Lederartikkel Vårt Land

Samtale om døden

Før eller siden kommer de overrumplende spørsmålene, ved middagsbordet eller på sengekanten.

Publisert: 28. mar 2018 / 211 visninger.

Før kunne man oftere si: Noen har dødd i dette rommet. Det kunne gi en fornemmelse av dødens nærvær – en påminner om de ufravikelige vilkårene for alt liv: at det skal ende. På den måten ble døden noe man forholdt seg til, allerede som ung. At mange dessuten bodde på gårder som drev med husdyrhold og slakt, skjerpet kanskje vissheten om døden ytterligere.

I dag er døden fjernere. De gamle sovner ikke nødvendigvis inn på sengebrisken, men havner på institusjon før døden inntreffer. Tall fra Folkehelseinstituttet i fjor viste at nesten halvparten av alle nordmenn som dør, tilbringer sine siste dager på sykehjem. Det er en økning fra 27 til 48 prosent på 30 år.

Det er absolutt ikke vår hensikt å svartmale denne utviklingen. Ordet «institusjon» har en ofte ufortjent kulde i seg. Mange ansatte og pårørende i helse- og omsorgssektoren erfarer daglig institusjonenes varme og omtanke, med dyktige og vennlige ansatte, som gir de eldre en verdig avslutning.

Det er likefullt et faktum at institusjonaliseringen gjør døden fjernere for oss, særlig for de minste. For selv om døden på en måte er synligere enn noen gang – gjennom filmer, nyheter og dataspill – er den også stuet vekk. Det er derfor prisverdig av Kirkens bymisjon å sette søkelys på hvordan vi snakker med barna våre om døden.

I går skrev vi om barneboka Bonsai, som viste hvordan en bestemors død kunne fortone seg for ei jente i åtte-tiårsalderen. – Mange tenker fremdeles at man skal skåne barna, sa bymisjonsprest Olga Tvedt. Hennes råd er like enkelt som det er vanskelig: Snakk om det.

Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner kjenner nok ofte på disse motstridende følelsene: På den ene siden å ville lære barna om livets realiteter, på den andre siden å beskytte dem. Men før eller siden kommer de overrumplende spørsmålene, ved middagsbordet eller på sengekanten: Skal jeg dø?

Da er det like greit å være forberedt, og ikke skyve det vanskelige vekk. Ikke for å bli morbid eller svartsynt. Men det som lader livet med mening er vissheten om at det tar slutt. Og – for mange – at det likevel ikke gjør det.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

169 innlegg  1684 kommentarer

Quod erat demonstrandum?

Publisert 4 måneder siden

I skrivende stund har denne tråden talende nok ytterst få klikk. Temaet er vanskelig, men altså nettopp derfor nødvendig. Vi møter jo døden daglig som fenomen; men stort sett kun på armlengs trygg avstand gjennom underholdningsindustrien og i nyhetene. 

Døden innenfor våre egne trygge sirkler er derimot noe annet... Døden er også en nyttig påminnelse om å gå inn i livet når vi først har denne gaven i våre hender. Selv hadde jeg et ben på hver side av terskelen, rundt nyttår. Nevnte påminnelse var en nyttig input den tiden jeg lå på sykehuset og ikke minst nå etterpå, når livet hangler videre.  Døden ble slik den aktiverende puls som ga livet sterkere farver og sansene ble desto mer vare for de minste ting i hverdagen som minner om livets kvaliteter. Som andre i samme situasjon ser jeg mer av hva som er vesentlig eller ikke. Og det vesentlige er ofte de små ting som før så og si bare gled forbi, dessverre.

Den svenske dikteren Nils Ferlin skrev det slik om døden og dens plass i folks bevissthet:

 

Här vilar en man

som var mycket rädd

för döden.

Livet borde likväl 

ha lärt honom motsatsen.

 

 

 

4 liker  
Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 112 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1213 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 112 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1213 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 6 timer siden / 257 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Hetebølgen
rundt 6 timer siden / 112 visninger
Tor Jakob Welde kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 6 timer siden / 1213 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11828 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11828 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11828 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11828 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11828 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11828 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11828 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11828 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 9 timer siden / 11828 visninger
Les flere