Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Ut med et klynk

De første tegnene på demokratiets ende er små og tilforlatelige. Desto større grunn til å ta dem på alvor.

Publisert: 22. mar 2018 / 1928 visninger.

DET SIES AT noe av det fineste med den norske konsensuskulturen er at alle politikerne kan spleise på en taxi når de er ferdig med å krangle i tv-studio. De to siste ukene har denne forbrødringen i baksetet blitt litt vanskeligere å se for seg. Det er som om det har sneket seg en gift inn i ligningen, en bitterhet som ikke var der tidligere.

Visst kunne Kåre og Gro ryke i tottene på hverandre, men ikke desto mindre møttes de i en felles forståelse for spillereglenes nødvendighet. Og om det så var, ville begge gått med på at også den andre ville landets beste. De var bare uenige om veien dit.

 

En katastrofe. Listhaugs avskjedstale, som begynte med en henvisning til all ondskapen hun hadde bevitnet den siste uken, representerer sånn sett noe helt nytt. Når hun advarer mot Jonas Gahr Støre, er det ikke metodene hans hun advarer mot. Det hun advarer mot er målet hans: «Jonas Gahr Støre har tydeligvis til hensikt å kneble ytringsfriheten»; «Jonas Gahr Støre truer norske verdier»; «Jonas Gahr Støre vil være en katastrofe for landet».

Dette er nye toner i norsk politikk. Og de er urovekkende. Ikke minst fordi de inngår i en større melodi. Samme tirsdag uttalte Donald Trump at «Demokratenes hovedprioritet er å beskytte kriminelle – ikke landets beste («The Democrats priority is to protect criminals, not to do what’s right for our country»). Bytt ut «Demokratene» med «Arbeiderpartiet»; og «kriminelle» med «terrorister», og du har Listhaugs famøse facebook-innlegg opp av dage.

Så vil noen innvende: Politikk er spissformuleringens kunst. Sleivspark må påregnes. Dette går seg til!


Årelating av demokratiet. Og kan hende har de rett. Men jeg er ikke lenger så sikker. Som tidligere statssekretær Kjetil Raknes skrev i Dagbladet for to dager siden: «Forrige uke var det noe som brast i norsk demokrati.» Og nettopp derfor finner jeg ingen grunn til å glede meg over at Listhaug går av som justisminister eller at Espen Teigen må finne seg noe annet å gjøre enn å bestyre facebook-kontoen hennes. Problemene stikker dypere enn som så. Det var aldri Listhaug og Teigen som var problemet, men det de er et symptom på.

Tidligere i år ga Steven Levitsky og Daniel Ziblatt ut boken «How Democracies Die». Det liberale demokratiet forsvinner ikke i et smell, men i et klynk, konkluderer de. (Raknes skriver mer om den samme boken.) Nedbrytingen er så unnselig og ikke-spektakulær at ingen merker noe før det er for sent. Litt som frosken som ikke merker at den blir kokt, fordi oppvarmingen skjer så sakte.

De første tegnene på demokratiets ende er derfor små og tilforlatelige: tendensiøse gjengivelser av motparten, tilsidesetting av standarder for anstendighet, motdebattanter som frarøves sine edle hensikter, stortingskolleger som slutter å dele taxi.

 

Etsende syre. Høres det kjent ut? Slik beredes grunnen for en uforsonlig kulturkrig som sakte, men sikkert etser ned den tilliten som våre demokratiske institusjoner til syvende og sist hviler på. Igjen kan USA tjene som eksempel: Ifølge en Pew-undersøkelse, gjengitt av Civitas Bård Larsen i VG (28.11.17), mener nesten halvparten av republikanske og demokratiske velgere at den andre parten utgjør en fare for nasjonen. Forskerne kaller det «affektiv polarisering», og den gir seg utslag på de forskjelligste vis: Er det greit å bestille rørleggertjenester fra en Trump-tilhenger? Burde vi ikke heller finne en som stemte på Hillary? Og kan vi handle blomster hos hun som er abortmotstander?

Slik lammes både politikken og sivilsamfunnet av en syre som eter seg hele veien inn til det aller helligste, som i amerikansk sammenheng vil si familien. Ifølge den samme Pew-undersøkelsen sier en tredjedel av demokratene og rundt halvparten av republikanerne at de vil bli «svært opprørt» dersom sønnen eller datteren deres giftet seg med en fra «motsatt side».

Dette er enden på visa når politiske uenigheter blåses opp til apokalyptiske oppgjør mellom godt og ondt.


Bunnen faller ut. Den amerikanske polariseringen er således et varsku til oss her hjemme. Bunnen kan falle ut. Samme tendens ser vi i Europa, der autoritære krefter er på fremmarsj og den politiske debatten bringes til kokepunktet.

En utvikling som ikke kan ses uavhengig av sosiale medier, som gjør at tidligere oppfatninger om roller og representasjon – ja, kort og godt hva vi kan tillate oss å si til hverandre – gjennomgår en radikal forvandling. Før vi vet ordet av det er vi alle polemikere i en kulturkrig det er vanskelig å se enden på.

I dette ligger det en appell til oss alle om igjen å legge vinn på det norske tillitssamfunnet. Det er altfor dyrebart til å miste.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

146 innlegg  20127 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

En katastrofe. Listhaugs avskjedstale, som begynte med en henvisning til all ondskapen hun hadde bevitnet den siste uken, representerer sånn sett noe helt nytt. Når hun advarer mot Jonas Gahr Støre, er det ikke metodene hans hun advarer mot. Det hun advarer mot er målet hans: «Jonas Gahr Støre har tydeligvis til hensikt å kneble ytringsfriheten»; «Jonas Gahr Støre truer norske verdier»; «Jonas Gahr Støre vil være en katastrofe for landet».

Dette er nye toner i norsk politikk. Og de er urovekkende. Ikke minst fordi de inngår i en større melodi.

Den tonen vi har erfart i hele det politiske bildet de siste to ukene har i flere år vært tilstede her på VD. Her er det mange ekstremister som er mer rett frem og enda mer ekstreme enn den avgåtte statsråden. Noen har forsvunnet, eller blitt forsvunnet, og det har bedret klimaet. Likevel opplever jeg mange ganger VD som en slags religiøs hjemmeside for en fotballklubb. I disse ukene har den samme kulturen kommet helt frem til Stortingets talerstol og eksponert seg på Facebook som en del av det politiske ordskiftet. Det er beklagelig at det skal være slik for det er ikke bærekraftig som demokratisk kraft at man diskuterer på den måten. Jeg vet ikke veien ut av dette annet enn at opplysningsnivået og toleransen oppøves slik at man beveger seg bort fra de underliggende strømmene som bør skremme vannet av selv de mest hardføre. Vi må beskikke boet, først og fremst i kjelleren hvor det står dårligst til, så vil vi sikkert få skikk på resten. Men de siste to ukene har som du sier mange skremmende sider i seg. 

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

205 innlegg  2385 kommentarer

Ja, kven er det å laste; kven byrja?

Publisert 5 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
En katastrofe. Listhaugs avskjedstale, som begynte med en henvisning til all ondskapen hun hadde bevitnet den siste uken, representerer sånn sett noe helt nytt. Når hun advarer mot Jonas Gahr Støre, er det ikke metodene hans hun advarer mot. Det hun advarer mot er målet hans: «Jonas Gahr Støre har tydeligvis til hensikt å kneble ytringsfriheten»; «Jonas Gahr Støre truer norske verdier»; «Jonas Gahr Støre vil være en katastrofe for landet».

Frp har vore som ein pariakaste i politikken i mange år. Det finst knapt det nedsetjande, foraktelege, grove og vulgære uttrykk som ikkje har vore brukt til å karakterisere politikarane deira, både frå media og medpolitikarane si side. 

Når det gjeld Sylvi Listhaug sjølv, er det nok å høyre på korleis talsmennene for dei andre partia omtalte henne i Stortinget dagen før. Det var jammen ikkje tillitsvekkjande. Eg har i eige innlegg skrive litt om Hareide, men resten av dei var ikkje snauare. Kanskje ein doktor i teologi gjev beste analysen, sjå https://www.document.no/2018/03/22/sylvi-listhaug-fra-tiltalt-til-synderinne/

20 liker  
Svar
Kommentar #3

Gjermund Frøland

10 innlegg  6389 kommentarer

Påstandene er der, men sitatene mangler.

Publisert 5 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Når det gjeld Sylvi Listhaug sjølv, er det nok å høyre på korleis talsmennene for dei andre partia omtalte henne i Stortinget dagen før. Det var jammen ikkje tillitsvekkjande.

Både før, under og etter statsrådskrisen har Sylvi Listhaug vært i en særstilling blant toppolitikerne når det gjelder retorikk som går rett hjem hos dem som ser verden i svart/hvitt. 

De som er uenige med Listhaug, bringer "ondskap". 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Per Steinar Runde

205 innlegg  2385 kommentarer

Støre starta skuldingane

Publisert 5 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Når hun advarer mot Jonas Gahr Støre, er det ikke metodene hans hun advarer mot. Det hun advarer mot er målet hans: «Jonas Gahr Støre har tydeligvis til hensikt å kneble ytringsfriheten»; «Jonas Gahr Støre truer norske verdier»; «Jonas Gahr Støre vil være en katastrofe for landet».

Støre kom først med denne skuldinga: 

"En justisminister som bevisst nører opp under det hatet som tok så mange liv 22. juli." 

Handlar ikkje det også om intensjon? Og ABB er middelet Støre tydeleg brukar i eksemplet over til kneblinga, sjå også:

https://www.document.no/2018/03/22/breiviks-seier/

21 liker  
Svar
Kommentar #5

Håvard Nyhus

115 innlegg  96 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Støre kom først med denne skuldinga: 

"En justisminister som bevisst nører opp under det hatet som tok så mange liv 22. juli." 

Handlar ikkje det også om intensjon?

Jo, jeg er avgjort kritisk til den kommentaren og. Her uttaler Støre seg om noe han ikke har innsyn til (Listhaugs hjerte/intensjon). Den kom imidlertid ikke "først", men som en respons.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

146 innlegg  20127 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Støre kom først med denne skuldinga: 

Altså. dette er et blame-game. Selv om den ene ikke eksplisitt sa et bestemt ord, kan man ikke hindre at den andre assosierer dit, og i politisk retorikk er det et poeng å nevne noe for å fremkalle en respons hos motparten. Etterpå kan motparten benekte at det er slik og avklare situasjonen. I det aktuelle tilfellet skjedde ikke dette. I tiden som fulgte ble dette klarere og klarere inntil klimaks. 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Per Steinar Runde

205 innlegg  2385 kommentarer

Respons på kva?

Publisert 5 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Her uttaler Støre seg om noe han ikke har innsyn til (Listhaugs hjerte/intensjon). Den kom imidlertid ikke "først", men som en respons.

Nyhus siterer Listhaug ufullstendig og misvisande. Ho skreiv ikkje: «Jonas Gahr Støre har tydeligvis til hensikt å kneble ytringsfriheten», som gjeld generelt, men derimot

"Jeg  har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas  Gahr  Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som  er  noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid." 

Dette var ein kommentar til det Støre sa på landsmøtet veka før, og spesielt kva konsekvensar utsegna hans (sjå under) kunne få for ytringsfridomen på dette særskilde området. 

Når det gjaldt kva som kom først og sist av dei to utsegnene eg samanlikna, så kom Støre med si på Ap sitt landsmøte 13. mars:

"En justisminister som bevisst, kalkulert nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli".

Først ei veke seinare, 20. mars kl 08, vart andre avsnitt ovanfor posta på Listhaugs FB-side.

No meiner kanskje Nyhus at Listhaug starta med FB-innlegget frå 9. mars. Men ordlyden i dette var følgjande, som ingen medier har publisert, så vidt eg kan sjå:

"Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og  terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terrorister kan vi ikke sitte og toe hendene våre." 

Dette er heilt klart ein kommentar til Kommunal- og forvaltningskomiteen si innstilling frå dagen før. Sjølv ikkje illustrasjonen, eit bilde av IS-krigarar med spissformuleringa "Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn borgernes sikkerhet",  gjev grunnlag for å gjere det til ei sak om 22. juli. 

Men Arbeidarpartiets hardkøyr mot Listhaug starta lenge før dette, slik Kaj Skagen skreiv i Dag og Tid alt 26. februar 2016: https://www.dagogtid.no/trollkvinna-og-dei-gode-hjelparane/

Der skreiv han m.a.

"Listhaug sjølv tok opp att at gullstolen handla om integreringa, ikkje  flukta, men det hjelpte ikkje. «Vi kan faen ikke holde på sånn som nå»,  utbraut tidlegare miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i Dagbladet 23.  januar. «At Listhaug kommer med uttalelser som at asylsøkere ikke skal  bæres inn på gullstol, går ikke an når drukna små­unger flyter rundt i  Middelhavet», sa Berntsen. På NRK.no 11. februar fullførde Helga  Pedersen denne omdefineringa av List­haugs gull­stol med å seia rett ut:  «I List­haugs verden blir en overfylt gummiflåte over Middelhavet til  en gullstol inn i Norge.»
Alle må ha visst at innvandringsministeren hadde nytta om­­grepet  «gullstol» om ein integreringspolitikk som ikkje set krav om  eigeninnsats; men alle lest som om det var flukta over Middelhavet ho  hadde tenkt på. Dermed fekk ein stadfest at «Sylvi Listhaug» var nett så  antihumanistisk som Stålsett hadde hevda."

Slik hets på falskt grunnlag var såvisst ikkje Ap åleine om; også Vårt Land og ei rekkje andre aviser og politikarar har bidratt i stor grad.




17 liker  
Svar
Kommentar #8

Knut Nielsen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Håvard Nyhus: De første tegnene på demokratiets ende er små og tilforlatelige. Desto større grunn til å ta dem på alvor.

 

Listhaug brukte sin ytringsfrihet.  Hun ønsket å  ta ut fremmedkrigernes pass. Hun ville ikke ha dem i Norge. Men det ville Arbeiderpartiet gjerne.

Så svarte Listhaug på Facebook: Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn borgernes sikkerhet", 

Ingenting i den sammenheng og på den tiden ga grunnlag for å gjøre det til ei sak om 22. juli.

Ytringsfrihet gjelder for alle, men tydeligvis ikke for Listhaug.  At hun har unnskyldt seg for noe, hun ikke bør si unnskyld for, hjelper hende ikke.

Det norske meningsdiktatur har med ikke-demokratiske midler veltet  en demokratisk valgt minister.

Listhaug har sin ytringsfrihet, men hun må da ikke si sådan noe om Arbeiderpartiet, så får hun sosialister, kristne verdikjempere og konservative mot seg.

 

10 liker  
Svar
Kommentar #9

Hallvard Jørgensen

62 innlegg  1417 kommentarer

Kan politikarar vere sårbare?

Publisert 5 måneder siden

Eg er def. samd i at Listhaugs uttalingar i det siste har vore ekstreme. Eg vart ganske overraska då ho byrja å tale om at Krf "manglar ryggrad", at ho er usamd med Støre i "alt", at ei regjering med Støre ville vere ei "katastrofe", at Stortinget er som ein barnehage og ho er som den vaksne etc. Det er ein grov og oppildnande polemikk. Eg får kjensla av at det her er ting som har bygd seg opp over lang tid, som no kjem som ei flodbylgje. 


Eg tenker på det sårbare i å vere politikar. Det var tydeleg at det langt på veg var frykt og angst som prega Ap då dei reagerte på Listhaugs FB-post. Dei var (med mykje god grunn) redde for kva som ville skje om store folkemasser ser dei som forrædarar, vernarar av terroristar. Men det synest vanskeleg å vere såpass sårbar, og seie rett ut: "Denne posten gjer at eg kjenner meg redd og utrygg." 

Same med dei mange som støttar Listhaug. Det er ofte frykt og angst som ligg til grunn. Frykt for at muslimane skal overta, frykt for å miste kjent og trygg norsk kultur. Og kjensler av avmakt. Sameleis er det mange som snakkar om "hatet" og "sinnet" mot Ap. Men kjenslene og sårbarheita er borte. Det som kjem fram, er sterke påstandar om "ragnarok", om "forræderi", om "vondskap", "sentimentalitet" etc. 

Dagsnytt 18-sendinga med Trædal og co, viste også sterke kjensleutbrot. Kva dreide kjenslene seg om, og kva låg til grunn for dei? 

Osb. 


Men i det politiske miljøet, og i det offentlege ordskiftet, er kjensler ofte ikkje gangbar mynt. Både fordi vi lever i ein vestleg-rasjonell kultur, som vektlegg argument, og som ikkje gjev så mykje verdi til kjensler. Og fordi det å snakke om sine kjensler, gjer ein sårbar. Men politisk diskusjon er svært ofte dominert av "eg har rett, du har feil". Eg fylgjer med på Dagsnytt 18 og politisk kvarter, og blir slått av dette, gong på gong. Ein høyrer nær sagt aldri ein politikar seie "eg tok feil", eller "eg er usikker." Oftast dreier det seg om å seie noko "pinleg rett", for å unngå at programleiaren seinare konfronterer ein. "Men DU sa... Kva meinte du med DET?"


Uansett, takk for innlegget ovanfor. Dette blir veldig viktig tematikk framover, meiner eg. 

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Rune Holt

9 innlegg  11016 kommentarer

Feil på feil.

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Altså. dette er et blame-game. Selv om den ene ikke eksplisitt sa et bestemt ord, kan man ikke hindre at den andre assosierer dit, og i politisk retorikk er det et poeng å nevne noe for å fremkalle en respons hos motparten. Etterpå kan motparten benekte at det er slik og avklare situasjonen. I det aktuelle tilfellet skjedde ikke dette. I tiden som fulgte ble dette klarere og klarere inntil klimaks. 

Denne forklaringen går ikke inn samme hvor mange ganger den blir forklart ser det ut til.: Les :  Listhaug sa ikke noe om Utøya.Støre koblet det uansett til Utøya for å bruke det mot Listhaug.
AT Støre gjorde dette er ikke Listhaugs skyld.
Dette BLE avklart et utall ganger,og Listhaug ba til og med om unnskyldning for AT Støre ble krenket.....selv om dette var noe han fant på i politisk propagandahensikt..

Dette skjedde faktisk.


10 liker  
Svar
Kommentar #11

Njål Kristiansen

146 innlegg  20127 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Denne forklaringen går ikke inn samme hvor mange ganger den blir forklart

Jeg er helt enig med deg. Dog fra et annet utgangspunkt. Dette er nok viktigere for deg enn for meg. Men ha en god helg da!

Svar
Kommentar #12

Bjørn Blokhus

0 innlegg  853 kommentarer

Nye tider ?

Publisert 5 måneder siden

Vi börjar ana at vår vilsegång

är ënnu djupare än först vi trott

Harry Martinson, Aniara 13

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Tilltissamfunnet som gradvis forvitret pga Løgn- og Korrupsjonskultur.

Publisert 5 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
I dette ligger det en appell til oss alle om igjen å legge vinn på det norske tillitssamfunnet. Det er altfor dyrebart til å miste

Problemet kan ikke løses ved å fastlholde gamle tiders illusjoner.  Frosken er oppvarmet/kokt og merker i varierende grad realitetene der ute, 68-generasjonens opprør mot Sannhet som indre standard overfor Gud, er byttet ut med relativisme som tillater det meste.  
- Bortsett fra at mennesker kaller en spade for en spade i Sannhets Navn.

Tillitskulturern var en gang men er realistisk sett ikke mer. <Annet enn i illusjonenes verden.
Vi som nasjon er "blitt som alle andre".  Det er like greit å adressere utviklingen fremfor å late som at alt er som det var.  Mennesker er syndere.  Bottom line.
Og det startet ikke med Sylvis facebookinnlegg.

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
14 minutter siden / 14556 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
20 minutter siden / 1144 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
24 minutter siden / 1144 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2286 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Gud i matematikken - Del V av ?
rundt 1 time siden / 178 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14556 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2286 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 1 time siden / 2286 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 1 time siden / 1144 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 2 timer siden / 1144 visninger
Sveinung Svendsen kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
rundt 2 timer siden / 1828 visninger
Les flere