Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

Er du kristen nok?

I en tid hvor fornuften og overfloden har blitt åndens utfordrere trenger vi flere forkynnere med et ekstra stort hjerte som sier et ubetinget velkommen. For mange fingre har pekt utover, for få hender har strukket seg ut og holdt hånd når troen var svak.

Publisert: 26. mar 2018 / 746 visninger.

Nylig fikk jeg spørsmål om en muslim kan dele ut nattverd. Det korte svaret er ja. Det litt lengre svaret er at selv Satan kan dele ut nattverd uten at Jesus Kristus nærvær påvirker sakramentet. Den norske kirkes bekjennelsesskrift Confessio Augustana anno 1530 slår fast at prestens tilstand ikke påvirker helligheten av Kristi legeme og blod.

Nattverdsritualet er en del av gudstjenesten som forrettes av en ordinert prest med sin trosbekjennelse på plass, og hvem som får æren av å dele ut Kristi blod er liturgens avgjørelse. Om det er en teologistudent, om det er en konfirmant som ikke tror noe særlig, om det er en skitten romkvinne som forsørger seg av tigging eller om det er menighetens frommeste og høytsyngende, faste medlem er altså likegyldig for den spirituelle validiteten. Hva det gjør med deg som mottaker er vel egentlig det interessante spørsmålet. For om du mener at de som forvalter Guds ord skal være perfekte og ha en tro som reflekterer din egen for å være bra nok, hvem forventer du da å møte knelende i alterringen? Kanskje har slike holdninger gjort at mange kristne fortsatt ikke våger å ta i mot Jesus i minnemåltidet?

 

Det er lov å spørre. Men det er også lov å sjekke inn med sin egen tro før man retter pekefingeren utover. Hva ønsker Gud for oss mennesker? Han ønsker at vi skal søke Ham og tro at Guds nåde er rik og raus. At den omfatter alle som tror på nåden som ble gitt oss uverdige som en gave. Og hva har Jesus sagt om nattverden? Han ba oss om å utføre den til minne om ham. Ikke noe sted har jeg lest eller hørt at nattverden skulle være for de perfekte. Tvert i mot. - Gjør dette til minne om meg, sa han. - Dette er min kropp som gis for dere. Kroppen, mennesket Jesus, som i løpet av sitt korte liv viste oss en gudommelig nestekjærlighet til etterfølgelse. Som forklarte oss igjen og igjen at Gud er nåde, og at han gjennom sitt virke her på jorden var brakt til oss for å vise dette i praksis. – Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere så syndene blir tilgitt. Offeret gjaldt oss alle sammen. Rettferdiggjørelsen var total. Vi skulle ikke lenger frykte. De hellige evangeliene bærer dette vitne til oss, gjennom historien, gjennom tradisjonene, gjennom fellesskapet og gjennom de hellige sakramentene.

  

Mange tror at muslimene fornekter Jesus. Det er helt feil. Koranen selv bringer bud om Jesus som unnfanget av den hellige ånd, hans virke og mirakler. Muslimene tror at Gud hentet Jesus sjel fra korset før kroppen døde, og at Jesus befinner seg hos Gud nå. At han venter der på å komme tilbake som Messias. Han som både jøder, kristne og muslimer venter på. Sjeler reiser ut av kroppen når den dør, og søker hjem til Gud. Forskjellen på våre sjeler og Kristus sjel er at han gjenoppsto og viste seg for sine disipler. Dette er vanskelig for de fleste muslimer å godta. Men jeg syns det er helt åpenbart at det som var Jesus nådegaver, profeti eller arbeid som sønn av Gud – var nettopp å bringe bud om den nye forsoningens pakt, helbrede, vekke opp fra de døde, vise kjærlighet og gudommelig omsorg i praksis. Han viste oss at verder alltid må gå foran regelrytteri. At troen på Guds nåde er veien til himmelen. Og at den himmelen fortsatt er noe vi trenger.

 

Vi svake og syndige mennesker har bare fått smake en liten dråpe av Guds allmektige storhet og barmhjertige omsorg for oss. Allikevel har noen av oss latt denne dråpen få smelte den indre frykten og ensomheten som oppstår når vi prøver å bruke oss selv som åndelige veiledere. For det kan aldri føre frem. Vi er ikke engler. Vi er skapt for å være mennesker i ett med Gud, men livet på jorden er ikke slik. Om vi ble sendt hit som en straff eller en prøvelse, det betyr lite for meg. Det som gir alt mening er at Gud ser oss, sender hjelp og veiledning, og har lovet oss nåden. Den tar jeg i mot med stor glede. Halleluja!

Jeg tar imot og deler ut nattverdsmåltidet fordi det er et sted hvor jeg ikke bare kommer nær Gud selv, men fysisk kjenner spor av Kristi eksistens. Det er en uselvisk handling å dele ut, å få være en ydmyk tjener som bringer til menigheten det de søker. Knelende, ventende, sårbare, like for hverandre og like for Gud. Barn, unge, voksne, gamle, friske, syke, handicappede, hvite, brune, norske, ikke-norske, troende, tvilende, kanskje mistet troen, kjente, fremmede, glade, triste, par, ensomme, døende – i ringen er vi ett. Fellesskapet bærer bud om vår søken etter Gud. Og Han svarer. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem, står det skrevet.

 

Er jeg kristen nok? var et spørsmål jeg vokste opp med. Jeg følte meg aldri bra nok som troende fordi jeg var jo en kronisk synder. Så mange ganger i mitt voksne liv har jeg valgt bort muligheter fordi tanker og følelser om at jeg ikke er verdig har hindret meg å ta den plassen som var tilgjengelig og hvor jeg var ønsket. Dette spørsmålet var det som gjorde at jeg mistet min kontakt med kirken. Og jeg er overbevist om at jeg ikke er den eneste som har følt meg ikke bra nok som troende. For mange fingre har peket utover, for få hender har strukket seg ut og holdt hånd når troen var svak.

 

I mange år hadde jeg lyst til å bli diakon. Min omsorg for syke og lidende har alltid vært der, og jeg opplever at i slike kriser er det like viktig å nære sjelen med åndelig omsorg. Mennesker trenger mer enn bandasje og tabletter. De trenger noen som tror og tviler med dem, noe som våger å møte mørket sammen, og noen som både ber og våger å bekjenne sin tro. I dag er slikt nesten antikvarisk, men for meg er det livsnødvendig næring. Men skammen over at min tro ikke var kristen nok gjorde at jeg aldri søkte diakonutdanning.

 

Da jeg befant meg i min egen eksistensielle livskrise med alvorlig sykdom og ensomhet var det Gud som svarte mine bønner. Han spurte meg ikke om hvilket hus jeg dyrket Ham i, eller om jeg var sterk nok i troen. Lyset og tilstedeværelsen som kom til meg i mitt aller mørkeste var ren kjærlighet. Den pakten vi inngikk, Ham og jeg, var at jeg skulle få leve og bevise at jeg hadde mer å gi til verden før tiden for mitt siste pust var inne. Og i det øyeblikket la jeg mitt liv i Hans hender. Den veien har innebært å søke åndelighet der jeg har funnet det. Levende tro og handlinger som bevitner om tro. Ikke nystrøkne skjorter og pene kaker, ikke status eller korrekte merkelapper. Gud har humor og tester meg. Det gjør at veien aldri er kjedelig. Den er ikke lett, men jeg elsker den. Jeg forguder den faktisk, fordi å søke Gud er så nærme jeg kan komme Gud i dette jordiske livet. Og det er forsmak på det livet som skal komme en dag.

 

Den dagen Kari Veiteberg ble biskop i Oslo åpnet det seg et nytt rom for meg. Den bustete gatepresten jeg kjente litt via Facebook var nå en av kirkens overhoder med sjefsansvar for oppfølging og veiledning. Døra hadde ikke vært høyere og porten videre siden jeg ble døpt. Dette var en fest for min tro. Den dagen jeg hørte hennes innsettelsespreken i Oslo domkirke visste jeg to ting: Kari bevitner Guds storhet som kirken og dets medlemmer i mange år har gjort trangt. Og at jeg er og alltid har vært god nok. Min tro feiler ingenting. Kirka er også litt min. Og jeg håper en dag at vi som tror kan komme nærmere hverandre, for i en tid hvor fornuften og overfloden har blitt åndens utfordrere trenger vi flere forkynnere med et ekstra stort hjerte som sier et ubetinget velkommen.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

5 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Maryam Trine Skogen. Gå til den siterte teksten.
Er jeg kristen nok? var et spørsmål jeg vokste opp med. Jeg følte meg aldri bra nok som troende fordi jeg var jo en kronisk synder.

Trine Skogen, dette var en veldig god artikkel om å inkludere alle mennesker i sin omsorg og kjærlighet.  Vi skal aldri peke finger, vi skal være ydmyke og vi skal velsigne våre medmennesker.  Da er vi der Gud kan velsigne oss og la oss være knaler for Ham.

Å spørre om jeg er kristen nok, blir et galt spørsmål ettersom du ikke kan være halvt gjenfødt eller litt frelst.  

Gjenfødelse er å få Ånden, det skjer ved evangeliets kraft, ved omvendelse og tro, deretter dåp og håndspåleggelse.  (Heb 6:1-2).  Frelsen skjer en gang, siden vokser vi som disipler ved Ordet, bønnen, fellesskapet og lydighet.  Nåden opptukter oss til å leve sedelig, rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er (Tit 2:12).

Det er veldig leit at noen lurer på om de er kristne nok.  En menighet skal forkynne et klart budskap om frelsen, hvordan en kommer til tro på Jesus.

Jeg følte meg aldri bra nok som troende, fordi jeg var jo en kronisk synder, sier du.

En slik uttalelse tyder på at din menighet ikke forkynte et rett evangelium.  En kristen behøver ikke leve i synd, fordi vi er nye skapninger i Kristus.

Bibelen er helt klar.  «Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.»
‭‭Romerne‬ ‭6:1-4‬ ‭

Men Lutheranere lærer ikke dette.  Det er kanskje grunnen til din kamp?

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Tor Egil Hansen

11 innlegg  521 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Maryam Trine Skogen. Gå til den siterte teksten.
Muslimene tror at Gud hentet Jesus sjel fra korset før kroppen døde, og at Jesus befinner seg hos Gud nå.

Fint innlegg det her, men litt "flisespikking" må til.
Så vidt jeg vet tror ikke muslimer det du her skriver. Muslimer tror vel på Koranen?
Koranens kapittel(sura) 4:157 sier: And(for) their saying, "Indeed, we have killed the Messiah, Jesus, the son of Mary, the messenger of Allah." And they did not kill him, nor did they crucify him; but(another) was made to resemble him to them. And indeed, those who differ over it are in doubt about it. They have no knowledge of it except the following of assumption. And they did not kill him, for certain.

Koranen er som du ser klar i sin tale. (Mange muslimer tror Judas ble korsfestet og Allah sørget for at han så ut som Jesus). Et aldri så lite paradoks for oss kristne blir da at Allah er skyld i at vi fortsatt tror at Jesus ble korsfestet og døde på korset. Dersom Islam er den "rette vei", har Allah villedet oss til å bli kristne, og kan vente en smertelig straff i ilden, ifølge Koranen.

Du skriver videre: "Mange tror at muslimene fornekter Jesus. Det er helt feil. Koranen selv bringer bud om Jesus som unnfanget av den hellige ånd, hans virke og mirakler. "
Her tror jeg også du tar feil. De fleste som vet litt om Islam vet at muslimer elsker Jesus, som de selv ofte sier, men ser på ham som en profet og ikke som Guds sønn. Nå skal det også sies at et par av miraklene som er nevnt i Koranen ikke finnes i Bibelen, men har sitt opphav i gnostiske skrifter, som kirken har forkastet for lenge siden. Miraklet hvor Jesus skaper en fugl av leire(litt underlig siden Koranen i et annet vers sier at bare Allah kan skape liv), og miraklet hvor Jesus snakker fra krybben.
Dessuten tror ingen muslimer på uttalelser fra Jesus som strider imot Koranen. F.eks Jesu uttalelse om at man ikke kan bli uren ved det man spiser, men uttalelser som kommer fra hjertet kan gjøre uren.(Jesus omtaler seg også f.eks et sted som en storeter og vindrikker, og utførte et mirakel hvor han gjorde vann til vin osv.)

Som en konklusjon, kan man si at alle muslimer tror at Jesus var muslim og at han skal komme tilbake og "bryte korset" for å demonstrere at han er og var muslim.

Her skiller vi dramatisk i tro. Vi tror Jesus og Gud er den samme(mange Bibelvers støtter opp om dette). Vi tror derfor at Jesus, når han kommer tilbake, vil demonstrere for verdens muslimer at han er Gud.

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Tor Egil Hansen

11 innlegg  521 kommentarer

Litt kristen og litt muslim?

Publisert 28 dager siden
Maryam Trine Skogen. Gå til den siterte teksten.
Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere så syndene blir tilgitt.

Det blir vel litt rart for en muslim som ikke tror at Jesus ble korsfestet, å motta nattverd, siden vinen skal symbolisere blodet som ble utøst på korset?

Vi får håpe Gud er rettferdig så går det nok bra med oss alle til slutt  :-)

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
11 minutter siden / 140 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
20 minutter siden / 628 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
21 minutter siden / 219 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 9136 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 140 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 1 time siden / 451 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 140 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 9136 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når «snarveien» er lengst
rundt 2 timer siden / 229 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Les flere