Ikke noe nytt at Vårt Land får godord og var med i Tv-debatter

Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund skriver (papiravisen 24.3 og på verdidebatt) « Åshild Mathisen greide det kunststykket å gi en kristen avis et gjennomslag i offentligheten som vakte oppsikt» Og «Åshild var opptatt av å inkludere bredden i spaltene. Vårt Land skulle ikke være en avis for fløyene, men for alle.»

«Det er naturlig og riktig å rette en varm takk til Åshild Mathisen for innsatsen. Hun har skapt optimisme og tro på Vårt Land. Selv om vi kommer til å savne henne i redaktørstolen, kommer vi ikke til å gi slipp på den optimismen.»

Per Steinar Runde, som har hatt mange kritiske kommentarer på verdidebatt.no til VLs profil, skriver dette om avisens gjennomslag i offentligheten: «Det kan ikkje ha vore vanskeleg. Oppskrifta var å straumlinjeforme Vårt Land etter dagens ideologiar: Kristendomskritikk, sosialt evangelium, feminisme, homoaksept, transvestisme, Israel-kritikk, Frp-hat, venstreorientering, innvandringsbegeistring, antinasjonalisme og islamofili; alt presentert på ein tabloid måte. Dette var eit sesam-sesam som opna døra til NRK sine prestisjeprogram, Dagsnytt 18 og Dagsrevyen, og gav innpass og aksept blant kollegaer i andre PK-aviser.»

Når det gjelder den journalistiske siden ved VL, har jeg i mange år hørt sagt at avisen journalistisk sett er bra, den har aktuelle nyhetssaker og dekker forholdsvis bredt norsk og internasjonalt kirkeliv. Og den har i mange år satset mye på debatt- og kommentarstoff. Også de som har vært dypt uenig med VL når det gjelder avisens teologiske ståsted og til og med sagt at avisen gjør mer vondt enn godt i det kristelige landskapet, har sett på avisen som journalistisk sett god. Likevel ikke så god som ønskelig fordi den ikke dekker klassisk kristendom godt nok. Og noen av reportasjene har nærmest gjort narr av det som skjedde i slike sammenhenger, det har også kommet til uttrykk i debattinnlegg. Den norske kirke får – ikke unaturlig – mye oppmerksomhet. Derimot tror jeg ikke det på flere tiår har vært en større reportasje som gir et informativt bilde av alt det mangfoldige som skjer på de større bedehusene i løpet av en uke. Og det er ikke sjeldent å høre representanter for de frikirkelige samfunnene si at de synes de får for lite oppmerksomhet. Likevel er konklusjonen min: Journalistisk sett har avisen i mange år fått godord, ikke bare de siste par årene.

Og viktig: Avisens medarbeidere har gjennom mange år blitt intervjuet av NRK og TV2 for kommentarer. Det gjaldt i høy grad Helge Simonnes, Jon Magne Lund og Trygve W. Jordheim. Olav Egil Aune var en høyst respektert kulturredaktør. Og Erling Rimehaugs politiske kommentarer har vært uunnværlige for utallige politisk interesserte. Ikke noe nytt her, oppmerksomheten har vært der. En av de nevnte skal bare på ett år ha deltatt godt over hundre ganger i radio - og Tv-innslag.

Gjøsund skriver: «Åshild var opptatt av å inkludere bredden i spaltene. Vårt Land skulle ikke være en avis for fløyene, men for alle.»

Det er sikkert riktig. Fordi man ønsker å inkludere de ulike teologiske retningene, så har man ønsket å ikke ta standpunkt i teologiske saker. Jeg mener Rimehaug som samfunnsredaktør skrev for noen få år siden at VL fortsatt stod på det klassiske synet med nei til homofilt samliv. Jeg antar avisen ikke ville ha skrevet det samme nå.

Når det gjelder politisk syn og profil, vil sikkert mange være enig i det Runde skriver om avisen, andre uenig. Avisen inntar standpunkter som er nokså like de man finner i norske media flest. Når en kristen avis gjør det, så vekker det oppsikt.

Men også denne utviklingen har vi sett i flere år. Det gjelder kristendomskritikk som synes mer og mer å dominere, selv om jeg ikke har studert det nøye og laget noen oversikt. Men jeg har lest avisen daglig siden 1971. Som aviser flest har VL vært sterkt kritisk til Fremskrittspartiet. Før valget i fjor var det stadig slike oppslag, skulle ha vært interessant å vite hvor mange, noen ganger var det vel flere i løpet av en uke.

Ved et valg for noen år siden (det var vel stortingsvalget i 2013) anbefalte VL på lederplass leserne å gi sin stemme til et sentrumsparti. De rådet ble nok ikke gitt i fjor så vidt jeg husker. Men jeg tror de fleste ut fra nyhetsoppslag og kommentarer fikk det klare inntrykk at KrF burde samarbeide med venstresiden på en aller annen måte.

Mye Israel-kritikk har VL hatt i flere år, så sterk at en norsk jøde kalte det trist og sjokkerende. Men kritikken har nok økt og forsvaret for palestinere blitt sterkere.

Min konklusjon er: Det er ganske feil å hevde at VL først de siste par årene er blitt en god nyhets- og kommentaravis selv om ikke alle er like begeistret. Det har den vært lenge. Men jeg tror nok dette er understreket klarere under Åshild Mathisens ledelse, f. eks. ved at samme person skal være redaktør både for religionssegmentet og debatten. Så mener noen at det samtidig har ført til flere og større oppslag for synspunkter som er blant de såkalt korrekte, og færre som støtter klassisk kristendom..

At Mathisen har latt en journalist som i avisen har stått fram som ateist, lage flere av Min tro-intervjuene, er vel nytt. Det kan sikkert fungere hvis det er en nysgjerrig ateist. Men når ett av intervjuobjektene sier hun tror på en kraft men ikke på Gud, så sitter man jo igjen med spørsmål om hva slags kraft dette er. Er det en følelse? Noe med DNA i ? Og hvor kommer kraften fra? For en kristen og sikkert mange andre er det interessant å få vite, men kanskje ikke for en som ikke tror på en skaper.

I dag er Vårt Land en avis med mange synspunkter som er på linje med resten av medie-Norge, bl.a. svært positiv til innvandring. Men også det synspunktet har avisen hatt i mange år. Det samme gjelder den teologiske profil der man vil understreke bredden mer enn å ta teologiske standpunkt. Med det kan man vinne nye abonnenter i noen grupper, men uten tvil tape andre. Jeg vet i alle fall om fem personer i indre Østfold som de senere år har sagt opp Vårt Land på grunn av avisens teologiske profil, for ikke å si mangel på det, og så abonnert på Dagen.

Gjøsund skriver også: Åshild har skapt tro på avisen og optimisme. Det er veldig bra. Men kjære vene, jeg har da aldri fått inntrykk av at avisens ansatte ikke også tidligere har hatt tro på produktet og vært optimister hva avisens fremtid angår. Men jeg kan jo føye til at flere nok synes at både før redaktørskiftet og etter har enkelte kommentatorer gitt oss det inntrykk at svært mye er galt i verden og dermed er de mer opptatt av det negative enn det positive. Men slike finnes i de beste familier.