Roald Iversen

7    2

Hvorfor griper ikke Gud inn?

Hvis det finnes en Gud som er god, allvitende og allmektig, hvorfor finnes det da så mye ondt i verden?

Publisert: 27. mar 2018 / 535 visninger.

Naturkatastrofer kostet USA 2.500 milliarder kroner i 2017. Det er ufattelig mye penger. Reportasjen fikk meg til å tenke på Hans-Petter Halvorsen som to år før, i en kronikk i VG, spurte hvorfor den allmektige Gud ikke griper inn og forhindrer slike katastrofer. Mange menneskeliv og store verdier kunne da vært berget.


Gammelt spørsmål. Det er et godt spørsmål, selv om det på ingen måte er nytt. Her er et svar fra en kristen tenker. Halvorsen kalte kronikken «Guds store problem» (VG, 05.01.2016). Den finnes i VGs arkiv og er verd å lese. På mange måter er det en forbilledlig framstilling av det store spørsmålet som teologer og filosofer og andre i mange hundre år har kalt theodicé-problemet. Altså: Hvis det finnes en Gud som er god, allvitende og allmektig, hvorfor finnes det da så mye ondt i verden? Konklusjonen for Halvorsen, som kaller seg ateist, er at Gud ikke finnes, eller mer presist: at Gud ikke kan finnes.

Helt ufrivillig blir Sylvi Listhaug trukket inn i Halvorsens resonnementer. Bakgrunnen for det var at hun i forveien hadde gått ut offentlig og takket Gud for at hennes bror var i live etter at en monsterbølge hadde truffet plattformen i Nordsjøen som han arbeidet på, samtidig som brorens venn hadde omkommet.


Forklaringsproblem. Listhaug har et problem, sa Halvorsen i sin kronikk, hvis hun mener at den gode, allvitende og allmektige Gud reddet hennes bror i Nordsjøen, men ikke brydde seg nok om brorens kollega til å redde ham i samme slengen. Hvis man tror på Gud, må man i det minste holde Gud ansvarlig for forskjellsbehandlingen, mener Halvorsen.

Og det finnes en lang tradisjon i den jødisk-kristne overleveringen for å gjøre nettopp det. Alle klagesalmene i Det gamle testamente (GT) kan tjene som eksempler. Les dem!

Men det finnes også lovprisninger, både i GT og i senere tekster, fra mennesker som opplever og tror at Gud har reddet dem ut av nøden som ulykken har ført dem inn i, og gitt dem nytt livsmot.


Utilstrekkelig. Det er her at det dilemmaet som det tradisjonelle theodicé-problemet reiser, kommer til kort. Ikke logisk, men målt mot virkeligheten, til erfaringer som mennesker gjør og som de forsøker å uttrykke i et annet slags språk, et lovsangsspråk om man vil, som atskiller seg fra det språket logikken eller analytisk språkfilosofi kan bidra med. Teologi har mer med erfaringspoesi å gjøre, enn med noe annet.

Skal man svare Halvorsen, må man først være villig til å innrømme at hans spørsmål er berettiget. Samtidig må man si at hans svar passer bedre for dem som tror at livet utfolder seg på sitt meste sanne vis i logiske sandkasser, enn for dem som faktisk er rammet av slike naturkatastrofer.

Den jødiske rabbineren, Harold Kushner, fikk et barn med en uhelbredelig sykdom. Han innså da det skjedde, at ulykker og alvorlige sykdommer kan ramme både gode og onde mennesker. Han sa: «Jeg vil heller tilbe en Gud som hater lidelsen, men ikke kan hindre den, enn en Gud som av en eller annen opphøyd grunn som mennesker ikke kan kjenne, ikke vil hindre lidelsen.»


Mennesket til veggs. Kan en Gud som forutsettes å være god, ha skapt et univers med destruktive krefter? På dette spørsmålet svarer filosofen Keith Ward et klart ja. Og ifølge religionssosiologen Peter L. Berger var ikke spørsmålet etter holocaust, slik Halvorsen antyder, først og fremst «Hvordan kunne Gud tillatte dette?», men: «Hvordan kunne mennesker foreta seg noe så grusomt?»

Theodicé ble til antropodicé. Mennesket, ikke Gud, ble stilt til veggs.

Et skille som det er vanlig å trekke når man diskuterer theodicé-problemet, er skillet mellom det onde som skyldes naturhendelser og det onde som skyldes menneskelig ondskap, altså et skille mellom «natural evil» og «human evil».

Selv tror jeg vi må holde fast ved dette skillet og si at det onde som ikke kan unngås (som store naturkatastrofer), må vi tåle, så vanskelig det enn er, men det onde som skyldes menneskelig ondskap, skal vi aldri tåle.


Gal konsekvensutredning. Det første appellerer til vår medlidenhet, det andre til vår rettferdighetssans. Og Listhaugs bønn, som i VG er gjengitt slik: «Takk Gud for at broren min overlevde monsterbølgen», kan man lese som en lovprisning fra et menneske som tror, uten at det må få de konsekvensene som Halvorsen trekker, nemlig at Gud ikke brydde seg om brorens kollega.

Selv velger jeg å tro på en gud som er Gud både for levende og døde, slik apostelen Paulus en gang skrev i sitt brev til menigheten i Roma, og følgelig tror jeg at både Listhaugs bror og hans omkomne kollega er i Guds gode hender.

Det trenger ingen ateist å gjøre. Men de som vil, kan si: Amen.

Det betyr som kjent: Ja, sånn er det og sånn blir det.

Roald Iversen, Prost i Namdal prosti

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5153 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Den som vil sette Gud til veggs, har av Gud fått denne rettighet.

Det eneste ateisten har, i vente på den uendelige døden, er en tid for å klage på livet mens det leves. Man må jo benytte muligheten mens den er der. Ifølge ateisten blir det fort for sent. Jeg kaller dem for "mørkemenn", håpløshetens presteskap.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  132 kommentarer

Finnes bare 3 logiske løsninger.

Publisert 7 måneder siden

Gud ser ondskap og lidelse (som ikke skylles menneske ) . 

Løsning. 

1. Gud er ute av stand til å stoppe det 

2. Gud bryr seg ikke 

3. Gud finnes ikke 

Fritt svar .... 


Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13744 kommentarer

Det kan kortes ned til to løsninger...

Publisert 7 måneder siden

1. Tro = håp = fremtid

2. Mistro = løgn = fortid

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5153 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.

1. Gud er ute av stand til å stoppe det 

2. Gud bryr seg ikke 

3. Gud finnes ikke 

Fritt svar .... 

Ditt valg er?

Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

10 innlegg  1835 kommentarer

Gud er god

Publisert 7 måneder siden

Livet på jorden varer et øyeblikk, Guds Rike er evig.  Vil du være der?

Ondskap og ulykke kan ramme alle.  

Når jeg ser barn i nød, berører det sterkt.  Menneskers ondskap er forferdelig og vanskelig å forstå.  Sult og fattigdom i u-land er ille nok men pedofile som ødelegger små barn er det aller mest groteske jeg vet om.  Listhaugs «monstere» er et for svakt uttrykk.

Hvor er så Guds godhet og allmakt?

At jeg har det godt mens så mange på jorden lider, - jeg forstår det ikke.

Jeg bebreider ikke Gud.  Han er rettferdig og god.  

«Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik? Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære?»
‭‭Romerne‬ ‭9:20-21‬ 

En gang får vi svar.  

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7293 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Roald Iversen. Gå til den siterte teksten.


Gammelt spørsmål. Det er et godt spørsmål, selv om det på ingen måte er nytt. Her er et svar fra en kristen tenker. Halvorsen kalte kronikken «Guds store problem» (VG, 05.01.2016).

Hans Petter Halvorsen er landets mest ihuga ateist og en som fordømmer kristne som gale.  Forstår jeg deg rett da du kaller demagogen H.P. Halvorsen for en kristen tenker?  Da er du på ville veier.

Han fordømmer alt som har med kristendom å gjøre.

Til spørsmålet ditt i innlegget:

"Hvis det finnes en Gud som er god, allvitende og allmektig, hvorfor finnes det da så mye ondt i verden?"

Om det er slik at Gud hadde makt til opptre rettferdig, tale tydelig og åpenbare seg synlig. Hvorfor virker det som om han ikke gjør det i dag?

Hvorfor er Han ikke konsekvent og straffer onde mennesker, og belønner gode mennesker? Forestill deg en verden som er slik at vi opplever smertestikk ved enhver synd, og en deilig lykkefølelse av en hver god gjerning, eller en verden der alle vranglærere blir truffet av lynet osv. Ville det vært en god verden å leve i.

Ville alle som kommer til tro langt ut i livet fremdeles vært i live og fått det evige liv om de ikke rakk å omvende seg å komme til tro? Ville ikke det bare skape frykt, trelldom og lydighet istedenfor tro, kjærlighet og fred.

Gud forenklet sin måte å lede på da israelittene slo leir i Sinaiørkenen. Var det riktig sted å slå leir?

Svaret kunne spørrende israelitter få bare ved å kaste et blikk på skyen over tabernaklet. Hvis skyen beveget seg, ville Gud at folket skulle dra videre. Ble skyen der, betydde det at de skulle bli. Enkelt kunne en sjekke Guds vilje døgnet rundt.

Om natten skinte skyen som en ildstøtte. Guds vilje viste Han i et regelverk som besto av 613 lover. Disse dekket alt mulig, fra mord til å koke en geitekilling i dens mors melk. Det var ikke mange som klaget over utydelig ledelse i de dager.

Men førte ord fra Gud til at man ble mer lydig? Øyensynlig ikke. ”Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe mot ammonittene, for jeg er ikke med dem, og da kommer de til å bli slått av sine fiender. Likevel dro israelittene opp og kjempet og tapte.

De rykket fram når de ble bedt om å være i ro, de flyktet i redsel når de ble bedt om å kjempe, de kjempet når de bedt om å tilby fred og de tilbød fred når de ble bedt om å kjempe.

Guds klare tale når det gjaldt hans vilje hadde også en hemmende virkning på israelittenes tro. Den klare ledelsen innskrenket jødenes frihet og førte til at det etter hvert dreide seg om lydighet, ikke tro.

Og i løpet av 40 års vandring gjennom ørkenen strøk israelittene så ettertrykkelig i lydighetsprøven at Gud var nødt til å begynne på nytt med en ny generasjon.

Har Gud gjemt seg? Hvorfor viser han seg ikke av og til og stopper munnen på skeptikerne en gang for alle? En tid viste Gud seg personlig, og en mann talte med ham ansikt til ansikt. Gud og Moses møttes i et telt som var slått opp utenfor Israels leir. Møtet var ingen hemmelighet. Hver gang Moses gikk ut til teltet , var hele leiren på bena for å se på.

En skystøtte , Guds synlige nærvær blokkerte inngangen til teltet. Etter hvert kom Moses ut og glødet som en fremmed fra verdensrommet. Folk måtte snu seg vekk til han fikk dekket seg til.

Det var få om noen ateister på den tiden. Ingen israelitter skrev skuespill om å vente på en Gud som aldri kom. Og likevel virket det som om det som skjedde på den tiden, svekket troen.

Da Moses gikk opp på det hellige fjellet, som bar alle tegn på Guds nærvær, glemte folket han. Det var dette folket som gjennomlevd 10 landeplager i Egypt, som hadde krysset Sivhavet på tørr grunn, som hadde drukket vann fra en klippe og som hadde spist mirakelmanna. Da Moses kom ned fra fjellet danset de rundt gullkalven.

Det virker som om Guds åpenbaringer førte til det motsatte av den ønskede virkningen. Israelittene svarte ikke med tilbedelse og kjærlighet, men med frykt og åpent opprør.

Guds synlige nærvær økte ikke på noen måte troen. Disse dystre resultatene kan gi oss en innsikt på hvorfor Gud ikke griper mer inn i våre dager. Er Gud urettferdig? Taus? Skjuler han seg?

Da Moses sto fram løste Gud israelittene fra lenkene. Han straffet det onde og lønnet det gode. Han talte tydelig, og han gjorde seg synlig, først for Moses i en brennende busk og deretter for israelittene i en sky og ildstøtte.

Israelittenes svar gir viktig innsikt i de innebygde begrensingene i all maktbruk. Makt kan utrette alt unntatt det viktigste. Den kan ikke kontrollere kjærligheten. Gud vil helst ha sitt folks kjærlighet og troskap. Det faktum at Gud ikke opererer etter maktens regler, kan være en hjelp til å forstå hvorfor Gud iblant velger å la være å bruke sin makt.

Det blir en noe lysere tone i det gamle testamentet når navnet David dukker opp på arenaen. Salme 78 beskriver disse dagene slik: ”Da våknet Herren som av en søvn, lik en stridsmann som våkner av rusen.” Gud hadde endelig funnet den personen som han kunne bygge en nasjon rundt.

Livsnyteren kong David brøt hver eneste lov i lovbøkene bortsett fra en. Han elsket Gud av hele sitt hjerte, hele sitt sinn og hele sin sjel.

Davids sønn Salomo fikk alt det barn drømmer om. Gud sa at han kunne ønske seg alt han ville – et langt liv, rikdom, alt mulig, og da Salomo valgte visdom, ga Gud han en bonus i form av rikdom, ære og fred.

Men også han feilet. Jo mer han gledet seg over verdens gode gaver, jo mindre tenkte han på giveren. I ørkenen var Gud hos folket i en ildstøtte om natten og en skystøtte om dagen, farlig nær med sin veldige makt.

På Salomos tid ser det ut til at Gud holdt sin makt tilbake. Israelittene tok det nærmest for gitt at Guds nærvær var begrenset til tempelet.

Han ble så å si en del av det kongelige landskapet. Som svar på denne holdningsendringen, vendte Gud seg rolig i en annen retning.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Robin Tande

15 innlegg  3722 kommentarer

Og så? Du begynte så fint.

Publisert 7 måneder siden
Roald Iversen. Gå til den siterte teksten.

Et skille som det er vanlig å trekke når man diskuterer theodicé-problemet, er skillet mellom det onde som skyldes naturhendelser og det onde som skyldes menneskelig ondskap, altså et skille mellom «natural evil» og «human evil».

Selv tror jeg vi må holde fast ved dette skillet og si at det onde som ikke kan unngås (som store naturkatastrofer), må vi tåle, så vanskelig det enn er, men det onde som skyldes menneskelig ondskap, skal vi aldri tåle.

Hva med slikt som Utøyatragedien? Det var sikkert mange som ba uten å få sine kjære hjem i livet. 

Den forklaringen jeg har hørt fra kristne er at menneskene selv har skylden. Gud har gitt dem fri vilje, og så velger de å gjøre ondt. Gud kunne ikke gjøre noe fordi han hadde gitt forbryteren fri vilje. Og ofrene kan ikke klage, de har jo også fri vilje. Slik høres det ut for meg. Når det passer seg slik har Gud en relasjon til det enkelte menneske. Men hvis troen krever det har Gud kun relasjon til hele menneskeheten. 

Kommentar?

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6751 kommentarer

Captain Hindsight

Publisert 7 måneder siden

I tillegg til det etisk problematiske (Gud, i sin godhet, sparte mitt liv i katastrofen hvor andre mistet livet.), er ideen om Guds inngripen en konstruert forklaringsmodell - på samme måte som skapelsesberetningen er det.

Vi observerer noe, og vi konstruerer en forklaring som får det observerte til å passe inn i det narrativet vi har forhåndsbestemt.

Hvorfor er bjørnen stubbrumpet? Hvorfor kryper slangen på sin buk og eter støv?

Svar
Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13744 kommentarer

Regler for inngripen

Publisert 7 måneder siden

Ser at spørsmålet som trådstarter stiller ikke er blitt godt besvart og vil gjerne prøve å utdype spørsmålet litt om jeg får det til. Nå har jo innlegget politiske innspill, men allikevel lar det seg gjøre å svare ganske fortreffelig på spørsmålet.

Både jordskjelv og andre naturkatastrofer har vært diskutert om hvorfor Gud ikke griper inn, eller hvorfor han straffer slik?

Noen har behov for noe å tro på for å sysselsette tankene i en mer fiktiv verden. Men når det kommer til Guds ord er det når alt kommer til alt oss selv det egentlig handler om, hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Det er enda satt opp regler for å gjøre Gud til lags, og oppramset hvordan menneskene før de gjør dette vil være ( 2 Tim 3,1f. Ef 4,22

Stort sett har Gud laget seg en egen kalender som det sikkert står "Guds Plan" på og på den har han anmerket "til fastsatt tid skal jeg komme" (Gal.4.2, da skal det også holdes påske 4 Mos 9,1

Menneskene vil til slutt lære av sine feilgrep og ulykker som skapes og ta grep ... for Guds rike er ikke slik at en kan se det med sine øyne, men det trer med tiden sakte men sikkert frem.

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Hvis det finnes en Gud som er god, allvitende og allmektig, hvorfor finnes det da så mye ondt i verden?

Publisert 7 måneder siden

Hvorfor er det så mye godt i verden dersom det finnes en ond djevel?

Bare for å sette spørsmålet i lenken litt på spissen. Vi vet alle at det er både ondt og godt i verden. At det er onde og gode mennesker. At det er både ondt og godt i alle mennesker. Og vi vet at det finnes både onde og gode hendelser som rammer store grupper mennesker.

Vel, Gud har sine gode hensikter, djevelen vil myrde og ødelegge. Kanskje Gud griper mye mer inn i vår hverdag enn vi evner å skjønne? Kampen står mellom det onde og det gode.

Solen skinner hver dag, om vi ikke alltid ser den, det tar vi for gitt, men det er da en del av Guds gode skaperverk. Våren ser ut til å komme enda en gang, det er vel også godt? Mange mennesker har overflod av mat og god økonomi, er det av det onde? Hvorfor griper ikke djevelen inn? Kanskje Gud allerede har grepet inn på mange flere steder enn vi har oppdaget.

Men, Gud har sagt at Han vil gripe inn og ta styringen på alt. Og Han vil binde djevelen så han ikke får gjort flere sprell. Men tiden er ikke kommet for det enda. Han drøyer fremdeles, noe gjenstår, noen flere mennesker skal enda få muligheten til å bli frelst. Men når synden på jorden er fullmoden sier Han stopp, og utsletter alt ondt og ugudelig, og setter Jesus til å styre sitt skaperverk.

3 liker  
Svar
Kommentar #11

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13744 kommentarer

Det godes kamp mot det onde?

Publisert 7 måneder siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det så mye godt i verden dersom det finnes en ond djevel?

Det er Job som strever med denne saken visstnok. Og Jesus fikk et tilbud av djevelen om overta alle verdens riker -  hva som ligger til grunn for at han kunne overføre dem får du nesten selv undersøke?

Det heter vel noe sånt som: Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7293 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Vel, Gud har sine gode hensikter, djevelen vil myrde og ødelegge. Kanskje Gud griper mye mer inn i vår hverdag enn vi evner å skjønne? Kampen står mellom det onde og det gode

Jesus selv svarer på det spørsmålet til Pilatus. 

Jesus sier til Pilatus: Joh 18, 36

 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»

Her viser Jesus klart at det er hos Han i paradis vi får trøst, kjærlighet og fred.

Vi lever i verden og under de betingelsene som er gitt oss, mens det foregår en åndskamp mellom det gode kjærligheten og den onde åndsmakt.

Vår kamp er ikke mellom mennesker, men mellom det gode og det onde.  Og det onde må få ansvaret for det onde og Gud som er kjærlighet må kreditt for det gode.

Det Jesus i påsken gjorde for menneskene er at han laget i stand et sted der vi finner hvile, kjærlighet, fred, trøst og nåde.  For de som lider og for de som søker Han.

Joh 13, 2-3

2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er

Jesus har gjort i stand et sted til de som lider og Han kommer til de lidende med trøst, styrke og kjærlighet.

Hvorfor finner noen mennesker Gud midt i det ondes gjerninger.   I nærheten av slutten på sin eksistens.  Da mennesket kjenner dødsrikets og djevelens krefter, finner mange mennesker troen på Gud.

Hvor er Gud i grusomhetene?  Grusomhetene som er den ondes og menneskets ansvar og gjerninger.  Hvordan virker Gud hos mennesker i sorg, midt i tragedien?  Hvor er kjærligheten da det onde herjer med mennesker?

Gud er kjærlighet og kan bare gjøre det gode.  

I grusomhetene i den onde og gjennom våre onde gjerninger kommer Gud med trøst og styrke.  Gud kommer til de som lider under ondskapen med ordene om og lovnadene om frelse og et evig liv i himmelen.  Der kommer den treene med hvile fra grusomhetene, til trøst å styrke og med sin kjærlighet.

"Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet"

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Tore Olsen

21 innlegg  5153 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Solen skinner hver dag, om vi ikke alltid ser den, det tar vi for gitt, men det er da en del av Guds gode skaperverk. Våren ser ut til å komme enda en gang, det er vel også godt? Mange mennesker har overflod av mat og god økonomi, er det av det onde? Hvorfor griper ikke djevelen inn? Kanskje Gud allerede har grepet inn på mange flere steder enn vi har oppdaget.

Helt enig i din betraktning.

Svar
Kommentar #14

Roald Iversen

7 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

B.E. Fjerdingen, jeg tenkte på meg selv. "Her" viser til det svaret som kommer - her :) 

Svar
Kommentar #15

Roald Iversen

7 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Skillet mellom "natural evil" og "human evil" er knyttet til at naturen ikke kan velge, mens mennesker kan det. Den som opplever at et barn omkommer i et snøras kan oppleve det like hardt som den som opplever at barnet rammes av menneskelig ondskap, men naturen i seg selv er ikke ond. Onde h a n d l i n g er er knyttet til valg, onde h e n d e l s e r  (i naturen) er det ikke. I begge tilfeller er det mulig å tenke seg at Gud lider med den som er rammet. Hvis gudsbildet er formet av Jesus-fortellingene (altså et kristent gudsbilde), er det nærliggende å tenke slik om Gud. Jeg tror at verken onde hendelser eller onde handlinger er villet av Gud. Når de skjer, kan den som er rammet, klage. Og den som ikke er direkte rammet, kan lide med og støtte den som er det. Som vi synger i en salme: "Dette er vårt kall på jord: bære bør for andre". Å gjøre det, gir ikke svar på alle "hvorfor" som den som er rammet roper ut i natten. Men det kan gjøre veien framover lettere å gå for ham eller henne.

Svar

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2278 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 2 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 94 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 12 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2278 visninger
15 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 20 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 21 timer siden / 432 visninger
5 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 22 timer siden / 422 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
23 minutter siden / 2721 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 2278 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
rundt 1 time siden / 435 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 1 time siden / 524 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21444 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Dag Løkke kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2721 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 524 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2278 visninger
Otto Strand kommenterte på
KrF’s veivalg – vingling i sentrum?
rundt 2 timer siden / 134 visninger
Les flere