Takk til Alf Gjøsund

Å innlede tilnærmingen til det du kaller Kristen-Norge med å bortforklare historien, er en dårlig start. Det er slik jeg leser innleggende til spaltisten Bernt Aksel Larsen. Det han skriver står i sterk kontrast til den interne praksis og forkynnelse. Det er ikke lenge siden de arrangerte «kunnskapskonkurranse» for ungdom, med basis i Sigurd Bratlies bok Bruden og skjøgen. Boken er entydig og konkluderende i sin nedvurdering av samtlige andre kristne. De er «skjøgen» og det de bedriver er altså en form for åndelig «trafficking».

Når interne realiteter er så fjernt fra det bildet spaltisten forsøker å vise frem, virker det falskt, og bidrar heller til økt forakt enn forståelse, sympati og dialog.

Når VL aldri kommer med kommentarer som kan sies å være undersøkende journalistikk, blir det ødeleggende også for avisens renomme. Å gi spalteplass til åpenbar propaganda er så fjernt fra hva man forventer av en avis som mottar pressestøtte, at man kan lure på om det er noen «ugler i mosen». Jeg tror ikke det. Min antagelse er at det stammer fra en overdreven positiv innstilling og et håp om å bidra til noe som i ettertid skulle vise seg å være en bra utvikling. Faren er til stede for at historiens dom blir det motsatte; at VL lot seg forlede, og ble godtroende medspillere for BCCs propagandaapparat.

Takk for dette møtet du arrangerte Alf. Min drøm ville vært om du kunne tatt initiativ til et forsoningsmøte mellom dagens ledere i BCC og de hundrevis av medlemmer som er fordrevet og er blitt utsatt for omfattende krenkelser gjennom årtier. (Jeg er ikke en av disse – BCC skylder meg ikke noe som helst.) De mange familierelasjoner som er blitt ødelagt av forsamlingens praksis, vitner om himmelropende mangel på etisk refleksjon og kristen moral. Min agenda er å gi storsamfunnet innsikt i realitetene i parallell-samfunnet Smiths Venner. Jeg tror det er i medlemmens interesse.

Dersom du og/eller avisen hadde klart å få til et slikt forsoningsmøte, ville historiens dom utvilsomt vært positiv. Jeg innser at dette er urealistisk. Kombinasjonen selvrettferdighet, manglende evne til å ta kritikk, kombinert med en bekymringsverdig økonomisk risikoprofil gjør nok dette til et umulig prosjekt for dagens ledere. Men dersom noen, mot alle odds, skulle være i stand til å ta et slikt initiativ, ville det kanskje nettopp vært avisen Vårt Land?

Avslutningsvis ønsker jeg både deg Alf og avisen Vårt Land lykke til med den krevende interne prosessen dere står i.