Ronny Johansen

72

Hvorfor reformasjon og fornyelse?

Reformasjon” fører alltid til en grunnleggende omveltning av virkelighetsforståelsen. Ord og begreper får et helt nytt innhold. Når fornyelsen og reformasjonen er drevet frem av Jesu Kristi Ånd, så opplyses hjertets øyne til de som tar imot lyset og lar seg fornye.

Publisert: 23. mar 2018

Den største revolusjon og omvelting som noen gang har skjedd i verdenshistorien, både når det gjelder for det enkelte mennesket, og for troen, virkelighetsforståelsen, det kulturelle og sosiale liv, er den omveltning som personen Jesus Kristus og Hans liv, død og oppstandelse forårsaket.

Når vi ser tilbake i vekkelseshistorien blant Guds folk, så ser vi alltid at det har vært nødvendig med fornyelse og reformasjon. Etter store vekkelser som grep dypt inn i folks liv og gjenfødte dem til Guds barn, så kom det alltid en tid med frafall. Det kom inn en ånd og en “reformasjon og “fornyelse” som ikke var god.

Den nye ånd gikk til angrep på de sunne og åndelige begrepene og ga og fylte de med nytt fordervet innhold og forståelse som ledet dem bort fra evangeliet og inn i selvbedrag, religiøs storhet, falsk frihet og bekymring for og jag etter jordisk rikdom og herlighet. Ordet ble kvalt og bar derfor ikke frukt. 

Men hvorfor blir fornyelse og reformasjon nødvendig? Har vi ikke Bibelen? Det som står der, trenger vel ingen fornyelse og reformasjon? Nei, Ordet trenger aldri fornyelse. Vi har derimot stort behov for at  Ordet som skal fornye og reformere oss.

Når ordenes betydning og begrep er blitt formørket og fordervet tilstrekkelig av satan og hans lakeier,  så vil Ordet ved Guds Ånd atter trenge gjennom med sitt lys og angripe og fordrive tåken og mørket som satan står bak. Reformasjon og fornyelse har alltid kommet når djevelen, han som opptrer som en lysets engel skikkelse, har fylt menneskene med sine forklaringer og deres religiøse organisasjoner med det som menneskene har sans for og ser opp til.

For meg ser det ut som Gud ned gjennom tidene har latt vekkelser og fornyelser, som så har skapt store bevegelser, som igjen har blitt formet og laget til organisasjoner og store kirkesamfunn, gå fullstendig til grunne, før han på ny har sendt guddommelig reformasjon og fornyelse. Gud føder og bygger alltid sin menighet og sitt rike på menneskenes ruiner. 

Hver gang vi ser en vekkelse dør ut, så ser vi hvordan den forståelse og forkynnelse som forårsaket og fødte vekkelsen, omdefineres. Ordene og forståelsen av disse, som Ånden fødte frem i vekkelsens begynnelse, og som kanskje holdt seg i flere tiår, blir utsatt for angrep fra falske profeter. De falske som alltid vil klare å kjempe  seg opp til å bli fyrster blant Guds folk når vekkelsen dør ut, angriper alltid åndsforståelsen i forsamlingen og søker å endre på den til sin egen vinning. 

Det er når ledelsen blir pengekjær og falsk det alltid går skikkelig galt med flertallet, som da føres vill. Og siden satan alltid får makt gjennom flertallet, så går det som det må gå. Bevegelsen som begynte som et Guds verk, ender i ruiner. Gjerne med store åpenbare skandaler både når det gjelder økonomi og moral.

Når de falske profetene har angrepet Jesu bud og lære, og maktet å omdefinere evangeliet og gi det et annet innhold enn det opprinnelige, er tiden moden for fornyelse og reformasjon. Når begrepene evangeliet kom med er omdefinert og det hele har drevet bort fra evangeliets ånd og forståelse, så får har vi  fått et annet evangelium og en annen ånd og en annen Jesus. Dette falske og nye vil gjerne Guds folk tåle, advarer Paulus oss. 

Det kommer inn en ny og mykere og mer tolerant forståelse og tolkning av Jesu skarpe ord og bud. Ser og hører vi etter, så vil den våkne se hvordan ord og begreper som "Guds bud",“rettferdighet”, “frafall”, “selvfornektelse”, “nøysomhet”, “storaktighet”, “pengekjærhet og havesyke osv, får helt annet innhold og betydning enn tidligere. Ja, ofte vil vi da få se at de som "alle" tidligere skjønte var både urettferdige, pengekjære, storaktige og havesyke, etter Guds lovs dom over deres liv, tale med den største selvfølgelighet, nettopp om disse laster og hvordan alle bør fornekte seg disse.

På denne måten ødelegger den onde begrepene mer og mer. “Jesu Kristi tro” slutter å bety “Jesu Kristi tro” og “Kristi liv og rettferdighet” slutter å bety “Kristi liv og retterdighet”. Vi får et surrogat. Havesyke og storaktighet, er ikke lenger havesyke og storaktighet. Vi får en erstatning. Vi får en annen Jesus, med et annet liv. Det kommer inn en ny forståelse, en forståelse som tegner en ny Jesus for oss og fyller oss med en ny ånd, om vi ikke tar oss i vare. Og dette er en Jesus og ånd, advarer Paulus oss, med et annet evangelium og som vi gjerne vil tåle. Ja, selv de Åndsdøpte korinterne som hadde all lære og all kunnskap og som ikke manglet noen nådegave, ville gjerne tåle en slik Jesus med denne nye ånd og evangelium. 

Paulus så og erfarte hvordan dette fenomenet tedde seg.
Paulus advarer oss derfor og lærer oss hvordan satan selv skaper seg om til en lysets engel, og at det derfor ikke er noe spesielt når satans tjenere skaper seg om til rettferdighetens tjenere for Kristus. 

Hva annet mål har vår arge motstander og anklager, enn å forderve Kristi lære og fylle ordene med menneskelig forståelse og sitt innhold? Da blir jo bedraget komplett. Rett læreform, med en forførende og fordervet forståelse av innholdet og med en falsk Kristus som kun leder til tap av kraft, visdom og i siste innstans liv.

"For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!"

"For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel; derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger."
2.Kor. 11:4+13-15

Vi ser at de forskjellige reformatorene opp gjennom tidene, hadde alle sine egne veier i Kristus. Eller vi kan si, sin måte å vekte og formidle evangeliet og budene i dette på. Dette var herlige veier og åpenbaringer i Guds uransakelige kunnskap og visdom som fødte frem ekte disipler for Kristus. Og hver reformator bar rikelig frukt i sin samtid. 


Det vi ser når frafallet blir modent, er at kirken, menigheten eller organisasjonen til slutt blir et stort økonomisk forretningsforetak (et Babylon og en skjøge som driver hor med verden og blander seg med folkene). Lederne som er ulver i fåreklær, blir derfor rike i takt med menighetens forøkelse av rikdom og antall mennesker. 

Det som styrer det hele i slike religiøse organisasjoner er finansene, og det hele blir mer eller mindre bestemt og bedømt etter denne verdens løp og ånd. Vi ser de troende begynner å bruke gudsfrykten og kunnskapen de har fått ved Guds lov som en vei til økonomisk og jordisk vinning for kirken eller sekten. Alt går mer og mer ut på hvordan man få tak i mer av det jordiske og dets herlighet.

La oss be om vekkelse og reformasjon i Norges land. Når jeg ser på ruinene etter de gamle, så fødes belives håpet om og troen på bønnhørelse i mitt hjerte. 

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere