Lederartikkel Vårt Land

Samtale om døden

Før eller siden kommer de overrumplende spørsmålene, ved middagsbordet eller på sengekanten.

Publisert: 28. mar 2018 / 200 visninger.

Før kunne man oftere si: Noen har dødd i dette rommet. Det kunne gi en fornemmelse av dødens nærvær – en påminner om de ufravikelige vilkårene for alt liv: at det skal ende. På den måten ble døden noe man forholdt seg til, allerede som ung. At mange dessuten bodde på gårder som drev med husdyrhold og slakt, skjerpet kanskje vissheten om døden ytterligere.

I dag er døden fjernere. De gamle sovner ikke nødvendigvis inn på sengebrisken, men havner på institusjon før døden inntreffer. Tall fra Folkehelseinstituttet i fjor viste at nesten halvparten av alle nordmenn som dør, tilbringer sine siste dager på sykehjem. Det er en økning fra 27 til 48 prosent på 30 år.

Det er absolutt ikke vår hensikt å svartmale denne utviklingen. Ordet «institusjon» har en ofte ufortjent kulde i seg. Mange ansatte og pårørende i helse- og omsorgssektoren erfarer daglig institusjonenes varme og omtanke, med dyktige og vennlige ansatte, som gir de eldre en verdig avslutning.

Det er likefullt et faktum at institusjonaliseringen gjør døden fjernere for oss, særlig for de minste. For selv om døden på en måte er synligere enn noen gang – gjennom filmer, nyheter og dataspill – er den også stuet vekk. Det er derfor prisverdig av Kirkens bymisjon å sette søkelys på hvordan vi snakker med barna våre om døden.

I går skrev vi om barneboka Bonsai, som viste hvordan en bestemors død kunne fortone seg for ei jente i åtte-tiårsalderen. – Mange tenker fremdeles at man skal skåne barna, sa bymisjonsprest Olga Tvedt. Hennes råd er like enkelt som det er vanskelig: Snakk om det.

Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner kjenner nok ofte på disse motstridende følelsene: På den ene siden å ville lære barna om livets realiteter, på den andre siden å beskytte dem. Men før eller siden kommer de overrumplende spørsmålene, ved middagsbordet eller på sengekanten: Skal jeg dø?

Da er det like greit å være forberedt, og ikke skyve det vanskelige vekk. Ikke for å bli morbid eller svartsynt. Men det som lader livet med mening er vissheten om at det tar slutt. Og – for mange – at det likevel ikke gjør det.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

161 innlegg  1647 kommentarer

Quod erat demonstrandum?

Publisert 29 dager siden

I skrivende stund har denne tråden talende nok ytterst få klikk. Temaet er vanskelig, men altså nettopp derfor nødvendig. Vi møter jo døden daglig som fenomen; men stort sett kun på armlengs trygg avstand gjennom underholdningsindustrien og i nyhetene. 

Døden innenfor våre egne trygge sirkler er derimot noe annet... Døden er også en nyttig påminnelse om å gå inn i livet når vi først har denne gaven i våre hender. Selv hadde jeg et ben på hver side av terskelen, rundt nyttår. Nevnte påminnelse var en nyttig input den tiden jeg lå på sykehuset og ikke minst nå etterpå, når livet hangler videre.  Døden ble slik den aktiverende puls som ga livet sterkere farver og sansene ble desto mer vare for de minste ting i hverdagen som minner om livets kvaliteter. Som andre i samme situasjon ser jeg mer av hva som er vesentlig eller ikke. Og det vesentlige er ofte de små ting som før så og si bare gled forbi, dessverre.

Den svenske dikteren Nils Ferlin skrev det slik om døden og dens plass i folks bevissthet:

 

Här vilar en man

som var mycket rädd

för döden.

Livet borde likväl 

ha lärt honom motsatsen.

 

 

 

4 liker  
Svar

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 84 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 13 timer siden / 91 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 225 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 84 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 13 timer siden / 91 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 225 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
To sider av samme lov.
11 minutter siden / 1109 visninger
Rune Staven kommenterte på
En djevelsk løgn.
rundt 1 time siden / 1062 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 1109 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ope brev til Kari Veiteberg
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
De største bommertene
rundt 8 timer siden / 228 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 8 timer siden / 3353 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1109 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1109 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 889 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 889 visninger
Les flere