Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Faderens lidelse

Er det bare Sønnen som lider i påskens drama?

Publisert: 23. mar 2018 / 2204 visninger.

Det er mørkt inne i Getsemanekirken i Jerusalem. Mørkt som det var den natten da Jesus fra Nasaret kjempet med oppgaven som lå foran ham. Med blå vegger og vinduer som slipper fiolett lys inn, har arkitekten Barluzzi gitt oss et nattens rom til å leve oss inn i det som en gang skjedde her - og som fortsatt skjer igjen og igjen.
Fortvilelsen over en framtid som bare ksynes å love smerte og brutte relasjoner. Frykten for utslettelsen, for nederlaget, for ydmykelsen. Det er noen som opplever det i dag. Det er noen som kommer til å få en slik natt i natten som kommer.
I detter rommer kjenner jeg smerten, den dype fortvilelsen, som jeg har kjent, og som jeg vet om andre som kjenner nettopp nå. Den dirrer i rommet, den presser på som uforløst gråt, som skjelvende angst. Dette kjenner vi. Dette er en del av våre liv.

Presset ned. Men for ham var det kanskje noe mer? Han ble ikke bare rammet av sin egen tragedie. All ondskap, all urettferdighet, all smålighet, all feighet, all grådighet, alle overgrep i verden - alt dette skulle han bære. Han skulle presses ned av byrden av alt vi mennesker har gjort mot hverandre. Hvordan er det mulig?
Dette er hva vi forsøker å fange i teorier om forsoningen. Men teorier kan aldri gå opp, aldri dekke hva dette handler om. Ordene blir så tørre, så harde, ja, så uforsonlige. Guds vrede og straff, ja, vi kjenner til vrede og straff. Det er slikt vi kan. Det er slikt vi mennesker driver med. Men er Gud slik?

Tungt menneske. Hva med et ord som solidaritet? Jesus gjør seg til ett med vår virkelighet, med all den forferdelse vi har skapt, og gjør den til sin. Han velger det selv, det blir ikke tvunget på ham. Det er vi som tynger ham ned.
«Man har presset meg som en frukt, og mennesket som jeg bærer på ryggen, er for tungt». Dette er hva Paul Claudel legger Jesus i munnen i boken «Korsets vei» - meditasjoner over stasjonene på Via Dolorosa.
Hva med et ord som kjærlighet? Er det ikke den som får ham til å gå inn i vår lidelse, bli ett med den? Er det ikke den som driver ham inn i mørke og fortvilelse - ut i selve gudsfraværet?

Faderens vilje. Utenfor kirken ser jeg opp på fasaden. Der er igjen Sønnen avbildet, nå idet kampen i Getsemanehagen er over og han har tatt sitt valg. Ansiktet er avklart, løftet mot himmelen, men likevel speiler smerten seg i det. «Ikke som jeg vil, men som du vil». Faderens vilje. Hvordan er den?
Da er det jeg ser Faderen. Han er avbildet over Jesus, han ser ned på Sønnen. Det er ikke vrede jeg ser i ansiktet, det er ikke dom. Dette er en far som lider.
Hendene hans er strakt fram, som en velsignelse, men er det ikke også i avmakt? Han kan ikke gjøre noe. Denne kampen må Sønnen kjempe alene. Faderen kan bare se på, i fortvilelse, i medlidelse - men han kan ikke kjempe kampen for Sønnen.

Barnas kamp. Dette kjenner vi også, vi som er foreldre. Sønnen eller datteren som kjemper sitt livs kamp, og vi vet at de er nødt til å kjempe seg gjennom den selv. Vi kan ikke kjempe den for dem, selv om vi aldri så gjerne ville. For om de ikke kjemper selv, kan de heller ikke vinne.
Som jeg skulle ønske at jeg kunne overta, at smerten kunne ramme meg, slik at de kunne slippe. Ja, smerten får jeg, medlidelsen er der. Men jeg kan ikke gjøre noe. Jeg er maktesløs. Det er smerten ved å være far.

Lidende Gud. Og slik ser jeg ham, Faderen på fasaden av Getsemanekirken. Dette er ikke den allmektige dømmende og straffende Gud. Dette er den avmektige, lidende og straffede Gud - rammet av alt det hans barn har stelt i stand med hverandre og hans skaperverk.
Og derfor lar han sønnen kjempe vår kamp, bære vår skam, vår skyld. Hvordan det er mulig, er fortsatt et mysterium for meg. Men det bringer Gud nær. Han er ikke ufølsom for alt det onde og nedrige, alt det skammelige og smålige vi finner på.
Derfor merker jeg også et sinne. Også dette kan en far kjenne på - det hjelpeløse sinnet over at barnet rammes, over urettferdigheten i at det skal gå ut over dem. Slik tror jeg også Gud opplever det. Når han ser Sønnen lide uskyldig, må sinnet stige i ham. Samtidig er det sinnet på vegne av alle offer, som Jesus nå representerer.

Trøsteren. «Se det menneske». Der han står i spottens purpurkappe med tornekronen, klar til å la korset legges på skuldrene, er han en av oss. Og nettopp derfor er han den store trøsteren. Han vet hvordan det er. Han bærer vår byrde. Han bærer oss.

12 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Takk Rimehaug, takk !

2 liker  
Kommentar #2

Joanna Bjerga

24 innlegg  74 kommentarer

Jeg står helt forundret

Publisert 9 måneder siden

Takk for en vakker tekst Erling. Den fikk meg til å tenke på denne nattverdssalmen som jeg er utrolig glad i:


"Jeg står helt forundret, på grunn av den kjærlighet,
som Jesus meg tilbyr tross all min uverdighet. 

Jeg skjelver ved tanken på at han led korsets død,
og for mine synder led all verdens spott og nød.

Jeg undrer på hvorfor han kom fra sin trone ned,
og tilbød meg frihet og frelse og evig fred.

At han ville ofre på meg av sin kjærlighet,
så jeg kunne frydes og gledes i evighet.

Hans blødende hender vil utslette all min gjeld.
Hvis jeg meg omvender, jeg slipper å lide selv. 

For dette jeg lover og priser hans store navn,
inntil jeg kan hvile i himmelens trygge havn. 

Å, hvilken glede stor, han skjenker den som tror,
og trofast er på jord. 

Å, hvilken glede stor, for hver sjel som tror!"

(Tekst av Charles H. Gabriel)



4 liker  
Kommentar #3

Robin Tande

15 innlegg  3738 kommentarer

Mitt paradoksbelastede påskemysterium.

Publisert 9 måneder siden

Stadig flere teologer står fram med en mer forståelig teologi, vekk fra læren om sortering til fortapelse.

En ikke-troende som meg finner heller ikke læren om «frelsesverket» særlig lett å forstå.

En allmektig og kjærlig Gud og fader som både helbreder og tar bort smerter. Hvor mye smerte lot han sitt «dyrebareste og kjæreste» føle?

Johannes 10. 30 jeg og Faderen, vi er ett.

Wikipedia:

Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

I henhold til dette sa altså Jesus mer eller mindre til seg selv: Min gud min gud hvorfor har du forlatt meg?

«Han ga sitt eget liv» --  Men etter tre dager i helvete for han opp til sitt evige liv i himmelen. 

Han sonet våre synder» heter det. Det må da bety at vi kan synde uten noen begrensende motivasjon, hvis vi bare klarer å tro at han led. Å la være å synde  kan ikke gi noe tilbakevirkende lindring.

God påske!  

2 liker  
Kommentar #4

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

Guds vrede - og Guds kjærlighet

Publisert 9 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Guds vrede og straff, ja, vi kjenner til vrede og straff. Det er slikt vi kan. Det er slikt vi mennesker driver med. Men er Gud slik?

"Men er Gud slik?" Det virker som dette er ment som et retorisk spørsmål med "nei" som forventet svar?  Men saken er at ifølge Bibelen er den hellige og rettferdige Gud vred på all synd og ondskap, og straffer slikt. Dette er bare ikke mulig å komme bort fra.  (Når vi mennesker "driver med" vrede og straff, kan det ofte skyldes synden i oss, og er da noe kritikkverdig, det er sant. Men dette faller jo i en annen kategori enn Herren Guds vrede og straff.) 

Dette er lovens budskap - hva Gud krever av oss i sine bud, og at han er vred på og straffer dem som bryter mot dem. 

Men er Gud bare slik? Nei, han er også full av miskunn, kjærlighet og nåde! Han vil gjerne tilgi oss, frelse oss fra synden og døden. Dette er evangeliets budskap. (Og dette budskapet finner vi både i GT og NT, det samme er tilfellet med lovens budskap.) 

Disse to budskapene og sidene av Gud får vi mennesker ikke til å gå i hop. Vi synes at de generelt motsier hverandre totalt. 

Men på Golgata og Jesu kors går de i hop! Der ser vi løsningen, der spilles begge deler ut, samtidig. Guds rettferdige vrede over verdens synd kommer til uttrykk: Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.  Han (Messias) ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder (Jesaja 53,5-6). "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" utbrøt Jesus der han hang på korset. Den uskyldige var blitt "gjort til synd" for oss, av Gud (2 Kor 5,21); stedfortrederen vår ga seg selv som løsepenge for oss. Samtidig ser vi på korset Guds store kjærlighet komme til uttrykk: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere … Mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død» (Romerne 5,8.10). 

Det du gjerne vil ha fram, at Faderen har stor medlidenhet med sin elskede Sønn der han lider (ofrer seg frivillig), er jo ikke unaturlig å tenke seg. Det er slik du ser ham, på fasaden av kirken i Jerusalem. Men derfra, å prøve å komme bort fra at Gud straffer og er vred på synden - i Kristus på Golgata, dette er meget problematisk, om vi legger Bibelen til grunn. "Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet" (Jes 53,5). Øverstepresten Kaifas sa:  "... Det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne." (Han "talte profetisk om at Jesus skulle dø for folket") (Joh 11,49-51).

God påske!

 

Kommentar #5

Erling Rimehaug

586 innlegg  622 kommentarer

Syndens konsekvens

Publisert 9 måneder siden

Jeg tror at Gud er sint på synden og at synden har konsekvense, men at Jesus bar dem for oss. Jeg prøver ikke å komme vekk fra det, men å forstå litt av hva det innebærer for Gud.

1 liker  
Kommentar #6

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

35 innlegg  570 kommentarer

Faderens medlidelse gjennom tidsaldrene

Publisert 9 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Samtidig er det sinnet på vegne av alle offer, som Jesus nå representerer.

Gud dømmer verden også for/på vegne av alle som er offer.  Han er Rettferdighet. Han er Sannhet. Han er Nåde for den som erkjenner, angrer og ber om tilgivelse og omvender seg.  
Han er Dommer og dømmer til død der mennesker har ubotferdige hjerter og ikke vil.

1 liker  

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 1 time siden / 45 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 54 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 41 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 36 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 18 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 82 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 5 timer siden / 198 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76907 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43284 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34714 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27693 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22369 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19980 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18974 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 82 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 5 timer siden / 63 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 5 timer siden / 79 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 5 timer siden / 72 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 5 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 164 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 341 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 156 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 1 time siden / 45 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 54 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 41 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 36 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 18 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 82 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 5 timer siden / 198 visninger
Les flere