Torbjørn Greipsland

90    143

Veldig in i populismens tid å påstå seksuelt forhold Maria Magdalena og Jesus

Kildekamp om Maria Magdalena. Populærkulturen omfavner alternative evangelier for å fortelle om Maria Magdalena, heter det i tittel og i ingress på en større artikkel i VL 22.3

Publisert: 23. mar 2018 / 294 visninger.

 

Hollywood-produksjonen Maria Magdalena har gjort artikkelen aktuell. Det samme har Da Vinci-koden. Om Dan Browns Da Vinci-koden kunne mye ha vært sagt. VL nevner at den grunnleggende sett er en populærroman, «full av fakta og fiksjon». Fiksjon ja, men problemet er at slett ikke alt som boken sier skal være fakta, er fakta. Professor Oskar Skarsaune som har skrevet boken «Den ukjente Jesus», sier ingen sentrale påstander blir stående som sanne, heller ikke den om at keiser Konstantin brente evangelieskrifter som så på Jesus som bare menneske.

Hvem som VL velger ut som intervjuobjekter, er naturlig nok viktig for artikkelens innhold og konklusjon.

Om hvorfor Maria Magdalena er aktuell, svarer professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Einar Thomassen, følgende:

        " Fordi hun gir kvinnen et ansikt i disippelskaren. Men også fordi vi synes det er spennende, dette med at hun skal ha hatt et forhold til Jesus."

Skjønner godt det er spennende for både menn og kvinner. Og hans uttalelse er ganske kategorisk – at hun skal ha hatt et forhold til Jesus.

      Og med forhold menes ganske klart noe annet enn et vanlig vennskap i disippelflokken, nemlig et seksuelt forhold slik det lenger nede i artikkelen nevnes i forbindelse med filmen Da Vinci-koden. Sterk påstand fra en professor uten at faktagrunnlag antydes.

      Idehistoriker og forlagsredaktør Kristin Brandtsegg Johansen har Vårt Land valgt ut som ett av intervjuobjektene. Hun har skrevet bok med en megetsigende tittel som lyser mot oss, «Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket», utgitt på Aschehoug.

      Tittelen idehistoriker er sikkert riktig. Og en historiker kan skrive faghistorie så vel som fiksjon. For det er det siste jeg synes boken hennes er mer enn en faktabok selv om den er katalogisert som faglitteratur av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening.

      Tittelen sier klart noe i tråd med det professor Thomassen nevner – Maria Magdalena, disippelen Jesus elsket. Og når det står disippelen i entall, Jesus hadde som kjent flere, så innebærer forholdet noe mer enn et vennskap.

      Men for dem som så boken og den fristende tittelen og kjøpte den fordi de tolket dette som at nå vil Brandtsegg Johansen la oss få lese om et seksuelt forhold mellom Maria og Jesus, blir skuffet. Hun har ingen fakta – ingen -  som støtter opp om tittelen.

      Får vi andre fakta i boken hennes? At Maria Magdalena får oppmerksomhet, er meget bra. Hun fortjener det.

Men da er det viktig at vi får et mest mulig sannferdig bilde av henne.

            Boken til Kristin Brandtsegg Johansen ble anmeldt i Prosa nr.  6-2014 av daværende redaksjonssekretær i samme tidsskrift, Kristin Gjerpe.

Gjerpe siterer fra boken der det står dette om Maria Magdalena og Jesus: ”Hun er den første som forstod at han var oppstått, den første som fikk møte ham, og den første som fikk i oppdrag å formulere kristendommens største begivenhet.”

            De to siste påstandene er riktige, men neppe den første, selv om også Gjerpe gjentar den, «Hun er det første vitne til gravens tomhet ...”

            Det er ikke helt enkelt å få tak i alt som skjedde denne dagen. Aller vanskeligst er tidsrekkefølgen i det som skjedde både med Maria Magdalena og disiplene.

            Men det bør helt klart nevnes i en fagbok at det svært sannsynlig var vaktmannskapet ved graven som først fikk oppleve at graven var tom (Matt 28,11-15).

            Maria Magdalena løp ifølge Johannes 20,1-2 av sted fra graven og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: ”De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” Da tror Maria Magdalena fortsatt at Jesus er DØD. Deretter springer Peter og den andre disippelen, som uten tvil var Johannes, til graven.  De så likklærne ligge der, og svetteduken som hadde vært på hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen, Johannes, inn. Han ”så og trodde”.

            Hvorfor trodde han? Svært sannsynlig fordi han skjønte Jesus hadde "gått" rett gjennom likklærne uten at de ble tatt av han (Jfr. Boken ”Torino-kledet – der tro og vitenskap møtes” av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik). Fordi Johannes trodde på grunnlag av det han så i graven, uten å møte Jesus, er det viktig at det kommer fram. Og da var han nok den første i disippelflokken som trodde på Jesu oppstandelse.

            Når det gjelder det bibelske uttrykket ”den disippel som Jesus elsket”, brukt om disippelen Johannes, har vi ofte sett at flere tar det som uttrykk for et intimt forhold mellom Jesus og Johannes. Men det er verd å notere seg det som Jan Rantrud ved Norsk Lærerakademi, sa i et intervju med Kristelig Pressekontor:   ”Det er et uttrykk vi vil misforstå hvis vi bare leser sentimentalitet og følelser inn i det. På Jesu og apostlenes eget språk betyr det akkurat det samme som et annet uttrykk som er brukt om Johannes: Han som lente seg opp mot Jesu bryst. Det betyr han som hadde sin plass ved Jesu høyre side ved bordet. Den som hadde denne plassen hos en mester, ble kalt HaJEDID, som kan oversettes med Den elskede. En jødisk rabbi valgte ut den som var flinkest til å gjengi mesterens ord feilfritt til denne plassen. Blant Jesu disipler var dette Johannes. Han var nærmest Jesu munn ved alle måltider, og hørte bedre enn noen annen hva som ble sagt.”

            At Maria Magdalena var den første som fikk MØTE Jesus etter oppstandelsen, forteller Bibelen klart, Mark 16,9. Det var et møte som forandret ikke bare den dagen, men hennes liv. Og det skal vi med glede minnes henne for, også oppdraget Jesus ga henne..

Gjerpe nevner i anmeldelsen at hun under lesningen kunne ha ønsket seg en mer forskningsbasert og nøktern fremstilling. Jeg er enig i det slik allerede nevnt. Man kan gjerne spørre: Er dette en skjønnlitterær historisk roman, eller forskningsbasert faglitteratur?

            I boken leser vi: ”14. februar 2009 ble et uknuselig glasskrin med en beinbit av Maria Magdalena fraktet til USA og sendt rundt i flere katolske menigheter.”  Mener Kristin Brandtsegg Johansen dette er faktum, at en beinbit av Maria Magdalena lå inni? Hvis hun mener det hun skriver, ja, da stusser jeg på at Vårt Land velger henne som kommentator om Maria Magdalena.

            Å bli kjent med Maria Magdalena er absolutt å anbefale. Inntil videre vil jeg anbefale Bibelens beretning.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjellrun Marie Sonefeldt

196 innlegg  1472 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

I  Matt 19:20 star det:" For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til  ekteskap,andre fordi mennekser har gjort dem uskikket til det,men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld.Den som kan.la han ta det til seg."

Svar
Kommentar #2

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2053 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Hva har dette med den såkalte "populismen" å gjøre?

Svar
Kommentar #3

Torbjørn Greipsland

90 innlegg  143 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Takk for kommentarer. Som Aasvestad godt vet, kommer populær(kultur), brukt i ingressen av Vårt Land, og populisme, brukt av meg bare i tittelen, fra samme ord, populus, folk. Dermed er det lett å trekke en linje mellom begge to, selv om den betydning leserne legger i dem, kan variere noe.

Svar
Kommentar #4

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2053 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg har aldri sett ordet "populisme" bli brukt om noe annet enn politikk. Og selv der mener jeg det er et problematisk begrep fordi det ikke har noen klar definisjon.

Svar
Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

90 innlegg  143 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg mener fortsatt uttrykket populismens tid (tidsalder) i tittelen er passende til saken. Men leserne må jo ikke stoppe med tittelen som aldri sier nok. Budskapet i VL-artikkelen er jo at det påstås og påstås at   Jesus og Maria Magdalena hadde et seksuelt forhold uten at man klarer å legge fram fakta. Men som professor Thomassen sa, det er så "spennende".  Spenning må man ha. Og krim. Jeg anbefaler heller "Linkledet i Torino - et tegn for vår tid" som påskelektyre.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
14 minutter siden / 14555 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
19 minutter siden / 1144 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
23 minutter siden / 1144 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2285 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Gud i matematikken - Del V av ?
rundt 1 time siden / 178 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14555 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2285 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2285 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 1 time siden / 1144 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 2 timer siden / 1144 visninger
Sveinung Svendsen kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
rundt 2 timer siden / 1828 visninger
Les flere