Ukontroversielt omkring oppstandelsen

Selv dem som ikke tror på oppstandelsen er enige i at det er noen ting som er veldokumenterte. Habermas mener det går an å bygge en god sak for Jesu oppstandelse basert på en minimumsversjon av konsensus.

Han har brukt to kriterier for å komme fram en liste med bred enighet. (1) Det må være bekreftet av flere uavhengige kilder og (2) det må være enighet også med forskere som er kritiske til selve oppstandelsen.  Følgende liste kommer da fram:

1. Korsfestelsen
Jesus døde av Romersk korsfestelse.
2. Jesus ble sett etter sin død
Etter hans død, hadde disiplene erfaringer som de genuint trodde var erfaringer med den oppstandne Jesus.
3. Disiplenes forvandling
Disiplene ble forvandlet fra engstelig panikk til frimodig å forkynnelse Jesu oppstandelse, og var villige til å dø for sin tro.
4. Tidlig proklamasjon av oppstandelsen
Forkynnelsen av Jesu oppstandelse var et sentralt budskap for kirken. Dette starter i Jerusalem veldig tidlig, noe som bekreftes av mer enn 10 uavhengige kilder som alle daterer seg mindre enn 50 år etter Jesu død. De eldste langt tidligere.
5. Jakobs omvendelse
En vantro familieskeptiker, Jakob, Jesu bror ble omvendt på grunn av det han mente var en erfaring av den oppstandne Jesus.
6. Paulus omvendelse
Paulus, en utenforstående skeptiker, som tidligere forfulgte de kristne, ble omvendt av det han mente var en erfaring av den oppstandne Jesus.

I tillegg til disse 6 fakta med overveldende konsensus er det minst to til som kan tas med som det store flertallet av fagfolk er enige i, men konsensusen er ikke like massiv som for de øvrige.

7. Den tomme graven
En privat grav der disiplene mente at Jesus hadde ligget ble funnet tom. Ca. 75% av forskerne mener det er god støtte for dette.

8. Bekjennelse utformet innen 5 år etter Jesu død
Kor. 15: 3-8 er utformet med en spesiell litterær form med oppbygging og ordvalg som viser at dette har status som en trosbekjennelse om oppstandelsen som fant sin form allerede 3-5 år etter Jesu korsfestelse. Dette er egentlig en ytterligere styrking av punkt 4 over.

Hva gir den beste forklaringen på disse fakta?

La oss se på de mest vanlige alternative hypoteser:

1. Jesus døde ikke virkelig på korset.
Motargument: Ville profesjonelle soldater gjøre en slik feil? Det var streng straff for ikke å følge ordre. Ville disiplene tolke det som oppstandelse dersom de ikke først visste at han var død?
2. Jesus var skinndød og forfalsket oppstandelsen.
Motargument: Hvem lar seg overbevise av en halvdød forblødd mann som ikke har spist på flere dager.
3. Jesus ble ikke begravet, men kastet i en massegrav eller spist av dyr. Oppstandelsen er bare en myte.
Motargument: Hvordan kan vi da finne dette i kirkens trosbekjennelse bare få år etterpå. På den tiden måtte det ennå finnes personer som kunne avkrefte et slikt sentralt punkt? Myter oppstår aldri så fort.
4. Disiplene stjal liket og var med i en konspirasjon for å forfalske budskapet.
Motargument: Mange har gitt sitt liv for en overbevisning. Men ingen for noe de visste var løgn.
5. Romerne eller de Jødiske lederne fjernet liket.
Motargument: Hvorfor ble det da ikke vist frem for å stagge den brysomme kristne bevegelsen som blomstret opp på bakgrunn av troen på oppstandelsen?
6. Disiplenes hadde hallusinasjoner
Motargument: Hallusinasjoner er individuelle opplevelser. Det er lite sannsynlig at så mange i en så kort periode skulle ha en slik sammenfallende opplevelse.

Hvorfor er det da ikke enighet blant forskere som støtter samme faktagrunnlag om at selve oppstandelsen også fant sted?

For det første, er det ifølge Habermas, fler og fler som blir overbevist. Det er f.eks. en langt større andel i dag enn på 70-tallet. Nå var det heller ikke slik at Jesus levde i en tid der folk var lette å lure på dette punktet. Selv disiplene var forvirret og usikre og vi kjenner historien om tvileren Tommas som måtte ta på Jesus før han trodde. Apostelen Paulus forkynte oppstandelsen til filosofene på Areopagos i Aten. Da ble det bråk for dette var uhørt. Men noen trodde, står det. Det har aldri vært noen periode der dette har vært enkelt å hevde med utgangspunkt i den etablerte visdom.

I vår tid er naturalismen blant de verdensanskuelsene som per definisjon er blind for den mest sannsynlige konklusjonen.  Men dette er en metafysisk posisjon som ligger utenfor vitenskapen som sådan.

Når bevisene til syvende og sist skal vurderes vil det avhenge av om vi har en verdensanskuelse som er åpen for oppstandelse som forklaring. Men for oss kristne lever troen på oppstandelsen veldig godt sammen med det rasjonelle. Fornuften blir ikke bedre enn de forutsetninger vi gir den å arbeide med.

Når vi leser i bibelen om møtene med den oppstandne Jesus ser vi eksempler på at de først ikke kjente ham igjen. Men "så ble deres øyne åpnet" og de skjønte hvem han var. Det er to vitner til utover det som historikere kan formidle. Det ene er kirkens vitnesbyrd om en personlig erfaring av møtet med Gud. Det andre vitnet er sannhetens Ånd som åpenbarer og gir den seende troens erkjennelse.