Verdidebatt

Skolebøker og fordommer

Når jeg ser hva læreboken Gaia 7 Naturfag legger frem som fakta i barneskolen blir jeg bekymret.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et eksempel er naturfagpensum i 6. klasse, hvor vi kan lese følgende om forholdet mellom religion og vitenskap:

"Forklaringane til naturfilosofane hadde ikkje plass til gudar. Derfor vart mange av dei som trudde på ein eller fleire gudar, både fornærma og rasande. Gjennom historia har mange vitskapsfolk vorte fengsla og drepne for meiningane sine. Sjølv i dag synest nokre menneske at vitskapen spottar guden deira. Dei fleste forstår likevel at religionar ikkje kan gi svar på korleis verda verkar, men også at vitskapsfolk heller ikkje kan forske på gudar" (s. 108 i Gaia Naturfag, utgitt av Gyldendal Undervisning).

Jeg kjente den i magen, og tenkte at det er sannelig ikke rart vi har fordommer i samfunnet vårt - vi lærer dem jo på skolen! Det er fornuftig og godt med et kritisk blikk, men dette lille stykket inneholder grove faktafeil. Dette er alvorlig når man gjennom en lærebok på skolen (som både lærere, foreldre og barn har tillit til) sår holdninger  - basert på feilaktig informasjon. I verste fall skaper man fordommer til andre mennesker som man skal slite med å bli kvitt. Man lærte det jo tross alt på skolen. Det gir heller ikke barn og ungdom frihet til selv å velge.

Så til fakta. For hvor har man alt dette fra? Hva ligger i bakhodet når man ukritisk legger stoffet fram på denne måten?

For det første må man slutte å bruke «religion» som et samlebegrep. Hvilken religion snakker man om? Snakker man om noen, eller om alle? Religionene har dypt forskjellige holdninger til, og meninger om, både Gud, livet, verden, mennesket og vitenskapen. Vesten, hvor den moderne naturvitenskapen oppsto, har vært preget av kristendommen i 2000 år. Så det er kanskje naturlig at man her snakker om den, men da bør det være tydelig.

Uansett er sannheten omtrent det motsatte av hva som hevdes her. Nettopp fordi man i den greske antikken klarte å tenke seg vekk fra troen på naturguder fordi man så det som rasjonelt med én stor Gud, begynte man å se etter lover i naturen. Siden Kirken stod i denne tradisjonen  bidro den i stor grad til utviklingen av det vi i dag kaller naturvitenskap. Troen på at Gud stod bak naturen og hadde skapt lover og orden i den (naturlovene), gjorde det meningsfullt å undersøke disse nærmere.

Slik vitenskapshistorikere i dag understreker hindret ikke troen utviklingen, tvert i mot kunne den stimulere vitenskapelig nysgjerrighet. Vi ser ikke dette bare i middelalderen; Newton skrev mer om Gud enn om bevegelseslover. Han kalte Gud en Ingeniør. Kirken utviklet i middelalderen institusjoner som universitetene fra 1100-tallet. Kan man ikke lære barna dette også?

Vi trenger ikke stoppe der:

Med kristendommen kom for alvor tanken om individets verdi og troen på fremskritt. Ikke minst var troen på at vi levde i en rasjonell virkelighet stor, fordi den var skapt av en god Gud. Dermed tok vi vare på mye av den rasjonelle arven fra Hellas og videreutviklet den gjennom kristne briller. Selv om dette ikke alltid ble levd like godt ut i praksis alle steder, var grunntanken at slave og fri, kvinne og mann var like mye verdt - de var alle en i Kristus.

Denne type tanker ga drahjelp til at  demokratiet ble videreutviklet. Alle land vi ser på som suksessfulle i dag – er sterkt påvirket av slike kristne tanker.

Kirken har heller ikke forfulgt vitenskapsmenn. Kan dere nevne ett navn på en vitenskapsmann kirken har tatt livet av? Ikke jeg heller.

Mange synes likevel å tro at dette var tilfelle med for eksempel Galileo Galilei – at kirken med Bibelen i hånd slo ned på læren hans, og deretter torturerte og drepte ham. Det er en fastgrodd myte. Man trenger ikke lese mye i kildene for å se at dette ikke dreide se om religion mot vitenskap, men om to vitenskapelige skoleretninger som sto mot hverandre. Den gamle skoleretningen allierte seg med pavekirken. Galileo ble verken torturert, fengslet eller drept - han fikk husarrest og det først da han var langt oppe i årene. Først i storhertugens villa og senere i erkebiskopens palass i Siena. Deretter flyttet han tilbake til sin egen gård og senere til sitt eget hjem i Firenze, hvor han bodde resten av livet.

Hvorfor er dette så viktig?

Først og fremst er dette viktig fordi fakta er feil. Det burde være grunn nok i en lærebok, og noe man i skoleverket burde ta svært alvorlig. For meg, og mange andre, er dette også viktig fordi vi faktisk har en religiøs tro. Med slike gjentatte feilopplysninger, om samme tema, så former man små barnehoder (dette er ikke eneste stedet det forekommer i pensum). Man sprer forutinntatte holdninger og fordommer basert på fakta-feil og myter. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er noe vi ikke trenger mer av i dag.

John Sylte

Prest og pappa

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt