Oddbjørn Johannessen

191

«Hin time i Getsemane». En påskepreken.

Jeg har tidligere publisert en «julepreken» her i Verdidebatt.no – og da bør jeg vel følge opp med en «påskepreken», selv om det er atskillig mer utfordrende for en som mistet sin aktive kristentro for mange år siden.

Publisert: 29. mar 2018  /  705 visninger.

Den delen av evangelienes påskeberetning som alltid, helt siden barneårene, har berørt meg sterkest, er skjærtorsdagsfortellingen – første akt i den kristne kirkes tredelte påskedrama. Den kan leses som en litterær framstilling av menneskets grunnvilkår. Et tidløst, allmennmenneskelig drama som får en særlig sterk effekt ved at hovedpersonen i utgangspunktet er presentert som suveren - ja, intet mindre enn guddommelig. Slik sett kan dramaturgien også minne om den vi finner i oldtidens greske tragedie.

Det tidløse ved skjærtorsdagsfortellingen kan ellers illustreres ved å knytte an til den framstillingen av menneskets eksistensielle stilling som vi finner i deler av den litterære modernismen: Opplevelsen av «sjelens ubotelige ensomhet». Det dreier seg her imidlertid ikke bare om å stirre inn i tilværelsens sorte hull, men like mye om det mellommenneskelige.

Underveis i fortellingen blir vi presentert for ulike sider ved det nettopp det mellommenneskelige: Det starter med markeringen av felleskap (påskemåltidet), men allerede der slår idyllen sprekker. Leseren (og Jesus) vet at en av de tilstedeværende ikke er til å stole på. Så får vi et eksempel på det vi i litteraturteorien kaller et frampek («foreshadowing»): Jesus forteller venneflokken at han vet hvem dette er, uten direkte å navngi Judas.  Dette skaper en spenning i fortellingen, som blir endelig utløst på et senere tidspunkt.  Venneflokken – med unntak av Judas - forlater så gjestehuset og begir seg i vei mot Oljeberget og inn i Getsemane-hagen.

Noen av detaljene fortelles litt ulikt i de fire evangeliene, men la oss følge den eldste teksten (Markus) litt videre. Jesus gir uttrykk for tvil når det gjelder vennenes lojalitet og mot – noe som fører til sterk protest fra Peter. Og her dukker det opp et strukturelt element i teksten som er godt kjent fra flere typer såkalt formellitteratur: Den episke tretalls-loven. Det var den danske filologen og folkloristen Axel Olrik (1864-1917) som først formulerte den i sine «Episke love i folkedigtningen». Jesus forutsier at Peter skal komme til å fornekte ham tre ganger.  Deretter går Jesus lenger inn i hagen for å be – og han tar med seg tre av vennene (Peter, Jakob og Johannes).  Han ber dem våke og be med ham, men de sovner.  Dette skjer tre ganger.  Så dukker Judas opp sammen med en flokk som er væpnet med sverd og stokker for å arrestere Jesus. Judas har solgt sin lojalitet for 30 (tre x ti) sølvpenger.

Fortellingen tilhører barnelærdommen for de fleste av oss, så det er unødvendig å gjenfortelle det videre forløpet, men det er interessant å registrere denne bruken av kjente, episke elementer – noe som tyder på at vi har med en tekst å gjøre som er blitt gitt en bevisst litterær utforming.

I tillegg til Jesus selv, er det to av flokken hans fortellingen fokuserer på: Peter og Judas.  De øvrige er nokså summarisk presentert.  Hvorfor disse to? De har det til felles at begge svikter sin beste venn når han trenger dem mest.  Den ene nekter for at han noen gang har kjent ham - for å redde sitt eget skinn.  Den andre angir ham til dem som vil ta livet av ham – for å oppnå en personlig økonomisk gevinst.  Begge innser etter hvert sitt svik, og den erkjennelsen får ulikt utfall: Peter angrer og gråter ut sin fortvilelse, mens Judas angrer enda dypere og går bort og henger seg.  Det mangler ikke på dramatikk!

Dramatisk er det selvsagt også når historiens helt, Jesus, som inntil da har framstått som en selvbevisst læremester, møter veggen i Getsemane.  Han som i rundt tre år har vært en fryktløs guru for en flokk outsidere, gitt dem selvrespekt og hatt svar på livsgåtene – og som har våget å provosere det religiøse og politiske lederskapet – plutselig blir «grepet av angst og gru». Ja, Lukas bruker ekstreme bilder om tilstanden hans: «Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden».

Jeg leser skjærtorsdagsberetningen som en åpen, dypt menneskelig tekst om troskap, svik, angst og ensomhet. Den stiller seg solidarisk med mennesket i dets svakeste og mest utsatte stunder.  Og for den troende får selvsagt beretningen en ekstra dimensjon ved at det angivelig er Gud selv som her gjennomlever menneskets angst og fortvilelse.

Jeg har ofte stusset over at det er så få av påskesalmene som griper fatt i skjærtorsdagsbudskapet. Den mest kjente er kanskje den jeg refererer til i overskriften, «Hin time i Getsemane», opprinnelig skrevet av amerikaneren Edward P. Hammond i 1866.

God påske til alle, troende som ikke-troende!

14 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Takk!

Publisert nesten 2 år siden

Flott tekst! En god utdyping og anskuleiggjøring av en kjent tekst som sammen med alle de andre dramatiske tekstene flyter forbi hvert år på denne tiden.  

3 liker  
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

204 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har tidligere publisert en «julepreken» her i Verdidebatt.no – og da bør jeg vel følge opp med en «påskepreken», selv om det er atskillig mer utfordrende for en som mistet sin aktive kristentro for mange år siden.

Takk for dine gode refleksjoner - som i likhet med "juleprekenen" kan være god for både troende og ikke troende.

7 liker  
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Takk

Publisert nesten 2 år siden

for hyggelige kommentarer, Arne og Dan.

Og så er det ofte slik når man skriver en tekst, som man så redigerer litt i ettertid, at språket kan slå litt krøll på seg.  I følgende frase skal selvsagt de to første ordene bytte plass: "– plutselig blir «grepet av angst og gru»." ("- blir plutselig...").

1 liker  
Kommentar #4

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Fin påminnelse en skjærtorsdags aften!

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

selv om det er atskillig mer utfordrende for en som mistet sin aktive kristentro for mange år siden.

 Men den passive siden er innimellom aktiv på en positiv måte :)

Det var fint å bli minnet om den sangen, Hin time i getsemane» Den blir kanskje ikke brukt så mye nå, men min far lærte meg den da jeg var barn, og da sitter den som klistret! Han minte meg om den etter at han var fyllt 90 år. «Vi må ikke glemme Getsemane», sa han. 

Sangen får oss jo til å huske at Jesus var et menneske med samme følelsesregister som oss. 

Siste vers: «Og skulle en gang blive kold min kjærlighet til deg, da minn meg om Getsemane, og om din sved for meg!» 

Jeg glemmer ei......

 

9 liker  
Kommentar #5

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Pinsepreken?

Publisert nesten 2 år siden

I look forward to..... ;)

6 liker  
Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.
I look forward to..... ;)

Time will show...

7 liker  
Kommentar #7

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Stridsmann frå Getsemane

Publisert nesten 2 år siden

I Jakob Sande sin påskesalme, skriven i 1931, handlar iallfall første verset om Skjærtorsdag:
"Du som låg i natti seine sorgtyngd, vanvørd og åleine, skjelvande på såre kne, du som skåli trufast tømde medan alle dine rømde, stridsmann frå Getsemane!" (Norsk salmebok nr 138, Frikyrkja si salmebok, "Ære være Gud", nr 185)

8 liker  
Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Jo, da

Publisert nesten 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
I Jakob Sande sin påskesalme, skriven i 1931, handlar iallfall første verset om Skjærtorsdag:

Det finnes flere, men få av dem er særlig kjente.  Frelsesoffiseren Hjalmar Hansen har også skrevet en (sannsynligvis en gang i 1890-årene).  De to første strofene lyder slik:

Natten er stille,
tunge tårer trille
nedad hans kinner;
langsomt natten svinner.
Blikket han hever,
for sin vei han bever.
Tung var Getsemane natt!

Ennå en time,
så vil skaren stime
frem gjennom skoven,
derfor nå fra oven
kraft han behøver,
himmelen dog tøver.
Tung var Getsemane natt!

(Nr. 438 i Frelsesarmeens sangbok.)

9 liker  
Kommentar #9

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Takk også fra meg

Publisert nesten 2 år siden

Du setter profesjonelt dette inn i en jordnær kontekst Oddbjørn, hvis jeg uprofesjonelt kan uttrykke det slik.

Akkurat her er vi i min oppfatning ved selv kjernepunktet for å kunne tro, når vi først har forkastet fortapelsen. Jeg sa som søndagskoleelev for over 80 år siden nei. Den Guden dere forteller meg om leker seg ikke på denne måten.  Han tar alle inn i sin problemfrie Himmel og ferdig med det. Han er skaperen av oss, han har makten og han er god.

Fortsatt god påske?

 

4 liker  
Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Fortsatt god påske?

Ja - fortsatt god påske, Robin!

Kommentar #11

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

En dramatisk skjærtorsdag

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg leser skjærtorsdagsberetningen som en åpen, dypt menneskelig tekst om troskap, svik, angst og ensomhet. Den stiller seg solidarisk med mennesket i dets svakeste og mest utsatte stunder.  Og for den troende får selvsagt beretningen en ekstra dimensjon ved at det angivelig er Gud selv som her gjennomlever menneskets angst og fortvilelse.

Takk for innlegget ditt Oddbjørn, og gjennomtenkningen av (etter min mening) den mest dramatiske hendelsen i frelseshistorien.  Dramatisk fordi det her ble endelig avgjort utfallet av Guds frelsesplan med menneskeheten. 

Det var menneskesønnen som  her var på nippet til å gi opp av angst og fortvilelse. -  Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi -  og, det var fullt mulig for Gud å avbryte frelsesplanen på dette punkt, dersom Jesus hadde sagt nei - dette greier jeg ikke.                                                                                                                     Men i motsetning til Adam og Eva gikk han den motsatte vei og overlot alt til Gud sin Fars vilje.                                                                                                                                    Midt i menneskelig tvil, angst. uro og fortvilelse kom den avgjørende lille setningen som reddet Guds frelsesplan for mennesket. Guds Sønn ropte i sin nød:  -Ikke som jeg vil, bare som du vil -  Det var nok dette som gav ham ydmykhet og kraft til å fullende løpet.

Dette var bare litt av mine tanker som troende.  

12 liker  
Kommentar #12

Kåre Kvangarsnes

16 innlegg  932 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det blir ingen påskepreken uten oppstandelsen. 

Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det blir ingen påskepreken uten oppstandelsen.

Det blir vel i hvert fall en skjærtorsdagspreken :-)

4 liker  
Kommentar #14

Kåre Kvangarsnes

16 innlegg  932 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det blir vel i hvert fall en skjærtorsdagspreken :-)

Fint du tok den med godt humør, Oddbjørn. Min kommentar  kunne godt oppfattes litt "ovenfra- og ned". God påske!

3 liker  
Kommentar #15

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Velsignet påskehøytid!

Publisert nesten 2 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det blir ingen påskepreken uten oppstandelsen

Og ingen oppstandelse uten død og begravelse, men først kommer lidelsen. For noen mer enn andre. For Jesus var det nok mye....

Kanskje vi skal si «velsignet påskehøytid», for velsignet kan vi være om vi har det vondt eller godt!

5 liker  
Kommentar #16

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

"Getsemane"

Publisert nesten 2 år siden

Lyrikeren Hans Børli skrev flere dikt med Getsemane-motiv.  Dette var med i debutboka hans, Tyrielden, som kom ut i 1945:

Natt over Getsemane -
Tre sovende menn,
og natta fløt stille
mot morgenen hen.

Men én våket.
En bad
for heile den sovende jord,
mens blomstene anget
i sansende lyst,
og Kedron rislet.

Denne kampen,
kampen i Getsemane,
kjempes hver jordisk natt
av menn på kne.
Og seire vinnes -
sveddøpte,
tvilkjøpte
de skjenker fred.

I fredløse netter,
skyene jager,
når skogene sukker,
når jorda er en forskutt planet
i det veldige rom,
da hviskes det:
Sover du, Simon?

Og røsten er menneskets.

1 liker  
Kommentar #17

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Nydelig tale, takk😊

2 liker  
Kommentar #18

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Flott preken, 

den gav med nye innsikter

 Det er ikke ofte jeg kan si det,

Takk til OJ

2 liker  
Kommentar #19

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Børli

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Lyrikeren Hans Børli skrev flere dikt med Getsemane-motiv.  Dette var med i debutboka hans, Tyrielden, som kom ut i 1945:

Den tenksomme sliteren, tømmerhuggeren og skogmannen Hans Børli er etter min mening en av landets "djupeste" forfattere. Det hører nok kanskje sammen, nærheten til natur, i naturen – ofte helt alene med stillheten i denne delen av det mektige Skaperverket. Da er det tid for ydmykhet og rom for djupe tanker. Her har han skrevet et særdeles nydelig og talende dikt om Getsemane. Et flott stykke påskeevangelium.

Har en gang i min ungdom vært nettopp der, i Getsemane. Da tenkte jeg på det jeg hadde lært. Neste gang, dersom det skulle bli en neste gang, vil jeg ha med meg diktet av Hans Børli.

3 liker  
Kommentar #20

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
 Midt i menneskelig tvil, angst. uro og fortvilelse kom den avgjørende lille setningen som reddet Guds frelsesplan for mennesket. Guds Sønn ropte i sin nød:  -Ikke som jeg vil, bare som du vil -  Det var nok dette som gav ham ydmykhet og kraft til å fullende løpet.

Vårt grunnleggende eksempel.

3 liker  
Kommentar #21

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Mer Børli

Publisert nesten 2 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Har en gang i min ungdom vært nettopp der, i Getsemane. Da tenkte jeg på det jeg hadde lært. Neste gang, dersom det skulle bli en neste gang, vil jeg ha med meg diktet av Hans Børli.

Da skal du få et Getsemane-dikt til av Børli, Arne.  "Det er forfattaren sjølv som les" (for å si det med Hartvig Kiran).

https://www.youtube.com/watch?v=Nof_1WgQmhY

1 liker  
Kommentar #22

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

"Ikke som jeg vil, bare som du vil"

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Vårt grunnleggende eksempel.

Helt klart, og det bør være en grunnpilar i alt vårt bønneliv, For vi vet jo hva Gud vil - vårt aller beste, selv om det ikke alltid kjennes slik i øyeblikket.  

2 liker  
Kommentar #23

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Helt klart, og det bør være en grunnpilar i alt vårt bønneliv, For vi vet jo hva Gud vil - vårt aller beste, selv om det ikke alltid kjennes slik i øyeblikket.  

Vi må jo spørre oss selv: er Guds-viljen mer intelligent enn egenviljen? Svaret gir seg selv, uten tvil! Så hva inneholder Guds-viljen som jeg trenger, og er det mulig å bytte ut egenviljen med Guds-viljen? I så tilfelle, hvordan gjør man det?

Som du peker på: Følg Kristus. Jeg tror Gud er, gjennom Jesus Kristus, ivrigere på å frelse oss enn vi er på å bli frelst - menneskeheten sett under ett.

Nøkkelen for meg er: Sett din lit til Kristus i all din ferd. Bygge opp tillit er noe som skjer i påskehøytiden  - Han HAR seiret over døden og forsonet oss med Faderen.

Min Gud har gitt meg kvaliteter i livet jeg aldri hadde maktet på egen hånd. Det er vel det som er lys, er det ikke?

1 liker  
Kommentar #24

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Lyset !

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så hva inneholder Guds-viljen som jeg trenger, og er det mulig å bytte ut egenviljen med Guds-viljen? I så tilfelle, hvordan gjør man det?

Akkurat dette er enkel logikk. Gud ser i et lengre perspektiv enn vi ser. "Vi ser stykkevis og delt"  står det.  Men Gud har full oversikt.  Derfor kan det være at Gud ofte venter med bønnesvar, eller holder det tilbake, fordi han ser en bedre løsning for meg, enn jeg selv makter å se.

Jeg har hørt en profilert predikant uttale for åpen mikrofon at:  "Jeg blir sur - jeg blir pottesur når jeg ikke får bønnesvar !"  Og da mente han, med en gang, og slik han ventet det.                                                                                                                                Det er klart at bønn ikke er det samme som å kommandere Gud, da tror jeg det ofte kan gå riv ruskende galt. For vi vet ikke alltid helt hva vi skal be om, men Ånden går i forbønn for oss med usigelige sukk.                                                                  Derfor er ydmykhet nøkkelen til å bøye oss inn under Guds vilje, slik Jesus gjorde. Derfor måtte han først gå igjennom ufattelige lidelser, men nettopp gjennom dette vant han den største seier som noensinne er vunnet i verdenshistorien, det må vi ikke glemme.

Derfor skal vi ikke selv bli motløse om vi kanskje kan bli ført ut i prøvelser som vi i øyeblikket ikke forstår så mye av.

Jeg vet ikke helt hva du mener med "kvaliteter"  Men får vi disse gjennom å se på Jesus Kristus og hans eksempel, og gjennom dette mottar evner elle nådegaver til å tjene Gud og våre med mennesker med. da er det LYS,  for Jesus er LYSET fra Gud.

 

3 liker  
Kommentar #25

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Takk!

Publisert nesten 2 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
 Derfor kan det være at Gud ofte venter med bønnesvar, eller holder det tilbake, fordi han ser en bedre løsning for meg, enn jeg selv makter å se.

Takk for fin miniandakt på påskeaften. Det er jo fortvilelsen og håpløshetens dag, for de som trodde at Jesus var borte. Jesus var lagt i graven, og Sabbaten var «dagen der på», dagen etter begravelsen. 

Det er da det virkelig går opp for en at «jeg ser ham ikke mer».

Men vi vet hva som skjedde den 1. dag i uken. Vi vet at den som tror på Ham, tar sin tilflukt til Ham, skal leve om han enn dør. 

Sitat: «Jeg har hørt en profilert predikant uttale for åpen mikrofon at:  "Jeg blir sur - jeg blir pottesur når jeg ikke får bønnesvar !"  Og da mente han, med en gang, og slik han ventet det.» 

Ja, jeg har også hørt det, og det var liten trøst i de ordene. - Det hjelper ikke å kjefte på Gud! 

Det er vel med min sjel :)

https://youtu.be/wCkGM__yNuw

3 liker  
Kommentar #26

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Evangeliet i et nøtteskall og dets kvaliteter

Publisert nesten 2 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
   Det er klart at bønn ikke er det samme som å kommandere Gud, da tror jeg det ofte kan gå riv ruskende galt. For vi vet ikke alltid helt hva vi skal be om, men Ånden går i forbønn for oss med usigelige sukk.                                                                  Derfor er ydmykhet nøkkelen til å bøye oss inn under Guds vilje, slik Jesus gjorde. Derfor måtte han først gå igjennom ufattelige lidelser, men nettopp gjennom dette vant han den største seier som noensinne er vunnet i verdenshistorien, det må vi ikke glemme. 

Bønnemesteren instruerer:

"6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.  Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham."  (Matteus 6.)

Dernest ga Han oss Fadervår.

Det er ikke feil å be spesifikt, men for meg var det en gang slik (i min lidelses tid) at jeg ikke hadde flere ord igjen. Så jeg vandret om i skogen, en time da og så senere en time til osv. Søkte å tone meg inn på Ånden, og så, etter noen uker fikk jeg et svar og lærte mer om meg selv, verden rundt meg og menneskene i løpet av bare noen minutter, enn jeg hadde gjort på mange studietimer med skriften. Det skjedde på visjonært hvis, som i et syn som utbredte seg og til slutt omfattet alt - eller altet, om man kan si det slik. Dette skjedde for ti år siden.

Som kjent er et bilde verdt mer enn tusen ord, og jeg fikk mange bilder. For første gang, etter 30 år som kristen, forsto jeg dette: 

"Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning: 

15 Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 

16 Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn. 

17 Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 

18 så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! 

19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! 

20 Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 

21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 

22 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene!"

Denne passasjen i skriften er hele evangeliet i et nøtteskall. Det ligger så mange "hemmeligheter" åpenbart her at om vi bare hadde hatt dette, og påskeevangeliet, ville det vært tilstrekkelig for vår frelse.

Siden har jeg forsøkt med ord å beskrive hva jeg så, men ordene er fattige mot sannhetens lys. Legg merke til at Han gir oss råd om å kjøpe (gull glødet i ild, hvite klær og øyensalve). Så hva er prisen vi må være villige til å betale for disse åndelige verdier av evig herredømme under Gud? Svaret ligger i der i den selvsamme passasje.

Så du har rett, om vi avstår fra egenviljens stolthet, som er hovmodets bygning, ydmyker og bøyer oss under Guds-viljen i saktmodighet, så er det den nøkkelen som åpner himmelen for oss, eller prisen vi må betale for "å kjøpe". Da lærer vi hvordan egenviljen kan tones ned og Guds-viljen implementeres i sinn og sjel. Blant det jeg lært - eller fikk - var ro i sinnet, og fred i hjertet.

Gud virker fred, og nå i påsken, kjærlighetens, troens og det fullkomne håpets høytid, ønsker jeg deg, Magnus, og dere alle, Guds fred i hjertet, og den trygge ro i sinnet som den urokkelige troen gir. Troen på Klippen er urokkelig. 

2 liker  
Kommentar #27

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Flott tekst.  Du skriver godt og varmt.
Refleksjon:  Hvem led Jesus også på vegne av i Getsemane?  Min - og alles neste;
- i møte med min og alles synd.

Jeg er samtidig også lykkelig for at kår under "Denne verdens fyrste", på Golgata ble erstattet med automatisk fødselsrett til barnekår på jorden under Faderen igjen. Dernest valgfritt Sønnekår inkl.arveretten, om man vil være med Ham i liv og evighet.

Husker også godt den sangen fra min farmors stue, med henne foran orgelet i toner og sang.  
En god påminnelse om påskens mangefasetterte innhold.



2 liker  
Kommentar #28

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Begge innser etter hvert sitt svik, og den erkjennelsen får ulikt utfall: Peter angrer og gråter ut sin fortvilelse, mens Judas angrer enda dypere og går bort og henger seg.

Det er vesentlig forskjell på disse to svikene:

Den ene turte ikke stå opp for Jesus i dramaets mest intense øyeblikk, selv om han elsket Jesus. Han fryktet kanskje å risikere samme skjebne. Avvisning. Død.

Den andre valgte falskhetens vei:  Han forrådte Jesus med et kyss - selve symbolet på troskap og allianse. Han var også en kasserer med urene hender i fellesskapets pengebok. En som hele veien sannsynligvis var "kjødelig" og ikke forstod Gudsrikets grunnleggende natur.

Angret Judas dypere enn Peter?  
Han forstod iallfall at han "drepte" Jesus ved direkte angiveri/ dermed aktiv medvirkning og han kjente ikke oppstandelsens realitet - annet enn fra Jesu mirakel m/ Lasarus.
Judas levde kanskje etter prinisppet "like for like", uten å i tillegg kjenne nådens dypeste hemlighet. Selverkjennelse, bekjennelse og tro til Gud Fader.
Eller han var kanskje som en av selotene, som ville oppnå rett med makt og vold. Revolusjon.
Det er mange interessante perspektiver i det innledende dramaet samt rettsprosessen.  Faderen hadde regien og dramaturgien utspilte seg til fulle underveis, ettersom hver og en levde ut det de bar i sitt hjerte. Alle aspekt.

En utrolig dyptpløyende historie gitt menneskeheten å måle egne liv opp mot.

2 liker  
Kommentar #29

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Sett i Herrens perspektiv

Publisert nesten 2 år siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Det er mange interessante perspektiver i det innledende dramaet samt rettsprosessen.  Faderen hadde regien og dramaturgien utspilte seg til fulle underveis, ettersom hver og en levde ut det de bar i sitt hjerte. Alle aspekt.

En utrolig dyptpløyende historie gitt menneskeheten å måle egne liv opp mot.

Man burde kanskje også ha i tankene at, om ikke Peter hadde "forrådt" Jesus, ville den første leder av urkirken måtte vært en annen. Kanskje var det slik at Herren så, at om Peter hadde stått last og brast med Ham selv, ville Peter også  mistet sitt liv der og da. Men tiden var ikke inne for det - der og da.

Muligens plantet Herren et overlevelses frø i Peters sinn, for i etterhånd ser vi at Herren valgte rette person til å lede sin kirke. Profetien om det ble gitt før Lammets offer, som Peter overlevde fysisk og tok imot åndelig gjennom anger og så omvendelse.

Det var også slik at tre personer ble hengt på kors, en på hver side av Kristus. Der skulle IKKE Peter henge! 

Peter, Jakob og Johannes sovnet flere ganger i Getsemane. Kristus ba dem å våke med Ham, men de sovnet. Herren tråkket vinpersen alene!

På korset ser vi den omvendte røver, som ble med Kristus til den paradisiske delen av dødsriket, der Lasarus befant seg. Mens den andre røveren, som hånet og spottet Ordet, Universets Skaper og Verdens Frelser, ikke ble lovet paradiset.

Det var menneskeheten i symbolsk format som hang med Herren der på Golgata. Den ene til frelse den andre til fortapelse. Men også den vinpersen tråkket Herren alene....... 

Hele himmelens hærskare var der.

De hadde ventet på dette i evighetens tidsperspektiv. 

I himmelen samlet de seg og skuet Mesteren. 

Den Førstefødte i himmelen, Den Enbårne på Jorden.

Faderen så sin sønn, som vant forsoningen med alle Hans barn i Getsemane,

nå hengende på et kors, blodig, hånet, pint - hele verdens byrde på sine skuldre.....

Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. 

Faderen hadde vendt seg bort fra synet av sin lidende Sønn, himmelens hærskarer hadde trukket seg tilbake.

Han var alene........

Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? 

det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? 

Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias! 

Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! 

Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. 

 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

På korset forløste Han oss fra dødens grep!

Han var ikke Guds Sønn, Han ER Guds Sønn, Den evige, som utåndet ved egen vilje da alt var fullbyrdet, og så tok Han tok sitt liv tilbake ved egen vilje - og oppsto, slik alle vi andre også vil oppstå, med et legeme som aldri skal dø eller sykne inn.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
19 dager siden / 2057 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1761 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
16 dager siden / 1749 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 1143 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
9 dager siden / 1089 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
13 dager siden / 894 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
24 dager siden / 891 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere