Verdidebatt

Ned med Jesus, opp med Kinas nye diktator

Kristne i landsbyar Kina fekk klar beskjed frå lokale tenestemenn: «Jesus kan ikkje frelsa dykk, det kan derimot president Xi Jin Ping».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tusenvis av menneske i kinesiske landsbyar søraust i Kina fekk klar beskjed då dei vart bedne om å fjerna bilete av Jesus og erstatta dei med bilete av president Xi Jinping.

«Jesus Kristus kan ikkje dra dykk ut av fattigdom eller lækje sjukdommane dykkar, men det kan det kinesiske kommunistpartiet, så ta ned Jesus-bileta og heng opp eit pent bilete av president Xi Jinping i staden.»

Lokale tenestemenn kom med beskjeden. Dette er eitt av fleire teikn på ein veksande personkult rundt president Xi Jinping. Det er Washington Post som fortel historia.

Ifølgje sosiale media i Yugan i Jiangxi-provinsen hadde innbyggjarane «frivillig» fjerna 624 bilete av kristne motiv og erstatta dei med 453 bilete av president Xi. Rett nok er dette førebels i liten skala, men det minner om den personkulten som ble bygt rundt Mao Zedong, den første, mektige kommunistleiaren i Kina, melder avisa. Vesten ser ikkje ut til å bry seg.

På livstid
Det kom urovekkjande meldingar frå Kina før folkekongressen som no er avslutta. Kinas president Xi Jinping som lenge har bygt seg opp som den sterke mannen, kan bli sitjande på ubestemt tid. Sentralkomiteen i kommunistpartiet har fjerna regelen om at ein president ikkje kan sitja meir enn ti år. Folkekongressen strødde sand på dette.

Men med den forsterka maktposisjonen Xi Jinping alt har skaffa seg etter at han overtok i 2013, er det liten grunn til å tru at forslaget blir nedstemt. Xi Jinping har bygt seg opp – og sentralisert makt. «Kina er ikke bare et diktatur, men et totalitært diktatur», seier professor Stein Ringen til Aftenposten. Han skreiv boka «Det perfekte diktatur – Kina i dag», og i vinter har han kasta atterhalda om kva slags maktsystem Xi Jinping byggjer opp.

Sprengde kyrkje
Ei av følgjene er den tydelege innstramminga for truande som ikkje innordnar seg statskontroll. 1. februar tok ei revidert religionslov til å gjelda. I opptakten jamna kinesisk politi to kyrkjer som ikkje var registrerte og statskontrollerte. Eit videoopptak viser korleis politiet med dynamitt og tunge maskiner la kyrkja Golden Lampstand (Den gylne lysestake) i Linfen i Shanxi-provinsen i grus i januar. Dette var ei kyrkje for innpå 50 000 menneske.

Leiarar for fleire uregistrerte kristne grupper er blitt utsette for opptil 20 timar lange avhøyr, og mange kyrkjer har fått påbod om å bytta ut kross-symbolet med det kinesiske flagget, melder organisasjonen China Aid.

Den nye tilstramminga har også ramma buddhistar. Larung Gar, verdas største tibetansk-buddhistiske lærestad er no tvangsunderlagt statskontroll, melder telegrambyrået AFP. Alle som bur der eller gjestar staden skal registrerast, og statsmaskineriet har sendt inn agentar for å halda oppsyn.

Døydde ikkje
Verken religion generelt eller kristendommen døydde med kommunismen. Kommuniststyret i Kina godtok på 50-talet ei kyrkje som var statskontrollert og utan band til aktørar i andre land. Tre-sjølv-kyrkja skulle vera ei nasjonal, patriotisk rørsle, underlagt statens kontor for religiøse saker. «Tre sjølv» dekte orda sjølvstyrt, sjølvforsørgjande og sjølvutbreidd, og i det kinesiske namnet var ordet «kyrkje» erstatta av «rørsle». Under den blodige Kulturrevolusjonen frå 1966 blei Tre-sjølv-kyrkja forboden. Mange kristne hamna i fengsel.

Ny opning
Etter Kulturrevolusjonen kunne kristne igjen samla seg i eigne gudshus, underlagt kontroll. Tre-sjølv-kyrkja kom tilbake på slutten av 70-talet. Og på 90-talet opna dessutan eit stort bibeltrykkeri i Nanjing, som vart senter for spreiing av mange titals millionar biblar i Kina i eit ope samarbeid med styresmaktene. Det var nye tider i Kommunist-Kina.

Men det store fleirtalet av kinesiske kristne samlast ikkje hos Tre-sjølv-kyrkja. Dei reknar denne kyrkja som reiskap for styresmaktene. Difor har det vakse fram svært mange små og større huskyrkjer. Den sterke veksten har skapt uro i kommuniststyret.

I 2005 fekk landet ei ny religionslov som mellom anna gav trussamfunn rett til å klaga si sak inn for rettsvesenet. Dette var i opptakten til OL i Beijing i 2008, og styresmaktene hevda at lova var eit framsteg for religionsfridommen. Men frå kristne, buddhistar og andre kom det meldingar om lokale overgrep. Og Human Rights Watch slo i ein rapport i 2006 fast at situasjonen ikkje var blitt betre – det skjedde både fengsling av religiøse leiarar og stenging av gudshus. Men situasjonen har variert frå provins til provins.

Ulike vestlege – og norske – misjonsorganisasjonar har gjennom åra funne gode måtar å arbeida på både inne i Kina og i møte med kinesarar utanfor landegrensene, til dømes på senteret som Tao Fung Shan som Areopagos driv i Hong Kong.  Det er viktig å finna ulike kanalar inn i autoritære og totalitære land. Det er ein viktig lærdom frå tida med Jernteppet.

 Ekstremisme?

Dei nye reguleringane frå 1. februar i år er ei tilstramming av den kinesiske 2005-lova. Lova skal «slå ned på det ulovlege, blokkere for ekstremisme, hindra infiltrering og angripa kriminalitet», heiter det i reguleringa som vart vedteken i fjor haust.

Kyrkja Golden lampstand blei sprengt fordi ho ifølgje politiet ikkje hadde papira i orden. Kva trussel mot den nasjonale tryggleiken denne kyrkja utgjorde, er ikkje lett  sjå. Ekstremisme-omgrepet er så vidt og breitt som det passar ein moderne diktator. Det er uroa for forsterka press mot kristne.

 Gummisålar

Nett den dagen den reviderte religionslova blei sett ut i livet, gjesta den britiske statsministeren Theresa May Kina. Men ho var oppteken av handel og ikkje menneskerettar. Kina rosa, ifølgje statskontrollerte kinesiske media, ei «pragmatisk» May. Mektige Kina får vestlege land til å dempa kritikken eller rett og slett gå utanom

Medan Xi Jinping strammar til det totalitære diktaturet, går Vesten på gummisålar. Så mykje for menneskerettar og religionsfridom, 70 år etter at FN vedtok Menneskerettsfråsegna. Det er skamfullt.

(Dette er ein oppdatert versjon av ein kronikk som først blei publisert i Stavanger Aftenblad 6. mars.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt