svar
Kommentar #6

Are Karlsen

9 innlegg  4117 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Som Hafstad påviste i en annen tråd er det bred enighet om historisiteten til evangeliene blant historikere. En enighet som har vært tiltagende i senere årtier. 

Det er vitenskapelig avleggs å lese mytologi inn i de bibelske tekstene. Det var populært da den såkalte opplysningstiden brøt fram, men forskning har undergravd disse teoriene. 

5 liker  
Svar
Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

171 innlegg  13363 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Glem heller ikke den kjente og populære Fedra  (Racine) fra 1600-tallet.

Det er jeg klar over.  Ludvig Holberg brukte forresten også en variant av dette grepet i noen av sine komedier fra 1720-årene, der han lot en stemme utenfra intervenere i siste akt og "sette skapet på plass".  Da var dette imidlertid - i tråd med tidens trend - gjerne en representant for "fornuftens røst".

Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

Retroaktiv metode [sic]

Publisert 6 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det er jeg klar over.  Ludvig Holberg brukte forresten også en variant av dette grepet i noen av sine komedier fra 1720-årene, der han lot en stemme utenfra intervenere i siste akt og "sette skapet på plass".  Da var dette imidlertid - i tråd med tidens trend - gjerne en representant for "fornuftens røst".

I wikipedia-artikken om Deus ex machina vises til et grep i TV-serien Dallas der en hel sesong ble "annulert" fordi man i ettertid gjorde den til en drøm hos en av karakterene.

En annen interessant ting med Holberg er at han bruker en portal til fantasiverdenen som en slags deus ex machina for å introdusere en fantastisk setting (Niels Klim). Han var nok inspirert av Jonathan Swift. Senere har vi jo verk som Alice in Wonderland, Wizard of Oz, Narnia og Harry Potter. En tidlig inspirasjon er kanskje Jesus som forsvinner bak en sky og havner i en (etter sigende) fantastisk verden.

Men poenget mitt med å vise til Fedra handler ikke om litterære virkemidler, men om at man også i nyere tid skriver greske tragedier, ikke bare i oppbygging, men også i tematikk og inspirasjonskilde (gresk mytologi).

Svar
Kommentar #9

Johan Rosberg

19 innlegg  386 kommentarer

Innover eller utover?

Publisert 6 måneder siden

Jeg kjenner at tematikken pirrer. Jeg liker også den hittil enkelhet i tråden. Å drukne i ord, reservasjoner og muligheter fungerer kanskje greit for advokater, men for meg?

Vel, hvor var vi? 

Svaret er kanskje: Alene. Hjernen er alene. Lars Lillo Stenbergs episke tekst. Man kan dra det hvor langt som helst. Man kan dra det dit man ønsker. Man kan møte seg selv i døren.

For meg er troen på Jesus fundert i Jesu egne ord i begynnelsen av Johannnes evangelium. Der tar Jesus for seg forholdet mellom sannhet og løgn.

Det er et godt utgangspunkt. Ikke et behagelig utgangspunkt. Kanskje sannheten fører til "helvete"? Kanskje sannheten bare er selve nytelsen? 

Aberet er konsekvens. Man må være død for å ikke være en sommerfuglvinge... gjerne hjernedød og fraværende, men ikke uten konsekvens. Vi er ikke alene.

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 960 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1274 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kirken: Best på tjenende lederskap
rundt 2 timer siden / 457 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 3 timer siden / 1883 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 4 timer siden / 369 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 3300 visninger
Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 5 timer siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 960 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 5 timer siden / 1274 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 3300 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 3300 visninger
Les flere