John Sylte

Sokneprest
2    0

Skolebøker og fordommer

Når jeg ser hva læreboken Gaia 7 Naturfag legger frem som fakta i barneskolen blir jeg bekymret.

Publisert: 23. mar 2018 / 4072 visninger.

 Et eksempel er naturfagpensum i 6. klasse, hvor vi kan lese følgende om forholdet mellom religion og vitenskap: 

"Forklaringane til naturfilosofane hadde ikkje plass til gudar. Derfor vart mange av dei som trudde på ein eller fleire gudar, både fornærma og rasande. Gjennom historia har mange vitskapsfolk vorte fengsla og drepne for meiningane sine. Sjølv i dag synest nokre menneske at vitskapen spottar guden deira. Dei fleste forstår likevel at religionar ikkje kan gi svar på korleis verda verkar, men også at vitskapsfolk heller ikkje kan forske på gudar" (s. 108 i Gaia Naturfag, utgitt av Gyldendal Undervisning).

 Jeg kjente den i magen, og tenkte at det er sannelig ikke rart vi har fordommer i samfunnet vårt - vi lærer dem jo på skolen! Det er fornuftig og godt med et kritisk blikk, men dette lille stykket inneholder grove faktafeil. Dette er alvorlig når man gjennom en lærebok på skolen (som både lærere, foreldre og barn har tillit til) sår holdninger  - basert på feilaktig informasjon. I verste fall skaper man fordommer til andre mennesker som man skal slite med å bli kvitt. Man lærte det jo tross alt på skolen. Det gir heller ikke barn og ungdom frihet til selv å velge. 

 Så til fakta. For hvor har man alt dette fra? Hva ligger i bakhodet når man ukritisk legger stoffet fram på denne måten? 

 For det første må man slutte å bruke «religion» som et samlebegrep. Hvilken religion snakker man om? Snakker man om noen, eller om alle? Religionene har dypt forskjellige holdninger til, og meninger om, både Gud, livet, verden, mennesket og vitenskapen. Vesten, hvor den moderne naturvitenskapen oppsto, har vært preget av kristendommen i 2000 år. Så det er kanskje naturlig at man her snakker om den, men da bør det være tydelig.

 Uansett er sannheten omtrent det motsatte av hva som hevdes her. Nettopp fordi man i den greske antikken klarte å tenke seg vekk fra troen på naturguder fordi man så det som rasjonelt med én stor Gud, begynte man å se etter lover i naturen. Siden Kirken stod i denne tradisjonen  bidro den i stor grad til utviklingen av det vi i dag kaller naturvitenskap. Troen på at Gud stod bak naturen og hadde skapt lover og orden i den (naturlovene), gjorde det meningsfullt å undersøke disse nærmere. 

 Slik vitenskapshistorikere i dag understreker hindret ikke troen utviklingen, tvert i mot kunne den stimulere vitenskapelig nysgjerrighet. Vi ser ikke dette bare i middelalderen; Newton skrev mer om Gud enn om bevegelseslover. Han kalte Gud en Ingeniør. Kirken utviklet i middelalderen institusjoner som universitetene fra 1100-tallet. Kan man ikke lære barna dette også?

 Vi trenger ikke stoppe der: 

Med kristendommen kom for alvor tanken om individets verdi og troen på fremskritt. Ikke minst var troen på at vi levde i en rasjonell virkelighet stor, fordi den var skapt av en god Gud. Dermed tok vi vare på mye av den rasjonelle arven fra Hellas og videreutviklet den gjennom kristne briller. Selv om dette ikke alltid ble levd like godt ut i praksis alle steder, var grunntanken at slave og fri, kvinne og mann var like mye verdt - de var alle en i Kristus.

Denne type tanker ga drahjelp til at  demokratiet ble videreutviklet. Alle land vi ser på som suksessfulle i dag – er sterkt påvirket av slike kristne tanker.

 Kirken har heller ikke forfulgt vitenskapsmenn. Kan dere nevne ett navn på en vitenskapsmann kirken har tatt livet av? Ikke jeg heller.

 Mange synes likevel å tro at dette var tilfelle med for eksempel Galileo Galilei – at kirken med Bibelen i hånd slo ned på læren hans, og deretter torturerte og drepte ham. Det er en fastgrodd myte. Man trenger ikke lese mye i kildene for å se at dette ikke dreide se om religion mot vitenskap, men om to vitenskapelige skoleretninger som sto mot hverandre. Den gamle skoleretningen allierte seg med pavekirken. Galileo ble verken torturert, fengslet eller drept - han fikk husarrest og det først da han var langt oppe i årene. Først i storhertugens villa og senere i erkebiskopens palass i Siena. Deretter flyttet han tilbake til sin egen gård og senere til sitt eget hjem i Firenze, hvor han bodde resten av livet. 

 Hvorfor er dette så viktig?

Først og fremst er dette viktig fordi fakta er feil. Det burde være grunn nok i en lærebok, og noe man i skoleverket burde ta svært alvorlig. For meg, og mange andre, er dette også viktig fordi vi faktisk har en religiøs tro. Med slike gjentatte feilopplysninger, om samme tema, så former man små barnehoder (dette er ikke eneste stedet det forekommer i pensum). Man sprer forutinntatte holdninger og fordommer basert på fakta-feil og myter. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er noe vi ikke trenger mer av i dag.

 John Sylte

Prest og pappa

14 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #201

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Kvasinaturfag

Publisert 22 dager siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Lærebokforfatterne later til å inkludere kvasivitenskap i sin vitenskapsdefinisjon. Derav "forkvaklet".

Kvasivitenskap er ikke et skolefag.

Har du en mer presis dokumentasjon enn "later til" på at kvasivitenskap inkluderes i Gaia Naturfag sin vitenskapsdefinisjon?

1 liker  
Svar
Kommentar #202

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Sjølv i dag synest nokre menneske at vitskapen spottar guden deira.

Trenger skolebarn å lære den slags?

2 liker  
Svar
Kommentar #203

Are Karlsen

9 innlegg  3932 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Har du en mer presis dokumentasjon enn "later til" på at kvasivitenskap inkluderes i Gaia Naturfag sin vitenskapsdefinisjon?

Nix. Da må det først presiseres hva slags vitenskap som "spottar guden deira" og hvordan den presenteres.

3 liker  
Svar
Kommentar #204

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener humanetikk er et funksjonelt godt verdisyn, og vil argumentere ut fra hvordan samfunnet blir under et slikt verdisyn, ut fra hva som vi vet er virkelig, ut fra kunnskap om hvordan mennesker fungerer.

Andre kunne mene at man i humanisme netop ser bort fra de egenskaber ved mennesket, der er mindre attraktive for et godt samfund.

4 liker  
Svar
Kommentar #205

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
at noen religioner, når det undervises i fysikk, skal omtales annerledes enn andre?

Det vil komme naturligt, hvis fagets historie skal fortælles sandfærdigt. Der vil også være plads til andre religioner, men det vil fremgå at det var under kristendommen at faget fik luft under vingerne.

3 liker  
Svar
Kommentar #206

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

at universet er blitt til gjennom Big Bang - en vitenskapelig teori.

Det finnes også en teologisk teori om universets tilblivelse, men den har liten oppslutning, også blant kristne.

I begynnelsen..... osv.

Teologien var så langt forut for "vitenskapen" som det er mulig å komme - vi snakker om 13,7(?) milliarder år.

Velkommen etter, for å si det slik.

3 liker  
Svar
Kommentar #207

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Værdsættelse af religioner er og bliver en ideologiseret aktivitet.

I fysikundervisning er der ikke tale om at jeg mener man skal værdsætte religioner, men om at give den korrekte historiske oversigt.

Det er ikke-ideologisk.

At søge at skrive især kristendommen ud af den historie er kristendomsfjendsk ideologi.

4 liker  
Svar
Kommentar #208

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
postulerer både det ene og det andre om en rekke ting innenfor det fysiske domenet burde det være åpenbart at fysisken også kan uttale seg om religioners. 

Påstår kristendommen andet end at Verden er skabt ?

5 liker  
Svar
Kommentar #209

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Religonene, som som regel postulerer viten om de avige sannheter, kan ikke åpne for paradigmeskifter. (Gud er evig og uforsnderlig.)

Du kan se på kristendommens historiske udvikling at dette ikke er sandt.

2 liker  
Svar
Kommentar #210

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Men heldigvis, i den vestlige, frie, sekulære verden, ser vi hvordan den fjerde statsmakt og ytringsfriheten faktisk fungerer for å fokusere på og avsløre forsøk på misbruk av vitenskapen.

Jo da - klimaforskningen er bestemt ikke under politisk styring og MSM har været forbilledligt saglige og kritiske overfor de teorier og prognoser, politikerne har betstilt.

4 liker  
Svar
Kommentar #211

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Nei, det er ikke-etnosentrisk.

Publisert 22 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
At søge at skrive især kristendommen ud af den historie er kristendomsfjendsk ideologi.

Vi må ikke glemme tidlige vitenskapelige nyvinninger i Asia.

Vi må ikke glemme vitenskap innen jødisk kultur.

Vi må ikke glemme Aristoteles.

Vi må ikke glemme selverklærte agnostiske og ateistiske forskere

Men, som sunt er, når vi fokuserer på vitenskap, lar vi gjerne den enkelte vitenskapsmann religion i fred. Vitenskapen er internasjonal og univetsell - selv om den ikke er metafysisk.


2 liker  
Svar
Kommentar #212

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Men heldigvis, i den vestlige, frie, sekulære verden, ser vi hvordan den fjerde statsmakt og ytringsfriheten faktisk fungerer for å fokusere på og avsløre forsøk på misbruk av vitenskapen.

Den oppfattet jeg ikke med det samme - spøker du?

2 liker  
Svar
Kommentar #213

Christian Jebsen

2 innlegg  339 kommentarer

Hvis dette er din

Publisert 22 dager siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Du tar et forbehold, som egentlig bekrefter standpunktet: Har alltid eksistert.

måte å lese på skjønner jeg mer. La meg ta det i klartekst (og for min egen del) ;Jeg vet ikke med sikkerhet hvordan og på hvilken måte universet ble til med sikkerhet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #214

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 22 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Til og med mange kristne tror på Big Bang. De forstår at vitenskapen er bedre enn religion til å forklare hvordan verden fungerer. Det er tross alt vitenskapens domene.

Du har et underligt fortidigt syn på kristne generelt og tænker vist mest på de, der læser bogstaveligt.

Den katolske Kirke er da pavestolt (pun intended) af at en katolsk pater var med helt i fronten af udviklingen af den nu gældene teori om Universets skabelse og udvikling:

https://www.catholiceducation.org/en/science/faith-and-science/a-day-without-yesterday-georges-lemaitre-amp-the-big-bang.html

'A Day Without Yesterday': Georges Lemaitre & the Big BangMARK MIDBON

In January 1933, the Belgian mathematician and Catholic priest Georges Lemaitre traveled with Albert Einstein to California for a series of seminars. After the Belgian detailed his Big Bang theory, Einstein stood up applauded, and said, "This is the most beautiful and satisfactory explanation of creation to which I have ever listened."

Og ja, den får ikke for lidt med skryteriet, men det modsiger din idé om at Kirken er imod naturfag.

Vaticanet havde allerede i 1600-tallet et astronomisk observatorium.

6 liker  
Svar
Kommentar #215

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Langt ifra

Publisert 21 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du har et underligt fortidigt syn på kristne generelt og tænker vist mest på de, der læser bogstaveligt.

Det er ingen nyhet at også kristne og andre kirkens menn bruker vitenskapelig metode, heller enn teologi, når de prøver å beskrive verden.

1 liker  
Svar
Kommentar #216

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Som jeg har sagt før:

Publisert 21 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du kan se på kristendommens historiske udvikling at dette ikke er sandt.

De gudene klarer seg best som tilpasser seg sitt habitat. (Survival of the fittest)

Denne tilpasningsdyktigheten viser at den evige, uforanderlige Gud, også kan tilpasse seg menneskegitte vilkår.


2 liker  
Svar
Kommentar #217

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen nyhet at også kristne og andre kirkens menn bruker vitenskapelig metode, heller enn teologi, når de prøver å beskrive verden.

Genesis er en beskrivelse av den vitenskapelige metode - den første av dem alle. Mennesket oppfant den ikke, de lærte den av Mesteren.

Ateisme er ingenting mer enn glemsomhet av ens opprinnelse og kunnskapens kilde, derfor virker det som om vitenskapen tilhører ateismen. Guddommelige sannheter byttet ut med observerbare og testbare teorier - vips, forsvant Gud ut av vitenskapen og religionen ble vitenskapens fiende. 

Så Gud er glemt, men påminnet som et forstyrrende element av religiøse blindebukker, i søken etter sannheten - som ikke finnes. Den ligger der foran og drar oss nysgjerrig i dens retning, bare Gud ser å komme seg unna, slik at vi kan se den klart og tydelig. Men den viker stadig lenger og lenger bort og ut - la oss lage en rakett! (Det forlengede Babels tårn.)

Heldigvis har vi den sekulære oasen i denne ørkenen av ignoranter - takk Gud for det!

1 liker  
Svar
Kommentar #218

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Akkurat!

Publisert 21 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.

Der drøftes netop ikke noget. Forestillingerne sniges ind i eleverne med ikke-drøftende, konstaterende retorik - historisk- og idérevisionistisk retorik.

Man kunne udmærket tage op om fysikken har fuldt overblik og hvad mulighederne er for at få det og hvad det egentlig betyder.

En videnskabens idéhistorie kunne også være på sin plads - og her kunne man på en saglig måde komme ind på vekselvirkningen mellem kristendom og empirisk videnskab.

Akkurat! Men det skjer altså ikke, for hensikten er ikke opplæring i sannhet, men indoktrinering i ideologi!

3 liker  
Svar
Kommentar #219

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Empiri

Publisert 21 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ateisme er ingenting mer enn glemsomhet av ens opprinnelse og kunnskapens kilde, derfor virker det som om vitenskapen tilhører ateismen. Guddommelige sannheter byttet ut med observerbare og testbare teorier - vips, forsvant Gud ut av vitenskapen og religionen ble vitenskapens fiende. 

Vi har, og har hatt, mange store religiøse vitenskapsmenn.

Og det de har felles, er at de forstår at i vitenskapen forholder man seg til "observerbare og testbare teorier".

3 liker  
Svar
Kommentar #220

Stefan Bonkowski

0 innlegg  460 kommentarer

Sannheter

Publisert 21 dager siden

"Guddommelige sannheter byttet ut med observerbare og testbare teorier - vips, forsvant Gud ut av vitenskapen og religionen ble vitenskapens fiende."


Den postulerte påstanden om at gud står bak et uforklarlig vitenskapelig fenomen .Er kun gyldig til vitenskapen finner dette svaret eller forklaringen.Dette har pågått i alle tider ,også den dag i dag.

Da må en tilbake å tolke bibelske sannheter på nytt,for å få dette til å stemme med dagens vitenskapelige forklaringer.

Gud som forklaring i vitenskapen, blir altså mindre og mindre.

Det er vel her denne såkalte "fiendskapen" mellom vitenskap og religion ligger.



Svar
Kommentar #221

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Repetition...

Publisert 21 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Vi må ikke glemme tidlige vitenskapelige nyvinninger i Asia.

Vi må ikke glemme vitenskap innen jødisk kultur.

Vi må ikke glemme Aristoteles.

Vi må ikke glemme selverklærte agnostiske og ateistiske forskere

Men, som sunt er, når vi fokuserer på vitenskap, lar vi gjerne den enkelte vitenskapsmann religion i fred. Vitenskapen er internasjonal og univetsell - selv om den ikke er metafysisk.

Jeg mener at have sagt klart at andre civilisationers frembringelser skal være med i en 'naturfagenes historie' - det omfatter også aztekernes astronomi og Stonehenge og meget andet interessant - ikke mindst Indus- eller den hinduistiske civilisation  har jo bidraget med nullet og dermed positionstalsystemer, der igen er en forudsætning for større beregninger.

Det var altså bare først med kristendommen at man for alvor kom fra start og det kan hænge sammen med, hvad jeg skrev i en tidligere kommentar:

Det var nyt for mig at der er så gamle jødiske forgængere for BB-teorien, men jeg har godt fået med mig at jødedom og kristendom adskiller sig fra de fleste religioner ved at være lineær i modsætning til det almindeligere cirkulære.

Der er en begyndelse og der er en ende - Verden er en éngangsforeteelse.

Dette lineære ligger også under fremskridts- og fremtidsoptimismen, der også er ret enestående - og jo farlig, hvis man overdriver, men også er en grund til at vi har udviklet meget.

Videnskaben er ikke international - den er vestlig og kristen om man vil. Andre driver med den i det omfang, de er påvirkede af Vesten. Den pakistanske fysiker og debattør Pervez Hoodbhoy har peget på at det er et problem for muslimske fysikere at de strengt taget skal rundt - om Allah vil, så springer elektronen til det næste kvanteniveau (det er gudsbilledet, der er på spil) - og både i Sydafrika og andre steder er bl.a. sorte trætte af at lære om dead white males tanker og forlanger at få 'black math'.

Så den er universel på samme måde som Menneskerettigehederne - det er noget vi mener og synes ud fra vores præmisser, men ikke alle er enige.

4 liker  
Svar
Kommentar #222

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Stefan Bonkowski. Gå til den siterte teksten.
Det er vel her denne såkalte "fiendskapen" mellom vitenskap og religion ligger.

Hei Stefan, den såkalte fiendskapen er jo kunstig. Gud som skaper fremmer alt hva vitenskap angår - bare det det er sant. Det er oss mennesker som har behov for å markere posisjoner og prestisje som søker eiendomsforhold over sannheten, som ikke kan eies av andre enn Gud selv.

3 liker  
Svar
Kommentar #223

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Ja,

Publisert 21 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Så den er universel på samme måde som Menneskerettigehederne - det er noget vi mener og synes ud fra vores præmisser, men ikke alle er enige.

som du selv skriver:

Videnskaben er ikke international - den er vestlig og kristen om man vil. 

Svar
Kommentar #224

Gjermund Frøland

10 innlegg  5726 kommentarer

Look to Japan!

Publisert 21 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Videnskaben er ikke international - den er vestlig og kristen om man vil. Andre driver med den i det omfang, de er påvirkede af Vesten.

Et tradisjonelt isolasjonistosk land som ligger helt i tet i naturvitenskapene.

Men, som tidligere nevnt: Det tenkende subjekt legger sine egne premisser for hvem som er i tet i vitenskapen. Vi har gjerne en religiøs og en etnosentrisk horisont når vi foretar disse vurderingene.

1 liker  
Svar
Kommentar #225

Søren Ferling

0 innlegg  4853 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Ja, Japan er en interessant variation i et ellers ret ensartet billede. Det er et land som har lavet en anden kombination end de fleste andre, derved at de i høj grad har taget vestlig civilisation til sig - også før de blev tvunget et stykke ad den vej efter nederlaget i Krigen og samtidig har opretholdt centrale dele af egen civilisation og bemærkelsesværdigt afvist at etnisk opblanding skulle være et positivt fænomen - og følgelig afvist det på en måde, som man i Vesten siger at man ikke kan efter de konventioner, som både de og vi har underlagt os.

Videnskabeligt startede de med at kopiere, som også andre i fjernøsten, men langsomt kom de på højde med vestens produkter og udkonkurrerede dem og indenfor ren forskning er de også kommet godt med - f.eks. med blåt LED-lys som er forudsætningen for vores nye lyskilder.

2 liker  
Svar
Kommentar #226

Stefan Bonkowski

0 innlegg  460 kommentarer

Veldig enkelt

Publisert 21 dager siden

å ty til argumentet at en eller annen  gud står for alt innenfor vitenskapen,da en slik gud ikke kan bevises vitenskapelig.

Finnes det en eneste antydning til at din eller andre religioners gud har en finger med i spillet når det gjelder vitenskap og naturlovene vi kjenner til?

Det er som forskjellen på Newton og LaPlace. 

Newton:
Gravitasjon kan sette planeter i bevegelse, men uten den guddommelige kraften, kan den aldri sette dem inn i en slik sirkulasjonsbevegelse som de har om solen.


LaPlace:

Napoleon: Du har skrevet denne store boken på uten å nevne forfatteren av universet.(gud)

 Laplace: jeg hadde ikke behov for den hypotesen.


Svar
Kommentar #227

Tore Olsen

17 innlegg  4181 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Stefan Bonkowski. Gå til den siterte teksten.
 Laplace: jeg hadde ikke behov for den hypotesen.

Ok, såfremt det er sant

Svar
Kommentar #228

Stefan Bonkowski

0 innlegg  460 kommentarer

Så langt

Publisert 21 dager siden

ser det virkelig ut som om LaPlace`s påstand er den rette.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
1 minutt siden / 622 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
2 minutter siden / 216 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
29 minutter siden / 9123 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
34 minutter siden / 124 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
41 minutter siden / 450 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 124 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 450 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 9123 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når «snarveien» er lengst
rundt 2 timer siden / 227 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 450 visninger
Les flere