Torbjørn Greipsland

101

Veldig in i populismens tid å påstå seksuelt forhold Maria Magdalena og Jesus

Kildekamp om Maria Magdalena. Populærkulturen omfavner alternative evangelier for å fortelle om Maria Magdalena, heter det i tittel og i ingress på en større artikkel i VL 22.3

Publisert: 23. mar 2018 / 298 visninger.

 

Hollywood-produksjonen Maria Magdalena har gjort artikkelen aktuell. Det samme har Da Vinci-koden. Om Dan Browns Da Vinci-koden kunne mye ha vært sagt. VL nevner at den grunnleggende sett er en populærroman, «full av fakta og fiksjon». Fiksjon ja, men problemet er at slett ikke alt som boken sier skal være fakta, er fakta. Professor Oskar Skarsaune som har skrevet boken «Den ukjente Jesus», sier ingen sentrale påstander blir stående som sanne, heller ikke den om at keiser Konstantin brente evangelieskrifter som så på Jesus som bare menneske.

Hvem som VL velger ut som intervjuobjekter, er naturlig nok viktig for artikkelens innhold og konklusjon.

Om hvorfor Maria Magdalena er aktuell, svarer professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Einar Thomassen, følgende:

        " Fordi hun gir kvinnen et ansikt i disippelskaren. Men også fordi vi synes det er spennende, dette med at hun skal ha hatt et forhold til Jesus."

Skjønner godt det er spennende for både menn og kvinner. Og hans uttalelse er ganske kategorisk – at hun skal ha hatt et forhold til Jesus.

      Og med forhold menes ganske klart noe annet enn et vanlig vennskap i disippelflokken, nemlig et seksuelt forhold slik det lenger nede i artikkelen nevnes i forbindelse med filmen Da Vinci-koden. Sterk påstand fra en professor uten at faktagrunnlag antydes.

      Idehistoriker og forlagsredaktør Kristin Brandtsegg Johansen har Vårt Land valgt ut som ett av intervjuobjektene. Hun har skrevet bok med en megetsigende tittel som lyser mot oss, «Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket», utgitt på Aschehoug.

      Tittelen idehistoriker er sikkert riktig. Og en historiker kan skrive faghistorie så vel som fiksjon. For det er det siste jeg synes boken hennes er mer enn en faktabok selv om den er katalogisert som faglitteratur av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening.

      Tittelen sier klart noe i tråd med det professor Thomassen nevner – Maria Magdalena, disippelen Jesus elsket. Og når det står disippelen i entall, Jesus hadde som kjent flere, så innebærer forholdet noe mer enn et vennskap.

      Men for dem som så boken og den fristende tittelen og kjøpte den fordi de tolket dette som at nå vil Brandtsegg Johansen la oss få lese om et seksuelt forhold mellom Maria og Jesus, blir skuffet. Hun har ingen fakta – ingen -  som støtter opp om tittelen.

      Får vi andre fakta i boken hennes? At Maria Magdalena får oppmerksomhet, er meget bra. Hun fortjener det.

Men da er det viktig at vi får et mest mulig sannferdig bilde av henne.

            Boken til Kristin Brandtsegg Johansen ble anmeldt i Prosa nr.  6-2014 av daværende redaksjonssekretær i samme tidsskrift, Kristin Gjerpe.

Gjerpe siterer fra boken der det står dette om Maria Magdalena og Jesus: ”Hun er den første som forstod at han var oppstått, den første som fikk møte ham, og den første som fikk i oppdrag å formulere kristendommens største begivenhet.”

            De to siste påstandene er riktige, men neppe den første, selv om også Gjerpe gjentar den, «Hun er det første vitne til gravens tomhet ...”

            Det er ikke helt enkelt å få tak i alt som skjedde denne dagen. Aller vanskeligst er tidsrekkefølgen i det som skjedde både med Maria Magdalena og disiplene.

            Men det bør helt klart nevnes i en fagbok at det svært sannsynlig var vaktmannskapet ved graven som først fikk oppleve at graven var tom (Matt 28,11-15).

            Maria Magdalena løp ifølge Johannes 20,1-2 av sted fra graven og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: ”De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” Da tror Maria Magdalena fortsatt at Jesus er DØD. Deretter springer Peter og den andre disippelen, som uten tvil var Johannes, til graven.  De så likklærne ligge der, og svetteduken som hadde vært på hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen, Johannes, inn. Han ”så og trodde”.

            Hvorfor trodde han? Svært sannsynlig fordi han skjønte Jesus hadde "gått" rett gjennom likklærne uten at de ble tatt av han (Jfr. Boken ”Torino-kledet – der tro og vitenskap møtes” av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik). Fordi Johannes trodde på grunnlag av det han så i graven, uten å møte Jesus, er det viktig at det kommer fram. Og da var han nok den første i disippelflokken som trodde på Jesu oppstandelse.

            Når det gjelder det bibelske uttrykket ”den disippel som Jesus elsket”, brukt om disippelen Johannes, har vi ofte sett at flere tar det som uttrykk for et intimt forhold mellom Jesus og Johannes. Men det er verd å notere seg det som Jan Rantrud ved Norsk Lærerakademi, sa i et intervju med Kristelig Pressekontor:   ”Det er et uttrykk vi vil misforstå hvis vi bare leser sentimentalitet og følelser inn i det. På Jesu og apostlenes eget språk betyr det akkurat det samme som et annet uttrykk som er brukt om Johannes: Han som lente seg opp mot Jesu bryst. Det betyr han som hadde sin plass ved Jesu høyre side ved bordet. Den som hadde denne plassen hos en mester, ble kalt HaJEDID, som kan oversettes med Den elskede. En jødisk rabbi valgte ut den som var flinkest til å gjengi mesterens ord feilfritt til denne plassen. Blant Jesu disipler var dette Johannes. Han var nærmest Jesu munn ved alle måltider, og hørte bedre enn noen annen hva som ble sagt.”

            At Maria Magdalena var den første som fikk MØTE Jesus etter oppstandelsen, forteller Bibelen klart, Mark 16,9. Det var et møte som forandret ikke bare den dagen, men hennes liv. Og det skal vi med glede minnes henne for, også oppdraget Jesus ga henne..

Gjerpe nevner i anmeldelsen at hun under lesningen kunne ha ønsket seg en mer forskningsbasert og nøktern fremstilling. Jeg er enig i det slik allerede nevnt. Man kan gjerne spørre: Er dette en skjønnlitterær historisk roman, eller forskningsbasert faglitteratur?

            I boken leser vi: ”14. februar 2009 ble et uknuselig glasskrin med en beinbit av Maria Magdalena fraktet til USA og sendt rundt i flere katolske menigheter.”  Mener Kristin Brandtsegg Johansen dette er faktum, at en beinbit av Maria Magdalena lå inni? Hvis hun mener det hun skriver, ja, da stusser jeg på at Vårt Land velger henne som kommentator om Maria Magdalena.

            Å bli kjent med Maria Magdalena er absolutt å anbefale. Inntil videre vil jeg anbefale Bibelens beretning.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjellrun Marie Sonefeldt

222 innlegg  1504 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

I  Matt 19:20 star det:" For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til  ekteskap,andre fordi mennekser har gjort dem uskikket til det,men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld.Den som kan.la han ta det til seg."

Kommentar #2

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Hva har dette med den såkalte "populismen" å gjøre?

Kommentar #3

Torbjørn Greipsland

101 innlegg  177 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Takk for kommentarer. Som Aasvestad godt vet, kommer populær(kultur), brukt i ingressen av Vårt Land, og populisme, brukt av meg bare i tittelen, fra samme ord, populus, folk. Dermed er det lett å trekke en linje mellom begge to, selv om den betydning leserne legger i dem, kan variere noe.

Kommentar #4

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Jeg har aldri sett ordet "populisme" bli brukt om noe annet enn politikk. Og selv der mener jeg det er et problematisk begrep fordi det ikke har noen klar definisjon.

Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

101 innlegg  177 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Jeg mener fortsatt uttrykket populismens tid (tidsalder) i tittelen er passende til saken. Men leserne må jo ikke stoppe med tittelen som aldri sier nok. Budskapet i VL-artikkelen er jo at det påstås og påstås at   Jesus og Maria Magdalena hadde et seksuelt forhold uten at man klarer å legge fram fakta. Men som professor Thomassen sa, det er så "spennende".  Spenning må man ha. Og krim. Jeg anbefaler heller "Linkledet i Torino - et tegn for vår tid" som påskelektyre.

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 128 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 82 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 115 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 175 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 21 timer siden / 455 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 386 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 948 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82169 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44631 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28874 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22497 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22085 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 115 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 175 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 386 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3094 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 162 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 423 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 128 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 82 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 74 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 115 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 175 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 21 timer siden / 455 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 386 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 948 visninger
Les flere